ragwo skrev:
CavaleraRules, hvordan er Hegel og Strauss sammen?
Hei!
Beklager at denne har blitt liggende ubesvart.
Sammenligningsgrunnlaget mitt er tynt, siden jeg byttet bosted og forsterker samtidig.
Min første effekt med disse var Vincent SP-331. Jeg byttet deretter til Rotel RB-1090. De var ikke så forskjellige. Litt mer autoritet og skyv fra Rotelen. Men den likte tydeligvis ikke impedanskurven og gav opp flere ganger. Deretter ble det H200 mens jeg ventet på å flytte inn her.
Da jeg kom inn her ble jeg forbauset over klangen i rommet. Har senere dempet naturlig med tepper, gardiner osv. men har valgt å dempe diskantene med bryterne bak. Det kan bli litt mye på innspillinger som har mye helt i toppen. Det jeg savnet en stund var åpenhet i mellomtone. Det låt litt innestengt. Lyse vokaler ble litt boksete mens mørke var knall. Hegelen tilførte mer åpenhet, men jeg måtte vinkle høyttalerne rett mot meg før den åpnet. Hegelen har også god kontroll og bra med skyv, mer enn de andre. Oppleves kraftigere enn de andre 2 jeg hadde.
Det jeg enda savner er litt mer trøkk i øvre bass (stortromme) og noe demping i rommet, kanskje også litt mer "smell/rasp" i mellomtone. Mulig jeg bytter høyttalere pga. romstørrelse, både plassmessig/estetisk og lydmessig.
Lyden nå "feiter" opp gamle innspillinger som jeg tidligere ikke syntes noe særlig om. Det liker jeg godt (eks. Zeppelin, Sabbath, Beatles).
På moderne komprimerte innspillinger kan det bli litt "glass", men det vi før kalte "spissing" er det ikke.
Det som gjør det vanskelig å bytte er de tingene disse gjør så bra. Rask bass som samtidig er litt rundt og feit og veldig naturlig, men tunet litt lavt i frekvens. Meget naturlig mellomtone til mørk vokal og f. eks. klassisk (film og filmmusikk er konge). Jeg er redd for å savne de egenskapene og ved skifte blir det nedgradering (lik eller lavere pris).
Lyd er vanskleig å beskrive, men håper det gir noe mening.
