Den store konserttråden - våre inntrykk

[Skrotnisse]

Etter å ha søkt meg grønn her føler jeg meg tilnærmet trygg på at det ikke finnes en lignende tråd. Om jeg tar feil så rop ut så sletter vi denne

Til saken:

Selv om vi stadig etterstreber ett lydmessig nirvana i våre lytterom hvor det handler om å få artistene mest mulig "hjem i stua" men det er ingenting som slår opplevelsen av å se artistene live.

Derfor denne tråden; hvilken konsert var du på sist og hva syntes du om den? Legg gjerne opp bilder om du har dette.


For min del er den foreløpig siste konserten selve releasekonserten til bandet Hantering og i korte trekk gikk det så her:

Med et smekkfullt lokale inntok bandet bestående Hans Kristian Kristoffersen (vokal), Ole Halvor Fossum (Bass), Jan Ivar Pettersen (gitar), Fredrik Hartviksen (Gitar) og Vegard Rognerud (Trommer) scenen til ellevill jubel på et publikum som satte Gegges-rekord i antall så vel som lydnivå. Her skulle man tro at alt lå til rette for en kveld hvor publikumet prøvde å lære seg de nye sangene men dette er definitivt en av de rarteste kveldene jeg har opplevd. Bandet flesket til med en åpningssolo som dro tankene mot langt mer brutale rockeband og jeg ble så satt ut at det var vanskelig å trykke på utløseren på kameraet; Hvor kom egentlig dette i fra? Og verre ble det for når bandet satte i gang med låtene så sto jeg plutselig midt inne i et digert kor som kunne omtrent hver eneste strofe selv om dette var releasekonserten og det hele ble en parademarsj med allsang fra første til siste tone mens gulv, vegger og tak ristet på grensen til Cyrus-twerking, de ansatte så vettaskremte ut over energinivået og bandet kan umulig ha skjønt hva som skjedde selv om de rocket scena som om de aldri hadde gjort noe annet.

 

[teddytusen]

Flott tiltak!

Var mye på konsert før, men har blitt gammel og bedagelig så nå går det mest i konserter på Blu-Ray. Siste festival jeg var på var Malakoff (10min å kjøre for meg) og selv om det ikke var noe galt med hverken artister eller vær fant jeg ut at det skulle bli lenge til neste gang. Det ble det. Men når jeg oppdaget at Joe Bonamassa skulle spille på Sentrum Scene 10.okt i fjor, da MÅTTE jeg bare. Lyden ødela dessverre litt av opplevelsen, men for en blodfan var det likevel stort.

 

[Skrotnisse]

Nordic Beast @ Rockefeller 2014

Når noen av verdas fremste rockemusikere går sammen for å ha det moro bør man ha betong i blodårene for å ikke la seg rive med og denne kvelden på Rockefeller beviste til gangs at vi har noe virkelig stort i vente om gutta velger å fortsette med dette prosjektet!

 

[Skrotnisse]

Ellie Goulding @ Oslo Spektrum 01feb2014

Ellie Goulding hadde sjarmen, hun hadde stemmen og hun hadde absolutt låtene som skulle til for å varme Oslo Spektrum denne kvelden!

 

[Skrotnisse]

Eclipse @ Rockefeller 2014

For meg var dette første møte med Eclipse men med Nordic Beast's sine episke aner lå det i kortene at Eclipse også ville befinne seg i samme musikalske gate hvor melodiøse rockelåter med gikk hånd i hånd med sylskarpe riff og nærmest allsang-vokal. Med Erik Mårtensson på vokal føltes det som å tre inn i en brutal drømmeverden hvor alt man ønsket seg gikk i oppfyllelse for allerede med åpningslåten Wylde One hadde de publikumet i sin hule hånd mens vi som på det tidspunktet befant oss i fotograva smila rund baut i pur ekstase og priset oss lykkelig over at vi kom til å få med oss hele konserten.

 

[Skrotnisse]

Dream Theater @ Oslo Spektrum 2014

Når Dream Theater først skulle innta Oslo Spektrum lå det i kortene at jeg MÅTTE komme meg dit og det var definitvt verdt turen for selv om gutta muligens begynner å merke alle årene med turnering så vartet de opp med en musikalsk opplevelse fra absolutt øverste hylle.

 

[Skrotnisse]

30 Seconds To Mars @ Oslo Spektrum 2014

Deres megalomaniske arrangementer, det elleville lysshowet og Jared Leto's enorme og kontinuerlige publikumsfrieri ; enhver anmelder vet i sitt hjerte at dette er en audiovisuell sminke som egentlig skjuler et ganske så enkelt og banalt konsept men har man først kommet dit at man ikke er mottakelig for hva artistene ønsker å formidle så bør man muligens holde seg hjemme for dette var en klubbkveld for de yngre (og de eldre som ikke helt har gitt slipp på ungdommen). Jared Leto er en showmann av de sjeldne; han peker og snakker konstant med publikumet, prøver å uttale "Norge" på norsk, løper frem til scenekanten og henvender seg direkte til en del av publikumet som garantert fikk et minne for livet og kanskje viktigst av alt så har han akkurat den karismaen og livsgleden som skal til for å dra en slik egotripp i land.

 

[Skrotnisse]

Brad Paisley @ Oslo Spektrum 2014

Selv har jeg imidlertid for lengst mistet tellingen på hvor mange konserter jeg har opplevd og uten at jeg noen gang kommer til å være i stand til å velge en favoritt er jeg definitivt i stand til å trekke frem de som huskes best og dette er uten tvil en av de. Brad Paisley er mannen som makter å briljere på samtlige punkter; han er en fenomenal gitarrist, han har en fantastisk vokal, han har tekster som treffer spikeren på hodet, han er en entertainer og han har evnen til samle et musikkelskende publikum som utenfor konsertlokalet kommer fra vidt forskjellige verdener rent musikalsk og stilmessig sett. Jeg skal naturligvis vær forsiktig med å hause denne konserten altfor høyt opp i skyene men jeg vil faktisk tørre å påstå at mannen har redifinert en hel sjanger og denne kvelden serverte han en episk definisjon av det de fleste av oss vil definere som en perfekt konsert.

 

[Skrotnisse]

Shining hadde ingen enkel oppgave med å avslutte kvelden etter at Nekromantheon og In Solitude hadde servert to kraftsalver av de sjeldne, men med sin svartjazz maktet de allikevel å toppe heile skiten!

 

[Skrotnisse]

Ingen andre som har lyst til å bidra til denne tråden?????
----

Watain @ Inferno 2014

"I en musikkbransje hvor mange satser på å kommersprostituere seg for å oppnå suksess er Watain bandet som fra dag 1 har gitt fxxn i kritikere og hitlister mens de kontinuerlig har videreutviklet og dyrket sitt eget dystre konsept. Når lyset i salen ble slukket og eimen av rått kjøtt fylte scenen ble Rockefeller forvandlet til en diabolsk messe i Watains Tempel hvor deres uovertruffne sans for detaljer tok oss med inn i helvetes mørkeste avkroker."

 

[Skrotnisse]

Folkens; man må ikke ha stått i fotopit'en for å kunne skrive om sine inntrykk så har du vært på konsert så rop ut!!

----

Dimmu Borgir @ Inferno 2014

"Etter 10 års ventetid lå det i kortene at jeg hadde visse forventninger og de ble så til de grader innfridd; Dimmu Borgir er like storslagne live som de er på plate. Det er aldri noe grums i det musikalske, de har dette nærmest folkelige publikumstekket og de har en låtkatalog som for lengst har gitt de en plass i musikkhistorien. Etter nesten 2 års pause fra konsertscenen må dette kunne kalles for et slags mini-comeback og jeg håper virkelig at de fikk blod på tann for denne kvelden resulterte i et stappfult Rockefeller hvis ekstatiske publikum straks etter konsertslutt utviklet abstinenser som vil være med oss frem til Dimmu Borgir atter en gang inviterer til konsert."

 

[Skrotnisse]

Gehenna @ Inferno 2014

Gehenna viste allerede fra første sekund at denne kvelden ville handle om musikken og ikke bare show slik som mange andre band baserte seg på, men du verden, show ble det allikevel for de åpnet med The Decision og serverte dermed et av festivalens tyngste lydbilder hvor massive kaskader av gitarer, synth og trommer sto i fokus. Resten av låtlisten besto av Death Enters, The Shivering Voice Of The Ghost, Death To Them All, End Ritual, Devils Work, Morningstar og Pallbearer som alle fungerte som fxxn live.

 

[Skrotnisse]

Kampfar @ Inferno 2014

Æren av å åpne festivalen 2014 tilfalt ingen ringere enn de norske legendene i Kampfar og det var en mulighet de utnyttet med en storslagen eleganse deres eget legendariske rykte verdig. Kampfar har aldri kommet seg så langt frem i rampelyset som en del andre norske metalband men det er noe som heter at det er bedre å regjere i helvete enn å tjene i himmelen og drar vi paraleller til musikkverdenen ser jeg ikke bort fra at Kampfar trives mer enn godt nok med å ha blitt et kultband fremfor et kommersielt produkt som så mange andre ambisiøse metalband.