Hva er du mest stolt av når det gjelder ditt eget anlegg?
- Trådstarter Gilmour
- Startdato
Særs godt fornøyd med at som samler av gammelt norsk audiomateriell,så kan jeg bruke noe av samlingen til å bevise at lyd generellt dessverre IKKE har blitt bedre. Vel-god lyd har aldri kunnet anskaffes så billig som nå,men hva betyr det; så lenge de langt fleste av de som skal bære kunnskapen videre,har som sitt best lydgivende redskap,en Ipod,el lign! I og med.samlingen, så står det hele tiden et fullblods Tandberg 3000 anlegg her,og de "litt" yngre som hører det er ganske forbauset! - Over hvor bra lyd det kan finnes i slike dinosauristiske saker.. Bare såå synd at det ikke kan bæres rundt overalt!
Nå finnes det mye som er minst like bra,og bedre,om man vil betale for det.Det er ikke det!
Men,bortsett fra at jeg er strålende fornøyd med gammel Tandberg ( 2 stk brokoplede 3026A eff,3028A pre,TL-SM (høytt),så lurer jeg litt på hvordan dette skal gå med tiden.
Nå finnes det mye som er minst like bra,og bedre,om man vil betale for det.Det er ikke det!
Men,bortsett fra at jeg er strålende fornøyd med gammel Tandberg ( 2 stk brokoplede 3026A eff,3028A pre,TL-SM (høytt),så lurer jeg litt på hvordan dette skal gå med tiden.
ulfsn skrev:
Du har nok et poeng når det gjelder hette -og luefolk og deres definisjon på hva som er god nok lyd (gratis).
Men lydkvaliteten på komponentene har blitt dramatisk forbedret de siste 20 år. Det er det ingen tvil om. 20 år gammel hifi er stort sett huff huff, selv om det nok finnes ekstreme rigger som fremdeles låter bra.
Aldri sett denne tråden før, men overskriften skulle vel si det meste...
Det jeg er mest stolt av med eget anlegg, er at jeg ikke orker å se etter den minste fiseting som kanskje ville ha forbedret anlegget noen få prosent!
Jeg har hva jeg har, og nyter musikken, ikke den evige søken etter "feil"!
Been there, done that!
Det jeg er mest stolt av med eget anlegg, er at jeg ikke orker å se etter den minste fiseting som kanskje ville ha forbedret anlegget noen få prosent!
Jeg har hva jeg har, og nyter musikken, ikke den evige søken etter "feil"!
Been there, done that!
Drar opp denne hyggelige tråden igjen, etter et par dager med heftig og tildels usaklig kabeldebatt 
Cambridge 751 BD spiller. Trenger jeg si mer? For et bilde denne spilleren gir, og for en lyd, samme hva slags plater du forer den med.Selve definisjonen på eierglede! I am in loooovee:mrgreen:
Cambridge 751 BD spiller. Trenger jeg si mer? For et bilde denne spilleren gir, og for en lyd, samme hva slags plater du forer den med.Selve definisjonen på eierglede! I am in loooovee:mrgreen:
Den spilleren er svært så kompetent med det den gjør, ja:mrgreen:Gilmour skrev:Drar opp denne hyggelige tråden igjen, etter et par dager med heftig og tildels usaklig kabeldebatt
Cambridge 751 BD spiller. Trenger jeg si mer? For et bilde denne spilleren gir, og for en lyd, samme hva slags plater du forer den med.Selve definisjonen på eierglede! I am in loooovee:mrgreen:
Spiller alle plater jeg kaster etter den.:-D
Er vel ikke akkurat stolt av anlegget men er fornøyd med kvaliteten på det og hva jeg har klart å bygge opp i løpet av kort tid med å kjøpe brukte komponenter. Er spesielt fornøyd med anskaffelsen og følelsen ved å få tak i Helicon 800mk2 til en særdeles overkommelig pris.
Flott initiativ og hyggelig tråd! :-D
Jeg prioriterer vinylutgivelser - ikke kun av lydmessige årsaker, men også av andre estetiske grunner. Mange titler er opprinnelig utgitte som helstøpte verk, der visuelle, taktile og auditive virkemidler utgjør verkenes kunstneriske uttrykk. Musikkhistorien omfatter et eventyr av fine vinylutgivelser, og jeg er særlig glad i LP-formatet.
CD-utgivelser kommer på en solid andreplass på prioriteringslisten. Det finnes mange interessante titler som først ble utgitte som CD, evt. som både CD og vinyl. En god del CDer er helstøpte, originale utgivelser, men de kunstneriske virkemidlene skiller seg noe fra vinylens. Grunnen til at CD likevel stiller bak vinyl, på tross av at CD i og for seg kan være supert, er at jeg har funnet færre interessante utgivelser på CD enn hva jeg har funnet på vinyl. Dette har med både musikkhistoriske og personlige grunner å gjøre. CD er et yngre medium enn vinyl, både musikkhistorisk sett og i min personlige historie som musikkentusiast. Det finnes dessuten mange mislykkede oversettelser til CD fra opprinnelig vinyl, med simple nedskaleringer og fargefordreininger av bilder og tekst, samt hard komprimering og skjødesløs mastring av lydspor - rått og brutalt pakket inn i sprø og guffen plast. Slik mishandling av i utgangspunktet fine ting er mildt sagt ikke akkurat oppløftende, så en del investering av tid og penger gjør jeg for å skaffe meg vinyl i stedet for CD. Jeg er dog slett ikke ikke fanatisk og kompromissløs. Er den originale vinylen urimelig kostbar slår jeg meg midlertidig til tåls med en kjipere erstatning. Det samme gjelder for så vidt ulike pressinger og reutgivelser av vinyl.
På tredjeplass kommer utgivelser som er utgitte kun som digitale filer. Det vil si innspillinger som hverken er å få på vinyl eller CD. Det meste er rå konsertopptak som det fra kunstnerisk hold aldri har vært meningen å bearbeide noe videre. Disse konsertopptakene er i og for seg ikke så veldig viktige for meg. De fungerer snarere som en hjelp til utvidelse av horisonten, eller som et arkiv, men dette er likevel vesentlig mer interessant enn Spotify, YouTube og andre adresser på Internett hvor jeg kan finne tilfeldige og anonymt sammenraskede biblioteker av digitale filer.
På fjerdeplass kommer filmer på DVD. Jeg er bare sånn måtelig interessert i film på TV. Jeg foretrekker film på kino, men det er her oppgraderingsspøkelset lurer i bakgrunnen. En mer allsidig spiller med bedre bilde står øverst på ønskelisten.
På klar sisteplass kommer deformerte utgivelser, det vil si rippede musikkfiler og skannete/fotograferte covere av opprinnelig skikkelige utgivelser, som igjen vil si slike filer jeg finner på Internett (hovedsaklig Spotify og YouTube), eller som jeg har fått av familie og venner. Jeg er klar over at ripping og elendig coverreproduksjon har fint lite med hi-fi å gjøre, men det kan en gang iblant være kjekt å få en smakebit eller to av artister jeg er nysgjerrig på. Jeg har også rippet noen av mine egne CDer, men disse løsrevne filene hører jeg ikke over anlegget, men på reise en sjelden gang iblant.
Av det ovenstående følger at jeg setter størst pris på de egenskapene ved anlegget som gjør det mulig å spille av med brukbar lydkvalitet fra både vinyl, CD, harddisk og Internett. Jeg har vektet investeringene i forhold til de nevnte prioriteringene. Det vil si at jeg har brukt mer tid og penger på vinylriggen enn på CD/DAC-utstyret, som igjen brukes flittigere og er mer påkostet enn DVD-spilleren. Jeg har kun en Apple TV koblet til DAC som formidler fra harddisk og Internett, og som jeg altså benytter en sjelden gang iblant.
Når det gjelder lydkvalitet så er det, som flere andre her har trukket fram, allsidigheten jeg både har prioritert og setter størst pris på. Jeg er interessert i svært forskjellige sjangre, og jeg hører jevnlig med ulike volum til ulike tider av døgnet. Jeg er særlig fornøyd med at jeg kan få god innsikt i og sterke opplevelser av musikk selv på ganske lavt volum - noe som er viktig, siden jeg aldri har følt meg komfortabel med hodetelefoner. Vi har flere lytteposisjoner i stua som jeg deler med familien og venner på besøk. Vi setter derfor pris på vårt romslige og gjestfrie sweetspot. Både med hensyn til ulike volum og sweetspot har våre Dali høyttalere vist seg særdeles kompetente og vellykkede.
Anlegget vårt er funksjonelt, og hver for seg er komponentene utseendemessig helt ok, ja, platespilleren, en Rega P5, syns jeg til og med er stilig, men samlet sett ser det ut som hummer og kanari, eller kanskje helst et takras (jeg teller kjapt 12 ulike duppeditter i tillegg til kabler, rack, TV, harddisker og diverse trådløse enheter fra Apple). Jeg har ikke mye å være stolt over eller glad for der. Dette spiller liten rolle, siden dette rotet ikke bryr meg så mye, og jeg er velsignet med en vidunderlig og snill kone. Likevel, jeg kan forstå dem som setter pris på kompakte og elegante anlegg. Godt ingenørarbeid, industrielt design og stilig interiør kan være beundringsverdig nok, selv om jeg selv altså har prioritert musikk, det vil si; allsidighet, fleksibilitet og et utsøkt, velordnet platebibliotek på bekostning av minimalistisk innredning.
Jeg prioriterer vinylutgivelser - ikke kun av lydmessige årsaker, men også av andre estetiske grunner. Mange titler er opprinnelig utgitte som helstøpte verk, der visuelle, taktile og auditive virkemidler utgjør verkenes kunstneriske uttrykk. Musikkhistorien omfatter et eventyr av fine vinylutgivelser, og jeg er særlig glad i LP-formatet.
CD-utgivelser kommer på en solid andreplass på prioriteringslisten. Det finnes mange interessante titler som først ble utgitte som CD, evt. som både CD og vinyl. En god del CDer er helstøpte, originale utgivelser, men de kunstneriske virkemidlene skiller seg noe fra vinylens. Grunnen til at CD likevel stiller bak vinyl, på tross av at CD i og for seg kan være supert, er at jeg har funnet færre interessante utgivelser på CD enn hva jeg har funnet på vinyl. Dette har med både musikkhistoriske og personlige grunner å gjøre. CD er et yngre medium enn vinyl, både musikkhistorisk sett og i min personlige historie som musikkentusiast. Det finnes dessuten mange mislykkede oversettelser til CD fra opprinnelig vinyl, med simple nedskaleringer og fargefordreininger av bilder og tekst, samt hard komprimering og skjødesløs mastring av lydspor - rått og brutalt pakket inn i sprø og guffen plast. Slik mishandling av i utgangspunktet fine ting er mildt sagt ikke akkurat oppløftende, så en del investering av tid og penger gjør jeg for å skaffe meg vinyl i stedet for CD. Jeg er dog slett ikke ikke fanatisk og kompromissløs. Er den originale vinylen urimelig kostbar slår jeg meg midlertidig til tåls med en kjipere erstatning. Det samme gjelder for så vidt ulike pressinger og reutgivelser av vinyl.
På tredjeplass kommer utgivelser som er utgitte kun som digitale filer. Det vil si innspillinger som hverken er å få på vinyl eller CD. Det meste er rå konsertopptak som det fra kunstnerisk hold aldri har vært meningen å bearbeide noe videre. Disse konsertopptakene er i og for seg ikke så veldig viktige for meg. De fungerer snarere som en hjelp til utvidelse av horisonten, eller som et arkiv, men dette er likevel vesentlig mer interessant enn Spotify, YouTube og andre adresser på Internett hvor jeg kan finne tilfeldige og anonymt sammenraskede biblioteker av digitale filer.
På fjerdeplass kommer filmer på DVD. Jeg er bare sånn måtelig interessert i film på TV. Jeg foretrekker film på kino, men det er her oppgraderingsspøkelset lurer i bakgrunnen. En mer allsidig spiller med bedre bilde står øverst på ønskelisten.
På klar sisteplass kommer deformerte utgivelser, det vil si rippede musikkfiler og skannete/fotograferte covere av opprinnelig skikkelige utgivelser, som igjen vil si slike filer jeg finner på Internett (hovedsaklig Spotify og YouTube), eller som jeg har fått av familie og venner. Jeg er klar over at ripping og elendig coverreproduksjon har fint lite med hi-fi å gjøre, men det kan en gang iblant være kjekt å få en smakebit eller to av artister jeg er nysgjerrig på. Jeg har også rippet noen av mine egne CDer, men disse løsrevne filene hører jeg ikke over anlegget, men på reise en sjelden gang iblant.
Av det ovenstående følger at jeg setter størst pris på de egenskapene ved anlegget som gjør det mulig å spille av med brukbar lydkvalitet fra både vinyl, CD, harddisk og Internett. Jeg har vektet investeringene i forhold til de nevnte prioriteringene. Det vil si at jeg har brukt mer tid og penger på vinylriggen enn på CD/DAC-utstyret, som igjen brukes flittigere og er mer påkostet enn DVD-spilleren. Jeg har kun en Apple TV koblet til DAC som formidler fra harddisk og Internett, og som jeg altså benytter en sjelden gang iblant.
Når det gjelder lydkvalitet så er det, som flere andre her har trukket fram, allsidigheten jeg både har prioritert og setter størst pris på. Jeg er interessert i svært forskjellige sjangre, og jeg hører jevnlig med ulike volum til ulike tider av døgnet. Jeg er særlig fornøyd med at jeg kan få god innsikt i og sterke opplevelser av musikk selv på ganske lavt volum - noe som er viktig, siden jeg aldri har følt meg komfortabel med hodetelefoner. Vi har flere lytteposisjoner i stua som jeg deler med familien og venner på besøk. Vi setter derfor pris på vårt romslige og gjestfrie sweetspot. Både med hensyn til ulike volum og sweetspot har våre Dali høyttalere vist seg særdeles kompetente og vellykkede.
Anlegget vårt er funksjonelt, og hver for seg er komponentene utseendemessig helt ok, ja, platespilleren, en Rega P5, syns jeg til og med er stilig, men samlet sett ser det ut som hummer og kanari, eller kanskje helst et takras (jeg teller kjapt 12 ulike duppeditter i tillegg til kabler, rack, TV, harddisker og diverse trådløse enheter fra Apple). Jeg har ikke mye å være stolt over eller glad for der. Dette spiller liten rolle, siden dette rotet ikke bryr meg så mye, og jeg er velsignet med en vidunderlig og snill kone. Likevel, jeg kan forstå dem som setter pris på kompakte og elegante anlegg. Godt ingenørarbeid, industrielt design og stilig interiør kan være beundringsverdig nok, selv om jeg selv altså har prioritert musikk, det vil si; allsidighet, fleksibilitet og et utsøkt, velordnet platebibliotek på bekostning av minimalistisk innredning.
Alef skrev:
Takk det samme Alef! Jeg skulle ønske du skrev mer på AVforum enn du faktisk gjør, da dine reflekterende beskrivende og fortellende innlegg er en fornøyelse å lese. Du forhaster deg aldri, men legger tid og ekthet i innleggene dine, noe som jeg vil si nærmest er enestående i den grad du gjør. Kudos for det, virkelig! Føler det veldig mye på samme måte som deg vedrørende fysisk format, så akkuratt det setter jeg ekstra pris på å lese
Qrt skrev:
Tja, jeg syns utsagnet til en viss grad har noe ved seg
Utviklingen har vært enorm på ulike tekniske og teknologiske plattformer de siste årene, og iallfall hvis vi tenker de siste 30 årene. Tenker da ikke utelukkende på hifi (høyttalere,elektronikk), men også tv-spill konsoller, PC ,kompaktkameraer osv. Utviklingen går fremover, det har den også gjort på lydsiden naturligvis.Man finner sikkert mye spennende som er 30 år gammelt, spesielt om man er vintage interessert. Men det jeg personlig har hørt av komponenter/høyttalere som er fra for eks 80 tallet, har ikke vært veldig imponerende for å si det forsiktig.