Til dels uoffisiell test av B&W 802 Diamond VS Dali Helicon 800 MkII
For litt siden hadde jeg gleden av å ha ovenstående høyttalere i heimen for test og moro en langhelg. Riktig nok har Helicon800 MkII en mer permanent plassering her i hjemmekinoen, men å ha dem stående side om side med 802D gjorde saken hakket mer spesielt. Tenkte derfor det kunne være morsomt å legge ut noen ord om dette her på forumet
Utstyrsliste stereo-test
- Nad M2 stereo forsterker/DAC
- Nad M5 CD-spiller
- Sonos ZP80 sone-spiller og streaming-enhet
- Supra strømpadde
- VanDenHul MainStream strømkabler (x2)
- VanDenHul Revelation høyttalerkabler
- VanDenHul TheName signalkabler
- The First Ultimate mkII digital-kabel
Plassering
På forhånd visste jeg at plassering i dette rommet ville kunne by på problemer. Har tidligere slitt med CM9 og 804S, uten å komme helt i mål. I etterkant har det vist seg at det rett og slett var meg som var problemet. Jeg var for gjerrig på gulv-areal, og har derfor hatt bass-problemer med samtlige høyttalere jeg har hatt innom tidligere. Viste seg temmelig raskt at 802D gjerne kunne stå med tilnærmet lik avstand fra vegg som Helicon gjør i det daglige. Riktig nok måtte jeg dra de lenger ut til siden, og vinkle en del for å få kringlyd`s ”7 drum paces” (heter den det?) til å sitte. Tror jeg brukte ca 30 min på å finne en passende plassering. Uheldigvis var det vanskelig å sette opp begge høyttalerparene side om side og samtidig optimalt for begge. Når det ene paret satt perfekt, ble det andre paret i ”skyggen” eller for nært en vegg til å fungere optimalt. Måtte derfor merke av på gulvet hvor de forskjellige høyttalerne spilte best, og bytte om under mesteparten av testen.
Lyden
802D har vel stilt høyt på listen min over våte drømmer de siste 10 årene, så redselen var faktisk stor for at de skulle bli en skuffelse. Jeg hadde enorme forventninger før de i det hele tatt var kommet seg opp trappen, og samtidig rullet det et par spørsmål et sted i tankene. - Hva mer kan et høyttalerpar til 110k gjøre som ikke et par til 60k kan? – Er et slikt høyttalerpar virkelig verdt prisen? – Er rommet ”bra” nok til at dette vil fungere? Osv, osv . Dette var heldigvis en unødvendig bekymring. Etter alt plasserings-styret, merker jeg at B&W stiller med kvaliteter jeg ikke tidligere har fått frem på Helicon. Bassen sitter en del strammere (noe jeg egentlig ikke hadde forventet) og mellomtone/diskant er fremtredende på en helt annen måte enn hva jeg er vant med. En helt annen attack i denne regionen enn hva jeg har i Helicon. På et par låter kan jeg påstå at det var i meste laget. Men tipper det kunne vært rettet på med noen få akustiske tiltak. En av tingene jeg trodde jeg ville få med 802D kontra Helicon, var en mere temmet topp. Overraskende nok viste det seg at det ikke var slik i det hele tatt. Muligens stiller de på ca samme nivå. Man kan ense at diamant-diskanten stiller med andre egenskaper enn det doble diskant-patentet til Dali, men at den var hakket mere tilbakelent viste seg å kun være en fordom fra min side. Derfor endte jeg opp med å kjøre den samme egenkomponerte EQ jeg har laget til Dali`ene mine. På film da altså. Musikkmessig gikk det kun via Nad-pakken jeg hadde lånt meg for anledningen.
Om det skal være èn musikk-sjanger jeg bør dra frem i lyset for testens del, må det være Rock. Med stor R! Dette er noe 802D behersker milevis bedre enn Helicon. Det ligger en ro i lydbildet som er vanskelig å beskrive med ord. Jeg ender opp med å kjøre igjennom store deler av favoritt-musikken min i denne sjangeren i løpet av første kvelden (og etter hvert natten) jeg hadde disse drømme-høyttalerne tilstede. Man kan ha et vesentlig høyere lydvolum under lytting uten at lyden blir masete eller påtrengende. Selv på temmelig piggtrå-aktig musikk, er lydbildet ryddig og behagelig.
En av mine standard-tester på gode lyd-systemer er Andrea Bocelli`s Canto Della Terra. Ja, det er en opera. Men en praktfull fremføring av sådan. Er anlegget godt nok, frembringer denne herlige låta en behagelig grøsning i kroppen i siste akt. Et kor kommer inn fra ingensteds, og blander seg med Bocelli`s varme stemme. Sammen skaper det et vanvittig intensitets-nivå, og nakke-hårene reiser seg, og stå-pelsen er et faktum. 802D var ikke noe unntak her!
Følgende artister ble også flittig brukt under testingen:
- Røyksopp
- Infected Mushroom
- Morcheeba
- Enya
- Rage Against The Machine
- Nils Lofgren
- Kari Bremnes
- osv
Hva med surround?
Utstyrsliste surround-oppsett
- Denon AVR 3806 surround-receiver
- Denon DVD2910 dvd-spiller
- Sony Playstation 3
- 3x Nad C275BEE effekt-forsterkere
- Dali C200M2 senter-høyttaler
- Dali Ikon Onwall MKII bak-høyttalere
- Dual Dali Ikon S12 bass-kasser
- Van Den Hul D352
- Van Den Hul Magnum
Som dere kan se på utstyrslisten stilte jeg med et par åpenlyse mangler under surround-testingen. C275 ampene til Nad er ikke akkurat laget for denne typen høyttalere. Det morsomme er hvor godt de sto seg under denne testen. Forventet muligens at de skulle gi seg under de drøyeste scenene, noe de absolutt ikke gjorde. På film vil jeg påstå at forskjellene var en god del mindre. Om prisdifferansen kan forsvares vil jeg ikke si med sikkerhet. Riktig nok stiller 802D med et vannvittig engasjement , og en spilleglede ut av milde xxxxx. Men mye av dette har jeg allerede på plass med Helicon-oppsettet mitt. Jeg sitter igjen i etterkant og lurer på hvor mye det ville gjort å ha 800-serie rund baut, samt stilt med et vesentlig kraftigere forsterkeri. Men dette får tiden vise, da en må jobbe litt med økonomien før dette skjer.
Konklusjon:
Til slutt her sitter jeg med et like sterkt ønske om oppgradering til 800-serie surround, om ikke sterkere. Mine ”redsler” om at det ikke kunne være noe særlig mere å hente (pga manglende gull-forgylling av ørene mine) er et saga blott, selv om rommet er på beskjedne 25 kvadrat. At 802D kun fungerer i større rom viste seg også å være en liten overdrivelse. Men at det er en høyttaler som ikke er laget for ”gutterommet” er nok temmelig korrekt. Noe prisen også understreker. Det store spørsmålet er muligens; Er de verdt prisen? Vanskelig å si noe spesifikt ja/nei her. Om jeg skal prøve å begi meg ut på et svar, vil jeg si noe slikt som: Er du en audiofil person av natur, og har hatt mange gode høyttalere/anlegg opp igjennom årene; så, ja. Definitivt. For hvermansen som ikke har hverken gull-ører eller en spesiell interesse for musikk/film; nei. Det finnes mange rimeligere høyttalere som også stiller høyt i kunst-kategorien (som også låter veldig bra) Eksempelvis fra Dali, Usher, Sonus Faber osv
Om mulig, en score fra 1-10: (hvor 10 er best)
802D
Lyd: 9
Utseendet: 9
Plasseringsvennlighet: 5
Helicon 800 MKII
Lyd: 8
Utseendet: 8
Plasseringsvennlighet: 6
Andre bilder:
For litt siden hadde jeg gleden av å ha ovenstående høyttalere i heimen for test og moro en langhelg. Riktig nok har Helicon800 MkII en mer permanent plassering her i hjemmekinoen, men å ha dem stående side om side med 802D gjorde saken hakket mer spesielt. Tenkte derfor det kunne være morsomt å legge ut noen ord om dette her på forumet
Utstyrsliste stereo-test
- Nad M2 stereo forsterker/DAC
- Nad M5 CD-spiller
- Sonos ZP80 sone-spiller og streaming-enhet
- Supra strømpadde
- VanDenHul MainStream strømkabler (x2)
- VanDenHul Revelation høyttalerkabler
- VanDenHul TheName signalkabler
- The First Ultimate mkII digital-kabel
Plassering
På forhånd visste jeg at plassering i dette rommet ville kunne by på problemer. Har tidligere slitt med CM9 og 804S, uten å komme helt i mål. I etterkant har det vist seg at det rett og slett var meg som var problemet. Jeg var for gjerrig på gulv-areal, og har derfor hatt bass-problemer med samtlige høyttalere jeg har hatt innom tidligere. Viste seg temmelig raskt at 802D gjerne kunne stå med tilnærmet lik avstand fra vegg som Helicon gjør i det daglige. Riktig nok måtte jeg dra de lenger ut til siden, og vinkle en del for å få kringlyd`s ”7 drum paces” (heter den det?) til å sitte. Tror jeg brukte ca 30 min på å finne en passende plassering. Uheldigvis var det vanskelig å sette opp begge høyttalerparene side om side og samtidig optimalt for begge. Når det ene paret satt perfekt, ble det andre paret i ”skyggen” eller for nært en vegg til å fungere optimalt. Måtte derfor merke av på gulvet hvor de forskjellige høyttalerne spilte best, og bytte om under mesteparten av testen.
Lyden
802D har vel stilt høyt på listen min over våte drømmer de siste 10 årene, så redselen var faktisk stor for at de skulle bli en skuffelse. Jeg hadde enorme forventninger før de i det hele tatt var kommet seg opp trappen, og samtidig rullet det et par spørsmål et sted i tankene. - Hva mer kan et høyttalerpar til 110k gjøre som ikke et par til 60k kan? – Er et slikt høyttalerpar virkelig verdt prisen? – Er rommet ”bra” nok til at dette vil fungere? Osv, osv . Dette var heldigvis en unødvendig bekymring. Etter alt plasserings-styret, merker jeg at B&W stiller med kvaliteter jeg ikke tidligere har fått frem på Helicon. Bassen sitter en del strammere (noe jeg egentlig ikke hadde forventet) og mellomtone/diskant er fremtredende på en helt annen måte enn hva jeg er vant med. En helt annen attack i denne regionen enn hva jeg har i Helicon. På et par låter kan jeg påstå at det var i meste laget. Men tipper det kunne vært rettet på med noen få akustiske tiltak. En av tingene jeg trodde jeg ville få med 802D kontra Helicon, var en mere temmet topp. Overraskende nok viste det seg at det ikke var slik i det hele tatt. Muligens stiller de på ca samme nivå. Man kan ense at diamant-diskanten stiller med andre egenskaper enn det doble diskant-patentet til Dali, men at den var hakket mere tilbakelent viste seg å kun være en fordom fra min side. Derfor endte jeg opp med å kjøre den samme egenkomponerte EQ jeg har laget til Dali`ene mine. På film da altså. Musikkmessig gikk det kun via Nad-pakken jeg hadde lånt meg for anledningen.
Om det skal være èn musikk-sjanger jeg bør dra frem i lyset for testens del, må det være Rock. Med stor R! Dette er noe 802D behersker milevis bedre enn Helicon. Det ligger en ro i lydbildet som er vanskelig å beskrive med ord. Jeg ender opp med å kjøre igjennom store deler av favoritt-musikken min i denne sjangeren i løpet av første kvelden (og etter hvert natten) jeg hadde disse drømme-høyttalerne tilstede. Man kan ha et vesentlig høyere lydvolum under lytting uten at lyden blir masete eller påtrengende. Selv på temmelig piggtrå-aktig musikk, er lydbildet ryddig og behagelig.
En av mine standard-tester på gode lyd-systemer er Andrea Bocelli`s Canto Della Terra. Ja, det er en opera. Men en praktfull fremføring av sådan. Er anlegget godt nok, frembringer denne herlige låta en behagelig grøsning i kroppen i siste akt. Et kor kommer inn fra ingensteds, og blander seg med Bocelli`s varme stemme. Sammen skaper det et vanvittig intensitets-nivå, og nakke-hårene reiser seg, og stå-pelsen er et faktum. 802D var ikke noe unntak her!
Følgende artister ble også flittig brukt under testingen:
- Røyksopp
- Infected Mushroom
- Morcheeba
- Enya
- Rage Against The Machine
- Nils Lofgren
- Kari Bremnes
- osv
Hva med surround?
Utstyrsliste surround-oppsett
- Denon AVR 3806 surround-receiver
- Denon DVD2910 dvd-spiller
- Sony Playstation 3
- 3x Nad C275BEE effekt-forsterkere
- Dali C200M2 senter-høyttaler
- Dali Ikon Onwall MKII bak-høyttalere
- Dual Dali Ikon S12 bass-kasser
- Van Den Hul D352
- Van Den Hul Magnum
Som dere kan se på utstyrslisten stilte jeg med et par åpenlyse mangler under surround-testingen. C275 ampene til Nad er ikke akkurat laget for denne typen høyttalere. Det morsomme er hvor godt de sto seg under denne testen. Forventet muligens at de skulle gi seg under de drøyeste scenene, noe de absolutt ikke gjorde. På film vil jeg påstå at forskjellene var en god del mindre. Om prisdifferansen kan forsvares vil jeg ikke si med sikkerhet. Riktig nok stiller 802D med et vannvittig engasjement , og en spilleglede ut av milde xxxxx
. Men mye av dette har jeg allerede på plass med Helicon-oppsettet mitt. Jeg sitter igjen i etterkant og lurer på hvor mye det ville gjort å ha 800-serie rund baut, samt stilt med et vesentlig kraftigere forsterkeri. Men dette får tiden vise, da en må jobbe litt med økonomien før dette skjer.Konklusjon:
Til slutt her sitter jeg med et like sterkt ønske om oppgradering til 800-serie surround, om ikke sterkere. Mine ”redsler” om at det ikke kunne være noe særlig mere å hente (pga manglende gull-forgylling av ørene mine) er et saga blott, selv om rommet er på beskjedne 25 kvadrat. At 802D kun fungerer i større rom viste seg også å være en liten overdrivelse. Men at det er en høyttaler som ikke er laget for ”gutterommet” er nok temmelig korrekt. Noe prisen også understreker. Det store spørsmålet er muligens; Er de verdt prisen? Vanskelig å si noe spesifikt ja/nei her. Om jeg skal prøve å begi meg ut på et svar, vil jeg si noe slikt som: Er du en audiofil person av natur, og har hatt mange gode høyttalere/anlegg opp igjennom årene; så, ja. Definitivt. For hvermansen som ikke har hverken gull-ører eller en spesiell interesse for musikk/film; nei. Det finnes mange rimeligere høyttalere som også stiller høyt i kunst-kategorien (som også låter veldig bra) Eksempelvis fra Dali, Usher, Sonus Faber osv
Om mulig, en score fra 1-10: (hvor 10 er best)
802D
Lyd: 9
Utseendet: 9
Plasseringsvennlighet: 5
Helicon 800 MKII
Lyd: 8
Utseendet: 8
Plasseringsvennlighet: 6
Andre bilder:
