IMDB >>
Introduksjon
Oh Boy, dette hadde jeg nok ikke helt forventet... Er nok glad vi kjørte Mad Max og ikke denne på siste guttekveld i kino´n for her var det vanskelig å holde maska. Voksen mann, griner så tårene triller og snørret renner, nesten glad jeg ikke hadde bart i kveld!
OK; filmen er i og for seg en relativt straightforward sak - begynner kanskje litt treigt, tar tid å bygge seg opp. Virker også kanskje litt illusatorisk i oppbygningen; tilsynelatende kanskje litt vel iscenesatt til tider. Allikevel; dette både smaker og ER fugl - den både rører, underholder og leverer!
Filmen
Du store meg...... Jeg ser MYE film, stort sett det som triller og går og jeg kan med hånden på hjertet si jeg ikke har blitt like rørt som av dette nydelige lille smykket av en film på minst 10 år - om noen sinne. Klart; jeg er nok farget av å selv være far til to små kjekkaser (og ei prinsesse!), og har i tillegg hatt en far som har vært mye ute og fartet opp gjennom, så filmen treffer vel kanskje ikke likt hos alle. Med dette som forbehold mener jeg nesten uansett at en skal slite med å ikke bli rørt av symbiosen av drama, historie og følelser denne historien drar oss gjennom, med "Mr. Miyagi"-skikkelsen spilt av den ekstremt dyktige Cary-Hiroyuki Tagawa som støttespiller til tassen Jakob Salvati som virkelig gir alt i rollen som den kortvokste gutten som gjør alt for å få pappa hjem fra krigen i god behold.
Utover ekstremt rørende og dyktige karakteroppbygninger stiller filmen også med et greit arsenal av overraskende momenter, hvilket gjør den desto mer underholdende å iakta.
Kort fortalt befinner filmen historisk sett seg mot slutten av 2. verdenskrig. Eldste bror er plattfot og far må stille i krigen i hans sted. Lillebror, som har et spesielt nært forhold til sin far, får en liste av sin lokale prest over punkter han foreslås å utføre for å bevise at troen på fars tilbakekomst er sterk nok. Filmen tar oss med gjennom listens gange, punkt for punkt, i en stadig mer tilspisset og innholdsrik atmosfære.
Konklusjon
Som nevnt stiller muligens jeg i en litt spesiell kategori hva angår å bli (opp)rørt av denne filmen, og med dette som forbehold vil jeg allikevel anbefale nær sagt alle som kan tenke seg litt god gammeldags filmunderholdning av ypperste klasse! Dette er selvsagt ingen actionflick, og kanskje også litt treig sånn i starten; så en må være i riktige stemninga.
Filmen får min klare anbefaling, og husk gjerne å ta med lommetørklet om du er av den litt følsomme typen!
