Dybdetest: Sanyo PLV-Z2000

Sponsorer:
Takk Takk:  0
Like Like:  0
Viser resultater 1 til 2 av 2
  1. #1
    Administrator Ak sin avatar
    Medlem siden
    Dec 2002
    Poster
    13,124
    Takk & like
    Nevnt
    1 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)

    Dybdetest: Sanyo PLV-Z2000






    Introduksjon

    Sanyo ble grunnlagt i Osaka i Japan i 1947 og har laget projektorer i en årrekke. I Norge er nok firmaet likevel mer kjent som produsent av varmepumper, enn projektorer og annen elektronikk.

    PLV-Z1 var den første dedikerte hjemmekinoprojektoren fra den japanske produsenten. Den hadde WVGA (964x544) paneler, var rimelig populær når den ble solgt. Videre fulgte PLV-Z2, PLV-Z3, PLV-Z4 og PLV-Z5, som alle hadde 720p (1280x720) paneler.

    PLV-Z2000 er siste skudd på stammen av Sanyo hjemmekinoprojektorer, og er basert på 1080p LCD paneler fra Epson. Dette er de samme panelene som sitter i blant annet Panasonic PT-AE2000, Mitsubishi HC6000 og Epson TW2000. Alle disse projektorene konkurrerer således om de samme kundene.

    Aldri før har LCD projektorene vært så gode som nå, men hvor gode har de egentlig blitt? Og enda viktigere, er PLV-Z2000 den projektoren nettopp du bør velge?


    [BREAK=Spesifikasjoner]


    Spesifikasjoner





    [BREAK=Førsteinntrykk]

    Førsteinntrykk


    Det første jeg legger merke til når jeg tar projektoren ut av esken er an den virker solid, og veier nok til å gi en ”god” følelse. En matt, hvit overflate og pent design bidrar til høy WAF faktor (Wife acceptance factor), og gjør at projektoren vil passe fint inn i de fleste stuer. Hvitt chassis er kanskje ikke like ideelt til mørke kinorom, men den matte overflaten vil uansett ikke reflektere mye lys.

    Projektoren blir levert med følgende tilbehør: Enkel installasjonsmanual (papir), brukermanual på CD ROM, fjernkontroll inkludert batterier, og en ”luftblåser” som brukes for å blåse bort støv på LCD panelene eller i optikken. Sanyo har utvilsomt vært sparsommelige med ekstrautstyret, men det er de da heller ikke alene om blant alle produsentene.





    [BREAK=Konstruksjon]

    Konstruksjon


    Med målene 400 x 145 x 345 (B x H x D) er PLV-Z2000 en mellomstor projektor. Vekten på 7.3 kg gjør at projektoren er greit handterbar, enten den skal bord- eller takmonteres.


    Projektorens chassis er hovedsakelig laget av hardplast. Ikke like elegant som eksempelvis aluminium, men i denne prisklassen er det helt vanlig.
    Manøvreringstastene er montert på toppen av projektoren, og er enkle å bruke enten projektoren er bordmontert eller takmontert. Alle de mest nødvendige tastene er inkludert, slik at man kan bruke projektoren selv om fjernkontrollen skulle være borte.
    Statuslysdiodene er plassert rett over manøvreringstastene, og indikerer henholdsvis Lamp Replace, Warning og Power On/Standby.






    Luftinntaket er i bak-kant på projektoren, mens utblåsningen er på venstre side sett forfra. Luftfilteret er naturligvis plassert i luftinntaket, og er lett tilgjengelig bak et deksel.
    Lampedekselet er lokalisert på baksiden av projektoren, og fjernes enkelt med å skru opp kun en skrue. Videre er lampen festet med to skruer, som fjernes når lampen skal tas ut/byttes.









    En av de absolutt største fordelene PLV-Z2000 har, er det ekstremt lave støynivået. Med lampen i økonomimodus skal støynivået være så lavt som 19dB. Med lampen i normalmodus blir støynivået oppgitt til 25dB. I praksis viser det seg også at Sanyo ikke har skrytt på seg det lave støynivået uten grunn. PLV-Z0000 er nesten helt lydløs med lampen i økonomimodus, og bør derfor ikke forstyrre noen, selv ikke de som er mest følsomme for akustisk støy. Med lampen i normalmodus støyer projektoren naturligvis mer, og omtrent like mye som referanseprojektoren JVC DLA-HD1, som er oppgitt til 26dB.

    Objektivet i PLV-Z2000 har et zoom område på 2X, noe som er omtrent det samme som på konkurrerende LCD projektorer, og mye bedre enn på de fleste DLP projektorer. Throw ratio er 1.36-2.76:1 (avstand/bredde), og gjør at projektoren kan lage et bilde på 100” fra en avstand på 3.0m til 6.1m.
    Objektivets lysstyrke på F=2.0–3.0 indikerer at projektorens lysstyrke og kontrast vil variere en god del mellom minimum og maksimal zoom. Dette blir også bekreftet av målinger. (Se kapittel: Kalibrering og måleresultater).






    Både fokus og zoom justeres manuelt rett på objektivet. Fokus justeres ved å vri på ytterringen av objektivet, mens zoom justeres litt lenger inne på objektivet. Begge justeringene er faste og presise.

    PLV-Z2000 har, ikke uventet, linseforskyvning. Vertikalt kan bildet flyttes to hele bildehøyder fra bunn til topp (-1V/Senter/+1V), mens det kan flyttes en hel bildebredde i horisontal retning (-0.5H/Senter/+0.5H). Dette er svært bra, og faktisk marginalt bedre enn PT-AE1000 fra Panasonic, som også er veldig plasseringsvennlig.
    Linseforskyvningen er rimelig presis, og gjøres ved hjelp av to hjul på høyre side (sett forfra) av projektoren. Når man er ferdig med linseforskyvningen kan posisjonen låses ved hjelp av en ”linseforskyvnings lås”.






    Som den første projektoren jeg har testet, har ikke PLV-Z2000 digital keystone korreksjon. Personlig synes jeg dette er helt greit da denne funksjonen degraderer bildekvaliteten vesentlig. Og i og med at linseforskyvningen er så fleksibel som den er, vil en slik funksjon i de aller fleste tilfeller også være overflødig.

    PLV-Z2000 har alle videoinngangene en hjemmekinoprojektor skal ha, og burde således tilfredsstille de fleste.
    Projektoren har 2xHDMI innganger, hvor begge også kan benyttes med DVI (med overgang), 2xKomponentvideo innganger, 1xS-video inngang, 1xKomposittvideo inngang og 1xAnalog RGB(VGA) inngang. I tillegg har den en RS-232 inngang.
    Projektoren har ikke en 12V triggerutgang, slik at de som ønsker å styre elektriske lerret eller liknende, må finne en alternativ løsning.






    Fjernkontrollen er passelig stor, og ligger godt i hånden. Den har funksjonell layout på tastene, men vinner neppe noen designpris. Litt høyere vekt hadde heller ikke gjort noe, og hadde dessuten gitt en følelse av høyere kvalitet.
    I bruk er fjernkontrollen meget god, og foruten en direktetast for å justere irisen, savnet jeg ingenting.
    Det oransje baklyset aktiveres ved å trykke på en selvlysende ”light” tast oppe i venstre hjørne.
    Retningssensitiviteten er nesten et ikke-tema, og man kan stort sett peke med fjernkontrollen hvor man vil og fortsatt ha god respons.





    [BREAK=Teknikk]

    Teknikk


    Først, en kort forklaring på hvordan en LCD projektor virker (øverste bilde):
    Hvitt lys fra lampen blir splittet til rødt, grønt og blått lys ved hjelp av to ”splitterpaneler”, dichroic mirrors (midterste bilde). De er laget slik at de kun slipper gjennom lys med en gitt bølgelengde. Videre går rødt, grønt og blått lys gjennom dedikerte LCD paneler, for så å bli samlet i et prisme, klart til å bli projisert. Det er verdt å nevne at lyset fra lampen polariseres ved hjelp av det Epson kaller ”Polarization changer element” (nederste bilde). Polariseringen som består i å gjøre om tverre lysbølger til langsgående, kan øke lysutbyttet med opp til 50%.

















    PLV-Z2000 er en av de aller første 1080p LCD projektorene med siste generasjon 0.7” D7 LCD paneler.
    D7 panelene er en direkte arvtager til D6 panelene, og har flere forbedringer:
    -Fyllingsgraden har økt med ca 20%, fra 43% til 52%.
    -Paneldriveren er nå 12bit, mot 10bit på D6.
    -Forbedret støyskjerming (noise immunity) ved å bruke Mini-LVDS signaloverføring, mot CMOS signaloverføring på D6.
    Litt skuffende er det at D7 panelene ikke er spesifisert med høyere On/Off kontrast enn D6 panelene, men målinger viser derimot at ANSI kontrasten har fått seg et realt løft.
    Les mer om dette i kapittelet: Kalibrering og måleresultater

    Sanyo reklamerer med at de benytter et nytt optisk system kalt ”Durable Inorganic Optical System” (D.I.O.S), men dette betyr ikke annet enn at det optiske systemet (deriblant LCD panelene) er uorganisk. Dette gjelder forøvrig også for alle andre nyere LCD projektorer (med D6 og D7 paneler).

    Fyllingsgraden har som nevnt økt ca 20%. Det er naturligvis en velkommen forbedring, men når oppløsningen er så høy som 1920x1080, må man uansett sitte fryktelig nærme for å se pikselstrukturen, også på forrige generasjons paneler. Kombinert med MLA* (Micro Lens Array), som ytterligere reduserer pikselstrukturen, kan 1080p LCD projektorer vise til svært sømløse bilder.
    *MLA er en teknologi som er med på å øke lysstyrken, samt redusere gapet mellom pixlene. Den største ulempen kan være noe lavere kontrast. Som navnet tilsier, er MLA mikrolinser som er plassert i overflaten av panelene. Mikrolinsene er buet, og fokuserer lyset som treffer panelene slik at mindre lys går tapt.






    Alle nyere LCD hjemmekinoprojektorer som selges i dag benytter en dynamisk iris for å øke On/Off kontrastnivået. Dessverre er realiteten at svært mange av irisene fungerer svært dårlig, og at mange velger å ikke benytte de i det hele tatt.
    PLV-Z2000 har naturligvis også en dynamisk iris, som i samspill med lampemodulering og dynamisk gamma skal optimalisere kontrastnivå og detaljering i bildet.
    I tillegg til en dynamisk iris har PLV-Z2000 også en manuell iris som kan settes i 63 steg for å tilpasse lysstyrken akkurat som man vil. Positivt er det også at man kan benytte den manuelle irisen til å sette/definere arbeidsområdet til den dynamiske irisen (strupe i den” lyse enden”).

    Projektoren er spesifisert til maksimalt 15000:1 On/Off kontrastnivå i Vivid bildemodus. Dette er helt på linje med hva andre produsenter oppgir for sine LCD projektorer. Eneste unntaket er Epson TW2000, som er oppgitt til hele 50.000:1.
    Sanyo skal for øvrig ha en pluss i margen for at de oppgir i hvilken bildemodus kontrastnivået oppnås. Da vil (forhåpentligvis) de fleste også forstå at projektoren nødvendigvis ikke oppnår så høye tall når den er kalibrert til videostandard (D65).

    Lystyrken er oppgitt til 1200 lumens (også) i Vivid bildemodus. Forutsatt at dette er ”ærlige lumens”, bør projektoren være mer en lyssterk nok for de aller fleste. Drivkraften er en UHP lampe på 165W.

    Sanyo har navngitt videoprosesseringen i PLV-Z2000 for ”TopazReal HD”. Hjertet i denne videoprosesseringen er 10bits DNX videoprosessoren fra Pixelworks. Dette er en anerkjent videoprosessor, og den samme som sitter i blant annet Infocus IN82 og Epson TW2000.
    TopazReal HD inkluderer også 14bits gammakorrigering.


    Pixelworks DNX høydepunkter:

    • 10 bit video dekoder med motion adaptiv de-interlacing
    • Rich Color Processing
    • Video Enhanced Processing
    • Noise Reduction



    [BREAK=Menysystem og funksjonalitet]

    Menysystem og funksjonalitet


    Menysystemet ser svært elegant ut, og fader ut og inn når det åpnes og lukkes. I bruk er det litt tungvint, og jeg hadde helst sett at det var litt færre undermenyer, og at flere funksjoner var samlet på hver side. Mange av menyene og funksjonene har heller ikke veldig intuitive navn, slik at manualen er god å ha.

    Menyen er delt opp i følgende hovedgrupper: Image, Image adj, Picture adj, Screen, Input, Setting og Information.

    Image




    Image menyen innholder følgende valg: Brilliant Cinema, Creative Cinema, Pure Cinema, Natural, Living, Dynamic, Vivid og User Image 1-7.

    Brilliant Cinema: Til visning av filmer i et lyst rom.

    Creative Cinema: Til visning av kontrastrike tredimensjonale bilder i et mørkt rom.

    Pure Cinema: Til visning av bilder med duse farger og mindre graderinger i et mørkt rom.

    Natural: For korrekt bildegjengivelse i et mørkt rom.

    Living: Til visning av videokilder som sport eller drama fra TV, med klare og kontrastrike bilder i et opplyst rom.

    Dynamic: Til visning av kontrastrike bilder i et opplyst rom.

    Vivid: Til visning av kontrastrike bilder med maksimal dynamikk.

    User Image 1-7: Til visning av brukerdefinert bildemodus gjort i Image adj. menyen.


    Image adj.






    Contrast og Brightness benyttes for å sette henholdsvis hvitnivå og sortnivå. Det er ”kritisk” at begge disse parametrene er satt korrekt for å få maksimal bildedynamikk og detaljering i bildet.

    Color og Tintskal i utgangspunktet ikke røres, men det er det dessverre ingen garanti for, selv ved bruk av digital kilde og -bildeoverføring.
    Color brukes for å ”sette” projektorens fargedekoder (Eks. YCbCr til RGB dekoder) ved å endre fargeintensiteten.
    Tint er laget for å korrigere fargefeil i analoge bildesignaler, men brukes også til å justere projektorens fargedekoder ved å endre balansen mellom sekundærfargene (CMY).

    Med Color temp. kan man velge mellom 5 forhåndsprogrammerte fargetemperaturer: High2, High1, Default, Low1 og Low2 (fra høyest til lavest fargetemperatur). Default er basert på innstillingene i gjeldende, aktive bildemodus.

    Whitebalance Red, Green, Blue benyttes for å kalibrere gråskalaen, og påvirker da henholdsvis rødt, grønt og blått i gråskalaen.

    Sharpness brukes til å endre skarpheten i bildet. For lav verdi vil gi et uskarp bilde, mens for høy verdi vil kunne gi artefakter i form av falske kanter (ringing) og lignende.

    I Lamp Control menyen velger man ønsket lampemodus. Valgene er: Normal, Auto 1, Auto 2 og Eco.
    Normal og Eco er ”konstantspenning” lampemodus, hvor man får henholdsvis høyt og lavt lysutbytte. Auto 1 og Auto 2 lampemodusene benytter lampemodulering, og varierer lampespenningen, og derav lysutbyttet etter hvor mye lys det er i bildet.

    Med Gamma kan man endre formen på gammakurven, og derav detaljeringen i mørke og lyse scener. Lavere verdi vil gi en dypere kurve (høyere gamma), mens høyere verdi vil gi en flatere kurve (lavere gamma).

    [i]Progressive/[i] menyen innholder fire valg for hvordan man ønsker at interlaced (linjeflettet) videomateriale skal de-interlaces (gjøres om til helbilder). Satt til Off, er funksjonen deaktivert. Mode1 er tilpasset bilder med mye bevegelse. Mode2 er laget for stillbilder, mens film naturlig nok er tilpasset filmmateriale.

    Noise reduction kan benyttes dersom bildet inneholder mye støy. Ofte kan dette være hensiktsmessig, spesielt med dårlige kildesignaler. Ulempen er at denne funksjonen i noen tilfeller kan gjøre bildet litt uskarpt og introdusere litt ghosting/etterslep.

    Advanced Menu har følgende ni undermenyer: Iris mode, Iris range, Auto black stretch, Contrast enhancement, Color management, Color list, Dynamic gamma, 3D-Y/C og Custom gamma.




    I Iris mode menyen velger man hvilken modus den dynamiske irisen skal stå i. Velges Normal, åpner og lukker irisen seg med normal hastighet. Velges Fast*, åpner og lukker den seg med høy hastighet, mens Fixed låser irisen fast i en posisjon. Denne posisjonen defineres for øvrig i Iris range menyen.
    *Akustisk støy øker når Fast-modus velges.

    Iris range brukes for å definere arbeidsområdet (range) til den dynamiske irisen, samt hvilken posisjon irisen har når man har satt Iris mode til Fixed.

    Auto black stretch ”forsterker” sort i lyse scener, og kan settes i fire nivåer: Off, Low, Mid og High.

    Contrast enhancement øker kontrasten i lyse scener. Det denne funksjonen i praksis gjør, er å øke gammaverdien (minimalt). Resultatet kan være noe høyere opplevd kontrast, men også tap av bildedetaljer.

    Transient improvement er en funksjon som øker konturskarpheten i bildet. Fire nivåer er tilgjengelig: Off, Low, Mid og High.

    Color management benyttes for å endre utseendet på fargene. Man har mulighet til å individuelt justere level, phase og gamma på opptil 8 valgfrie farger. Det logiske vil således være å justere primær og sekundærfargene som blir brukt i videosammenheng (rødt, grønt, blått, cyan, magenta, gult).
    Selve justeringen foregår ved at man med et kryss, velger den fargen i bildet man vil justere/endre. Det er da anbefalt å benytte 75% fargevinduer, eksempelvis de som finnes på DVE kalibreringsplaten.
    Videre kan man justere level, phase og gamma for valgte farge. Endringene man gjør vises ”realtime” i to ruter (før og etter).
    Dessverre blir ikke resultatet optimalt, og i de fleste tilfeller er det like greit å ikke benytte denne funksjonen.
    Les mer om dette i kapittelet: Kalibrering og måleresultater.




    I Color list menyen kan man velge mellom følgende fargemodus: Native, List 1, List 2, List 3 og User.

    Native: Ingen fargekorrigering

    List 1: Gjennomgående korrigering av farger lagret i minnet.

    List 2: Korrigering av hudtoner.

    List 3: Forbedret/Øket lysstyrke i primærfargene.

    User: Brukerdefinerte farger som først blir aktivert når man har gjort endringer i Color management menyen.

    Dynamic gamma kan aktiveres dersom man ønsker dynamisk gamma korrigering. Valgene er: Off, low og High.

    3D-Y/C er en funksjon som kan slås på for å optimalisere separasjonen av luminans (lysmengde) og krominans (farge) i et Y/C (komposittvideo) signal. Formålet er å redusere kryssfarge- og punktforstyrrelser.

    Custom gamma menyen tilbyr utvidet kontroll over gråskalaen. Med en ”gamma-equalizer” for både rødt, grønt og blått, kan man justere gråskalaen i 9 nivåer fra 10-100% stimulus. Det gjør at man har usedvanlig god kontroll over hele gråskalaen. Hvert nivå kan justeres fra -7 til +7, med unntak av nederste nivå som er begrenset til 0 til +7, og øverste nivå som er begrenset til 0 til -7.
    I praksis fungerer disse kontrollene greit, men stegene på hvert nivå er litt grove, noe som gjør kalibreringen vanskelig. Les mer om dette i kapittelet: Kalibrering og måleresultater.
    Alle endringer som gjøres i denne menyen lagres i den bildemodusen man ”står i” når endringene gjøres.




    Reset funksjonen brukes til å resette alle innstillinger tilbake til fabrikkinnstillinger.

    Store brukes for å lagre de forandringene man har gjort. Totalt har man 7 tilgjengelige brukerminner.


    Picture adj.




    Overscan brukes for å kutte bort deler av bildets ytterkant (i steg fra 0-10), og kan være nyttig dersom denne delen av bildet har mye støy/flimring. Dette gjelder primært standard-definisjon TV-sendinger, hvor produsentene ofte lagrer blant annet text-tv informasjon i ytterkanten av bildet.
    På DVD eller mer høyoppløst kildemateriale ønsker man ingen overscan.

    Horizontal og Vertical funksjonen brukes for å elektronisk flytte bildet i horisontal og vertikal retning (-100 - +100).

    Auto adj. er kun tilgjengelig dersom inngangssignalet er fra en datamaskin, og brukes til å automatisk justere Fine sync, Total dots, og Horizontal og Vertical posisjon slik at de passer til signalet fra datamaskinen.

    Med Fine sync kan man redusere eller eliminere eventuell flimring i bildet (0 - +31). Denne funksjonen er kun tilgjengelig når inngangssignalet er fra en datamaskin.

    Total dots brukes for å justere antall punkter i ett horisontalt felt (-100 - +100) for å tilpasse et PC-bilde til projektoren. Denne funksjonen er også kun tilgjengelig når inngangssignalet er fra en datamaskin.


    Screen




    Screen menyen har følgende valg: Full, Full through, Caption in, Normal, Normal through, Natural wide 1 og Natural wide 2.
    - Velges Full, vil 16:9 bilder vises i sitt opprinnelige format, mens alle andre formater, deriblant 4:3 bilder, vil bli uniformt strekkt ut til sidene slik at de fyller hele skjermen i bredden. Bildehøyden endres ikke.
    - Satt til Full through, blir alle bilder vist i ett ”krympet” 16:9 vindu i midten av det projiserte bildet. *
    - Velges Zoom, vil alle bilder strekkes uniformt både vertikalt og horisontalt. Denne modusen er godt egnet til 4:3 letterbox bilder, som vil bli tilpasset 16:9 formatet ved at de sorte feltene over og under bildet blir mindre eller forsvinner.
    - Caption in, tilpasser alle bilder til 16:9 formatet ved å komprimere og flytte bildet. Dette inkluderer også tekstingen. Dersom deler av tekstingen havner utenfor visningsområdet, kan dette korrigeres ved å bruke opp/ned tastene på fjernkontrollen.
    - Velges Normal, vil 4:3 bilder vises i sitt opprinnelige format.*
    - Satt til Normal through, vises alle 4:3 bilder i sitt opprinnelige format i ett ”krympet” vindu i midten av det projiserte bildet. *
    - Natural wide 1, strekker 4:3 bilder ulinjært for å tilpasse de til 16:9 formatet slik at det ser naturlig ut. Bildet strekkes ingenting på midten, men mer og mer jo lenger ut mot sidene man kommer. *
    - Natural wide 2, strekker 4:3 bilder linjært for å tilpasse de til 16:9 formatet slik at det ser naturlig ut. I denne modusen strekkes hele bildet like mye.
    * Kan ikke velges når kildesignalet er i 16:9 format.


    Input




    Input menyen viser utvidet informasjon om inngangssignalet.


    Setting








    I Language menyen velger man hvilket menyspråk som skal brukes. Valgene er: Engelsk, Tysk, Fransk, Italiensk, Spansk, Portugisisk, Nederlandsk, Svensk, Finsk, Polsk, Ungarsk, Romansk, Russisk, Kinesisk, Koreansk og Japansk.

    I Advanced menu kan man velge om Advanced menu funksjonene som finnes i Image adj. menyen skal være aktivert eller deaktivert

    Bruk Menu position for å flytte on-screen menyen til ønsket posisjon på skjermen. Dette gjøres enkelt ved å bruke piltastene på fjernkontrollen.

    I Ceiling menyen velger man om projektoren skal bord- eller takmonteres. Dersom man velger takmontering vil bildet speilvendes og roteres 180 grader

    Skal man bruke projektoren i et bak-projeksjons oppsett må man definere dette i Rear menyen.

    HDMI 1 setup / HDMI 2 setup kan settes til enten Normal eller Enhanced, avhengig av hvilken type signal projektoren mottar. Vanlig video har et signal i området mellom 16-235bit (RGB -16 = Video black), og da skal Normal brukes. Dersom man bruker PC signal kan signalet ha et signal i området mellom 0-255bit, og da skal Enhanced brukes.
    Settes projektoren til Enhanced når den mottar et videosignal vil sortnivået være for høyt, og bildet kan bli blasst. Har man derimot et PC signal, og projektoren settes til Normal, vil man miste detaljer i bildet.

    Med Background velger man bakgrunnsfargen projektoren skal vise når den ikke mottar et inngangssignal. Valgene er: Blue, Logo* og Black.
    * Projektoren viser bildet som er definert i logo menyen.

    Rename brukes for å gi nytt navn til innganger og/eller brukerdefinerte bildemodus. Eksempelvis kan ”HDMI 1” endres til ”Spillkonsoll”.

    I Display menyen bestemmer man om, og eventuelt hvor mange av on-screen displayene/beskjedene som skal vises. Følgende valg er tilgjengelig: On, Countdown Off og Off.
    - Velges On, vil alle on-screen menyene vises (på forespørsel), og projektoren vil projisere et bilde først når lampen er driftsvarm.
    - Countdown Off, gjør at projektoren istedenfor å vise nedtellingen, viser bildet (forutsetter et aktivt videosignal) med en gang den slås på.
    - Satt til Off, vil alle on-screen displayene/beskjedene skjules, med unntak av: ”Power off”, ”No Signal”, ”Please wait” og ”Color management operation screen”.

    Når projektoren startes opp kan man velge om man ønsker et oppstartsbilde eller ikke. Dette gjøres i Logo menyen hvor man har følgende valg: User, Default og Off.
    - Velges User, vil projektoren bruke skjermbildet som er knipset med capture funksjonen.
    - Default brukes dersom man ønsker fabrikklogoen.
    - Ønsker man ingen oppstartsbilde, velger man Off.

    Når Power off confirmation er aktivert, vil man få beskjed på skjermen når man har trykket på ”av” tasten første gang (”Power off?”)

    Med Capture funksjonen kan man ”knipse” et skjermbilde fra det projiserte bildet. Skjermbildet kan da brukes som oppstartsbilde dersom dette er definert i logo menyen.

    Power management kan aktiveres for å redusere strømforbruket, samt forlenge levetiden på lampen. Dersom projektoren ikke detekterer signal på noen av inngangene i en periode på over 30 sek, starter projektoren å telle ned fra 5min, hvorpå den slår seg av når nedtellingen er ferdig. I nedtellingsperioden vil projektoren ”vekkes” igjen dersom man trykker på en tast på enten fjernkontrollen eller projektoren, eller ved at den detekterer et signal på en av inngangene.

    Remote control menyen kan brukes til å bytte mellom to forskjellige IR kodesett for projektor og fjernkontroll. Ved å ha denne muligheten slipper man eventuelle forstyrrelser mellom utstyr som bruke like IR koder.
    Se manualen for prosedyre

    Dersom man ønsker å teste om den automatiske irisen fungerer som den skal, kan man starte en Shutter demo. Den automatiske irisen vil da først stenge, og så åpne samtidig som lampen tennes.

    Test pattern menyen innehar to testbilder som kan brukes for å justere projektorens zoom og fokus.

    Med Filter counter settes antall timer filteret skal brukes mellom hver rengjøring. Man kan velge mellom følgende intervaler: 50t, 100t, 200t, 300t, 400t og 500t. Når det er tid for rengjøring/bytte av filter vil projektoren gi en alarm. Om ønskelig kan denne funksjonen også deaktiveres, men det er ikke anbefalt.

    Bruk Cleaning funksjonen/programmet i samhandling med blåsebelgen (som følger med projektoren) for å rengjøre innsiden av projektoren.

    Dersom man bruker projektoren i høyder over 1200 moh. skal Highland aktiveres for å få tilstrekkelig kjøling. Viftehastighet og akustisk støy vil da øke litt.

    Lamp counter reset brukes for å resette lampetimetelleren etter lampebytte.

    Service port benyttes av serviceteknikere for å diagnostisere og eventuelt softwareoppgradere projektoren.

    Factory default resetter alle innstillinger (foruten logo) til fabrikkinnstillinger.


    Information




    Informasjonsbilde som viser følgende: Input, Signal, H/V-sync, Deep color, Image, Screen, Lamp status, Lamp time og Filter time.


    [BREAK=Kalibrering og måleresultater]

    Kalibrering og måleresultater


    Kalibreringsutstyret jeg bruker er en Gretag Macbeth Eye-One Pro måleprobe sammen med Calman v2.1 software. Eye-One Pro er en mye brukt måleprobe, og ansett for å være svært nøyaktig.
    For å måle kontrast og lysstyrke anvendes et AEMC CA813 luxmeter. Dette er nøyaktig ned til 0,01 lux, og er derfor svært godt egnet til formålet.

    Først, en kjapp forklaring av hva de forskjellige målingene er:

    RGB Level Tracking er en relativ måling, og viser RGB fargebalanse. Dersom alle fargene er på 100% har man en fargetemperatur på 6500 Kelvin.

    Delta E (dE) er en verdi som indikerer hvor mye avvik man har i gråskalaen (Delta L*) kombinert med fargefeil (Delta C*). Mennesket er sagt å ikke kunne registrere feil på mindre enn dE 2. Jeg refererer ALLTID til dE 1996, som er mer omfattende enn dE 1976.

    Gamma brukes til å kode linjære RGB luminansverdier inn i videosignaler. Gammakurven definerer lysintensieteten i fargene ved forskjellige signalnivå (fra 0-100%). En gammakurve på 1.0 vil se ut som en rett strek i diagrammet, mens en gammakurve på 2.5 vil ha en dyp bue. Både brightness, contrast og gråskala kalibrering påvirker hvordan gammakurven blir seende ut.


    Alle testbildene som blir benyttet til målinger og kalibrering, kommer fra Getgray kalibrerings-dvd. Toshiba HD-XE1 brukes som avspiller, og alle målinger blir gjort med 1080i eller 1080p fra XE1. Eneste unntaket er måling av Rec 601/SMTP-C fargerom (SD fargerom), hvor XE1 blir satt til å gi ut 576p.

    Jeg beregner vanligvis rundt en time for en full kalibrering av en digital projektor (en inngang). Etter å ha kikket gjennom de forskjellige menyene på PLV-Z2000, trodde jeg en time ville være tilstrekkelig også her, men så feil kan man ta! For å være helt ærlig er Sanyos nyeste projektor et lite mareritt å kalibrere, og jeg endte vel opp med å bruke 3 til 4 timer før jeg var fornøyd, noe som nesten er ny rekord. Og det var bare en ”enkel” D65 kalibrering! Jeg håper virkelig Sanyo gjør en liten innsats på dette området før en eventuell arvtaker skal ut på markedet.

    PLV-Z2000 har syv forskjellige bildemodus som alle er laget for forskjellige miljøer og settinger. Noen er laget for kinovisning i mørke rom, mens andre skal være egnet for visning av sport i lyse stuer. Forskjellene mellom bildemodusene blir også bekreftet av målingene nedenfor.
    Alle målingene er OOTB, ”Out of the box” målinger.

    * Benytter dynamisk iris og/eller lampemodulering.


    Brilliant cinema * gir en fargetemperatur på ca 6500K, men gråskalaen er ikke så linjær som man kunne ønsket. I tillegg er gammakurven litt ”rufsete”, med en kraftig dipp i rødt over 80% stimulus. Gammaverdien er på 2.21, noe som i seg selv er helt greit dersom man ikke har det mørkeste kinorommet.




    Creative cinema * måler ca 6200K, og gir dermed et noe ”varmere” bilde enn Brilliant cinema. Tross dette er denne bildemodusen et bedre utgangspunkt for videre kalibrering da gråskalaen er mye mer linjær.
    Gammakurven er også i denne bildemodusen litt ”rufsete”, men selve kurven bør kunne fikses uten for store inngrep. Dessverre er gammaverdien på 2.90 i overkant høy, og tap i detaljer i mørke scener vil være uunngåelig.




    I Pure cinema bildemodus måler fargetemperaturen ca 5900K, noe som gir et ”varmt” bilde med litt rødstikk. En linjær gråskala kombinert med en fin gammakurve gjør Pure cinema til et godt (kanskje det beste) utganspunkt for videre kalibrering. En gammaverdi på 2.59 er heller ikke så verst, om enn noe høy.




    Natural gir et ganske kaldt (blått) bilde, noe målingen på ca 7800K også bekrefter. Gråskalaen er ganske linjær, og er et godt utgangspunkt for videre kalibrering. Også gammakurven er rimelig fin, men rødt dipper litt over 90% stimulus. Gammaverdien på 2.58 passer greit i mørke rom, men den er nok likevel noe høy dersom man ønsker maksimalt med detaljer i de mørkeste scenene.




    Living er en av bildemodusene som er laget for lysere omgivelser. Dette indikeres også av en høy fargetemperatur på ca 7500K, og en ganske flat gammakurve med en verdi på 2.01. Som i flere av de andre bildemodusene dipper rødt litt over 90% stimulus. Gråskalaen er jevn og fin slik at fargetemperaturen ikke varierer mye.




    Dynamic* er en bildemodus jeg ikke vil anbefale med mindre man absolutt trenger det høye lysutbyttet denne bildemodusen gir. Fargetemperaturen måler over 9000K, noe som er veldig uegnet for stort sett alt av film og video. Gråskalaen er ikke så aller verst linjær, men gammakurven er et kapittel for seg. Foruten en ”s-form”, dipper rødt forferdelig over 80% stimulus. Gammaverdien er på ”håpløse” 1.55.




    En fargetemperatur på ca 11000K gjør Vivid* bildemodusen helt ubrukelig til tross for at gråskalaen er ganske linjær. Gammakurven har en stygg ”s-form”, og selv om gammaverdien på 2.20 i utgangspunktet ikke er så verst, forteller den nesten ingenting så lenge gammakurven er slik den er.




    For videre kalibrering valgte jeg å benytte Natural bildemodus med lampen i Eco og uten dynamisk iris aktivert (dette gjelder for BÅDE gråskala og måling av fargerom). Med 7800K fargetemperatur var den kanskje ikke var det beste utgangspunktet, men en jevn gråskala kombinert med en fin gammakurve gjorde den likevel til et greit valg.

    Som jeg har nevnt tidligere er ikke PLV-Z2000 enkel å kalibrere. Første del av gråskala kalibreringen (”grovkalibrering”) gjøres ved hjelp av Whitebalance RGB kontrollene. Disse kontrollene gjør endringer over hele gråskalaen, og kan således ikke korrigere for ulinearitet. Videre må man benytte ”gamma equalizeren”, og det er da det blir vanskelig. Hovedproblemet er at stegene på hvert nivå (i equalizeren) er for store. Dette medfører at man må gå frem og tilbake mellom å justere rødt, grønt og blått, hele tiden. Ett steg på en av fargene blir kanskje i overkant, og man må da kompensere med en av de andre fargene for å finne det beste kompromisset. Når dette kanskje må gjøres på mange plasser i gråskalaen, sier det seg selv at kalibreringen tar tid.

    Sluttresultatet er heldigvis veldig bra, og en bortimot perfekt gråskala med maks dE 1, må sies å være mer enn akseptabelt, selv for kritiske øyne. Gammakurven ble også veldig fin, og en gammaverdi på 2.43 er bortimot perfekt for dedikerte kinorom, og rom med god lyskontroll.




    Dersom den dynamiske irisen aktiveres etter at projektoren er kalibrert uten, blir gammakurven noe dypere, med det resultat at gammaverdien går fra 2.43 til 2.52. Gråskalaen får litt større avvik, noe som er spesielt tydelig fra 10% til 50% stimulus, hvor rødt ”stikker” litt av. Ingen av disse endringene er på noen måte drastiske, men de viser likevel at man bør gjøre separate kalibreringer med og uten den dynamiske irisen aktivert.




    Det er naturligvis også interessant å se hvordan projektoren er å kalibrere med den dynamiske irisen aktivert. Og hvor mye man eventuelt vinner på å gjøre separate kalibreringer (med og uten dynamisk iris aktivert).

    Etter kalibrering ender jeg opp med en fin gråskala med en maksimal dE 1.5. Det største ankepunktet er en gammaverdi på ”høye” 2.59, noe som kan bety tap av detaljer i mørke scener.
    Sammenlignet med målingene hvor den dynamiske irisen er aktivert i etterkant av kalibrering, er forskjellene små, men synlige. Om forskjellene er store nok til å forsvare en separat kalibrering får være opp til den enkelte å vurdere, men jeg synes nok den ekstra tiden det tar, er verdt det.




    Merk:
    Jeg benytter alltid ”windowed patterns” (grå vinduer i fulskjerm) når jeg kalibrerer projektorer med dynamisk iris. Dette gjør at irisen vil stå i en mellomposisjon (mellom helt stengt og helt åpen) på hvert stimulus/IRE nivå (0-100%). Andre velger å benytte fullskjerm bilder for kalibreringen, noe som gjør at irisen vil stå mer åpen på hver nivå.
    Om man benytter fullskjerm eller ”windowed patterns”, er for øvrig KUN av betydning dersom man benytter dynamisk iris og/eller lampemodulering.

    Endringer i lampemodus og/eller irisposisjon viser tydelig igjen i gråskalaen. Det vil si at man ikke bør endre disse parametrene etter at man er ferdig med en kalibrering. Alternativt kan man lagre flere forskjellige kalibreringer hvor man da benytter forskjellige lampe og iris settinger.


    I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å ha et bilde med høyere eller lavere fargetemperatur enn 6500K (D65 hvitpunkt) som er standard for video. PLZ-Z2000 har fem forskjellige fabrikksettinger: Low2, Low1, Default, High1 og High2. Default fargetemperatur bestemmes av valgt/aktiv bildemodus, som i dette tilfellet er Natural. Low2 og Low1 vil alltid være lavere, og High1 og High2 vil alltid være høyere enn default fargetempereatur, uavhengig av hva den er.

    Low2




    Low1




    Default




    High1




    High2





    I tillegg til korrekt kalibrert gråskala er det viktig at også fargerommet er så nærme de aktuelle standardene som mulig. Det vil si Rec.601 (SMTP-C spesifiserer fargekoordinatene i Rec.601) for standarddefinisjon materiale (SD), og Rec.709 for høydefinisjon materiale (HD).

    Dessverre kan ikke PLV-Z2000 sies å ha veldig korrekte farger, og projektoren ”lider” av den samme syken som flertallet av digitale projektorer gjør, nemlig overmettede farger. Selv om dette er et problem som jeg og andre skribenter både i inn og utland nevner ofte, later det ikke til at det er så mange produsenter som bryr seg. Heldigvis har vi noen unntak, deriblant norske projectiondesign og tildels Infocus, som tilbyr projektorer med tilnærmet korrekte farger.

    Med 576p signal inn i projektoren skal bildet vises med Rec.601 fargerommet. Ut fra målingene kan man vel trygt si at det ikke er tilfelle, og at alle primærfargene med unntak av blått, er svært overmettede.




    Med 1080i signal inn i projektoren skal bildet vises med Rec.709 fargerommet. Målingene viser at PLV-Z2000 også overgår Rec.709 med god margin, noe som betyr at HD materiale, i likhet med SD materiale, vil bli presentert med overmettede farger.




    Sammenlikner man målingene gjort med henholdsvis SD og HD signaler, er det tydelig at projektoren ikke bryr seg mye om hvilket signal den mottar, og viser fargene med samme metning og fargetone uansett. Den eneste målbare forskjellen er på metning av rødt, men det kan skyldes måleunøyaktighet siden det skiller så lite.

    Alle ”fargelistene” (Native, List 1, List 2 og List 3) gjør større eller mindre endringer i utseendet på fargene.
    List 1 og List 3 bør unngås da sekundærfargene i disse modusene er helt på bærtur. List 2 gjør lite endringer og kan brukes, men aller helst bør man benytte Native, hvor fargene ikke blir korrigerte i det hele tatt.
    (For en forklaring av hva de forskjellige ”fargelistene” gjør, se kapittel: Menysystem og funksjonalitet).


    Native


    List 1


    List 2


    List 3


    Sanyo reklamerer for at PLV-Z2000 har et ”3D fargekorrigeringssystem” som skal korrigere fase og nivå for å oppnå perfekt fargegjengivelse. Dette ga meg naturligvis et lite håp om korrekte farger, men klok av skade regnet jeg vel egentlig ikke med at det ville fungere skikkelig. Dessverre fikk jeg rett, og selv om man tilsynelatende kan få til et perfekt fargerom som vist nedenfor, stemmer ikke fargene likevel.
    Fargemetning og fargetone blir veldig bra, mens lightness (lysmengden i fargene) ikke ser ut til å bli korrigert i det hele tatt. Dette gjør at bildet blir blasst, og mister mye punch i fargene. Ikke å anbefale med andre ord.




    PLV-Z2000 tilbyr ”trinnløs justering” av gamma fra -7 til +7. Denne funksjonen fungerer rimelig greit, og gjør at man enten kan lage gammakurven flatere/mindre buet (lavere gammaverdi) eller dypere/mer buet (høyere gammaverdi). Men som målingene nedenfor viser, bør man unngå ytterpunktene av justeringsområdet.


    Gamma -7


    Gamma -5


    Gamma -2


    Gamma før justering


    Gamma +2


    Gamma +5


    Gamma +7


    Som de fleste andre digitale projektorer har PLV-Z2000 flere funksjoner som skal ”trylle” med bildet. Dessverre gjør vanligvis funksjonene mer vondt enn godt.

    -Auto black stretch gjør ingen synlige, ei målbare forandringer i bildet.
    -Contrast enhancement funksjonen gjør litt endring i midtre og øvre del av gammakurven (dypere kurve), slik at man får inntrykk av at kontrasten i lysere scener økes. Ulempen er at man risikerer å miste bildedetaljer.
    -Dynamic gamma gjør drastiske endringer i gammakurven, og bør absolutt ikke brukes. Satt til low, blir ikke kurven helt ødelagt, men endringene er likevel ikke positive. Velges high, blir gammakurven helt ødelagt.


    Gamma før justering


    Dynamic Gamma - low


    Dynamic Gamma - high


    I likhet med andre digitale projektorer er PLV-Z2000 spesifisert med et ganske imponerende kontrastnivå på 15000:1. Dessverre gjelder disse spesifikasjonene for Vivid bildemodus, som ikke kan brukes til noe fornuftig. Sanyo skal som tidligere nevnt likevel få et ekstra poeng for at de oppgir hvordan maks On/Off kontrastnivå oppnås.

    Uten den dynamiske irisen aktivert er maksimalt On/Off kontrastnivå (kalibrert) ca 1900:1. Sammenligner vi med eksempelvis Panasonic AE1000, som jeg har testet tidligere, kan PLV-Z2000 skilte med ca 23% bedre On/Off kontrastnivå. Ikke så verst, men ikke revolusjonerende.

    Med den dynamiske irisen aktivert øker On/Off kontrasten følgelig ganske mye. I Brilliant cinema bildemodus måler jeg i overkant av 7000:1, noe som er ganske bra. Vivid bildemodus måler faktisk over 30000:1 (ukalibrert), men er helt umulig å kalibrere til D65, og er således helt uinteressant.

    Ansikontrasten måles ved å bruke 4x4 sjakkbrettmønster. Jeg benytter alltid Greg Rogers modifiserte ansikontrastmåling (M-ANSI), som sier at kontrasten skal måles mellom sort/hvitt i alle de fire kvadratene i midten av bildet. Man legger så sammen tallene og deler på fire. Dette vil gi et mer korrekt sluttresultat enn å kun måle i en rute, som er vanlig.
    Det er tydelig at de nye D7 LCD panelene er forbedret fra forrige generasjon. PLV-Z2000 måler såpass bra som 300:1, noe som er en stor forbedring fra AE1000’s 238:1 (D6). De gode DLP projektorene er stadig vesentlig bedre på dette området, men forspranget har nå blitt noe mindre.

    PLV-Z2000 kan ikke sies å være veldig lyssterk, og er derfor en projektor som trives best med mindre lerret i godt lysdempede rom. Med maksimal zoom, og med lampen i ”normal”, måler jeg 475 lumens (kalibrert) *. Dette er i og for seg ikke så verst, men med tanke på at svært få bruker maksimal zoom, og at lampen aldres fort de første 100-200 timene, kommer man fort langt under 400 lumens.
    I Vivid bildemodus, som dessverre ikke er brukendes til noe fornuftig, er projektoren god for 1062 lumens. Spesifikasjonene på 1200 lumens (i Vivid bildemodus) stemmer derfor godt overens med målingene.
    * Alle målingene av lysstyrke ble gjort med ca 60timer på lampen.





    Kontrast og brightness settes manuelt ved hjelp av testbilder. Jeg bruker Getgray (kalibrerings DVD) til dette, men DVE og AVIA kan også brukes.

    Når det gjelder color og tint, er det stort sett ikke nødvendig med justering, spesielt om man bruker digital bildeoverføring (HDMI/DVI). Dog, dersom fargedekoderen er "off", kan det likevel være en nødvendighet.
    Den enkleste metoden er å benytte fargefilteret som følger med de fleste kalibreringsplatene, men for å få et helt korrekt resultat trenger man måleutstyr. Enten en målesensor og kalibreringsprogramvare, eller en lysmåler med display.

    For å justere fargedekoderen (color) kan følgende fremgangsmåte brukes:

    Med 75% fargevinduer (eks. DVE), måler man først luminansen i hvit, for så å gjøre det samme med rødt. Dersom den målte verdien i rødt tilsvarer 21% av hvit *, trenger man ikke justere mer. Dersom man har avvik, justerer man color kontrollen til man kommer så nærme som mulig. For sikkerhets skyld bør de andre fargene også måles fordi man I noen tilfeller må godta en mellomløsning. Feil i fargedekoderen "fordeles" da over flere farger.

    * Referanse luminanseverdiene er henholdsvis: Grønt 71%, Rødt 21% og Blått 8%. Alle måles mot hvitt.



    [BREAK=Generell ytelse]

    Generell ytelse


    De aller fleste nye projektorer er såpass godt konstruerte at de ikke har mye strølys, eksempelvis fra ventilasjonen. PLV-Z2000 følger denne trenden og har ingen skjemmende lyslekkasjer.

    Nesten alle LCD og LcOS baserte projektorer har et lite snev av shading (ujevn fargeuniformitet). Dette har flere årsaker, men kommer ofte av at silisiumlaget på panelene (LCD) og mikrobrikkene (LcOS) ikke har 100% lik tykkelse over hele flaten. Problemet utarter seg ved at bildet ofte har et rosa fargeskjær på ene siden og et grønt fargeskjær på andre siden.
    Projektoren fra Sanyo har svært små problemer med dette, men med de riktige testbildene er shadingen likevel til dels synlig. Når det er sagt, er den ikke synlig nok til å kunne dokumenteres med bilder, og i vanlig bruk (film/video) er den ubetydelig.

    Et annet problem kan være ujevn fargetemperatur. Da gjerne fra side til side, eller hjørne til hjørne. Det er ikke uvanlig at det er litt variasjon, men det er vanligvis såpass lite at det ikke noe å bry seg med. PLV-Z2000 derimot, sliter litt på dette området. Fra den ene til den andre siden av lerretet varierer fargetemperaturen med så mye som 1000K (15% side/side), noe som er vesentlig mer enn ønsket. Med en helt hvit bakgrunn vil dette være enkelt å se.

    Den dynamiske irisen i PLV-Z2000 kan settes til enten Nornal eller Fast. Satt til Normal, beveger irisen seg ganske sakte, og er veldig synlig. I Fast modus er den mye raskere, og beveger seg omtrent samtidig som lysmengden i bildet skifter. Tross dette er den fortsatt synlig, men jeg tror likevel flertallet som kjøper PLV-Z2000 ikke vil tenke så mye over det.
    Irisen opptrer også forskjellig i forhold til hvilken bildemodus man har valgt. I Creative cinema jobber irisen over et ganske lite område, mens den i Vivid bildemodus jobber over et stort område. Dette betyr naturligvis også mye for hvor synlig irisen den er (større område = mer synlig).

    Akustisk støy fra dynamiske iriser er helt vanlig, og jo stillere projektoren er i utgangspunktet, jo mer hørbar vil denne støyen være. Med tanke på at PLV-Z2000 ikke har den mest støysvake irisløsningen, resulterer det naturlig nok i en god del akustisk støy når lysmengden i bildet endres hyppig.

    Lampemoduleringen ser man egentlig ingenting til, mens den dynamiske gammajusteringen gjør seg spesielt gjeldende når irisen skal lukke ned i mørke scener. Alle detaljer blir da tydeligere på grunn av at gammaverdien økes mer enn normalt. I lyse scener fungerer det på samme måten, og for å unngå at man skal miste detaljer (whitecrushing), endres gammaverdien også her.
    Begge disse funksjonene jobber sammen med den dynamiske irisen for å gjøre bildekvaliteten best mulig, og kan således ikke måles og/eller vurderes separat.

    Bildet på projektoren jeg testet hadde til tider litt flimring, til tross for at lampen var nesten ny. Flimringen var bare synlig i de lyseste scenene, og var ikke veldig sjenerende. Hva dette skyldes er vanskelig å si, men det er rimelig å anta at lampemoduleringen spiller en liten (eller stor?) rolle. Det samme fenomenet var også til stede på Panasonics PT-AE1000 (som også benytter lampemodulering), uten at det nødvendigvis forteller så mye.

    For å beskrive et av områdene som definerer kvaliteten på optikk, brukes uttrykket: Modulation Transfer Function (MTF). MTF er kort fortalt ”objektivets evne til å skille mikrodetaljer”. Skalaen er oftest normalisert på enten 100% eller 1. Dersom et objektiv på en projektor da har en MTF på 80% / 0.8 ved en oppløsning på 1080p, betyr det at man har 20% ”pixel til pixel” kontrasttap på denne oppløsningen. Om man da viser et 1080p multiburst testbilde (annenhver linje sort og hvit), vil kontrasten mellom hver pixelrad være 20% lavere etter, enn før objektivet. Dersom MTF verdien er veldig/for lav, risikerer man synlig redusert skarphet og tap av detaljer.



    Images and text copyright © 2000-2004 by Norman Koren.


    Objektivet i PLV-Z2000 er av bra kvalitet og har ingen tydelige svakheter. Skal jeg nevne noe, må det være at skarpheten kunne vært enda bedre (høyere MTF). Sammenlignet med den beste i klassen, Infocus IN82, er det et lite stykke opp.
    Kromatisk abberasjon (CA) ikke er veldig fremtredende, og er kun synlig i de ”verste” kontrastscenene. Her presterer objektivet veldig bra, og bedre enn flere dyrere projektorer.





    Konvergensen på testprojektoren var under en halv pixel feil over hele bildeflaten, noe som er svært bra.





    Projektoren har ingen overscan med 720p eller 1080i/p signaler, hverken med komponentvideo- eller HDMI bildeoverføring. Med komponentvideo bildeoverføring og 576i og 576p, er overscan på henholdsvis 2% horisontalt og 0.5% vertikalt for 576i, og 1% horisontalt og 0% vertikalt for 576p. Med 576p og HDMI bildeoverføring har projektoren ingen overscan.


    Komponentvideo - 576i


    Komponentvideo – 576p


    [BREAK=Videoprosessering]

    Videoprosessering


    For å teste skalering kan en bruke testmønster med ”Burst signaler”. Disse testmønstrene består av vertikale linjer hvor annenhver linje er hvit og sort, og hvor avstand og tykkelse bestemmes av oppløsningen.

    Med oppløsningen satt til 576p via HDMI, fremviser projektoren svært god skalering og skarphet.
    Grunnet problemer med signalkilden fikk jeg dessverre ikke testet 576i/p med komponentvideo bildeoverføring.


    HDMI – 576p


    Selv om det er viktig at nyere digitale projektorer håndterer SD materiale på en god måte, er det HD materiale, og i hovedsak 1080i/p som er mest interessant.

    Med 1920 (horisontalt) og 1080 (vertikalt) oppløste testbilder, klarer projektoren å vise alle linjene (hele oppløsningen), men jeg hadde håpet at den gjorde det på en enda mer overbevisende måte. Dersom vi nok engang sammenligner med Infocus IN82, er linjene i testbildene mye mer tydelige på sistnevnte. Dette skyldes nok flere ting, men både videoprosesseringen og optikken er store bidragsytere.


    Komponentvideo – 1080i


    Komponentvideo - 1080i


    HDMI – 1080i


    HDMI - 1080i



    I likhet med alle andre nye digitale 1080p projektorer, håndterer PLV-Z2000, 1080p24 på en korrekt måte. Det betyr at signalet blir ”framedoblet” intern i projektoren, og vises som 1080p48 på lerretet.

    Sanyo har bekreftet at PLV-Z2000 ikke utfører inverce telecine / reverse pulldown på 1080i60 materiale, noe den dessverre deler med de aller fleste andre hjemmekinoprojektorer. I stedet for gjør den en helt enkel ”framedobling” internt slik at bildet vises som 1080p60. Resultatet er at den ujevne hakkingen forårsaket av 3:2 pulldown prosessen i avspilleren (fra 1080p24 til 1080i60), ikke forsvinner.

    Cinemascope (2.35:1) formatet er for tiden svært aktuelt, og flere og flere velger å tilpasse hjemmekinoen til dette formatet. I tillegg til en projektor som støtter 2.35:1 strekk, trenger man en ekstern linse som optisk strekker bildet fra 16:9 til 2.35:1.
    Med tanke på at 2.35:1 kanskje er ”the next big thing”, er det litt skuffende at PLV-Z2000 ikke støtter dette formatet. Alternativene vil da være enten å benytte en ekstern videoprosessor som kan gjøre vertikal strekk, eller å zoome bildet slik at de svarte barene over og under, kommer utenfor lerretet.

    HQV (Hollywood Quality Video) Benchmark DVD testplaten har etter hvert blitt en industristandard for å evaluere videoprosessorer. Eksempelvis i DVD spillere, eksterne videoprosessorer, projektorer etc. Jeg benytter en PAL (576p) versjon for evaluering av ytelsen på SD materiale, samt en høyoppløst HD-DVD 1080p versjon for evaluering av ytelsen på HD materiale.

    Formålet med HQV Benchmark DVD testplaten, er å få en helhetsvurdering av ytelsen til den aktuelle videoprosessoren. Den totale poengsummen som ofte blir referert til, er en summering av resultatene på alle del-testene på testplaten. For å vite hvordan videoprosessoren gjør det i de forskjellige disiplinene, må man derfor ha poengsummen for alle del-testene (som vist i tabellen nedenfor).

    PLV-Z2000 gjør det svært bra i de fleste testene, men på HQV PAL får den ikke full pott på detail testen, og i likhet med Infocus IN82 som bruker samme videoprosessor, stryker den på Telecine A & B testene.

    På HQV HD-DVD er det kun Film Resolution Loss testen som skaper problemer. Grunnen til at jeg trekker poeng her, er at boksene (1080 oppløsning) i hjørnene på SMTPE testbildet tidvis flimrer. Tatt i betraktning at dette kun er tidvis, betyr det i praksis veldig lite.




    For mer informasjon om de individuelle testene, se ”Testing and Scoring Guide på” HQV’s hjemmeside:
    HQV - Hollywood Quality Video Processing for HD : Benchmark DVD

    Som testresultatene fra HQV benchmark dvd'en også viser, fungerer støyreduksjonen på PLV-Z2000 tilfredsstillende. Litt ”grumsete” TV-bilder kan fort se litt bedre ut med støyreduksjonen aktivert. I andre tilfeller, eksempelvis på sportssendinger, introduserer denne funksjonen uønsket etterslep i bildet.


    [BREAK=Bildekvalitet]

    Bildekvalitet


    De aller fleste som kjøper HD projektor i dag, vil bruke projektoren til både SD og HD materiale. Det betyr at projektoren må håndtere begge deler på en god måte. Bilde-evalueringen ble hovedsaklig gjort i Natural (D65 kalibrert) bildemodus, men Brilliant cinema (D65 kalibrert) bildemodus ble også tidvis brukt.

    SD Filmmateriale
    Hellboy er en film som er fantastisk å bruke til evaluering av sortnivå, detaljering i mørke partier, og bildedynamikk. Scenene med lynnedslag i starten av filmen er i tillegg svært egnet til testing av dynamiske iriser.

    PLV-Z2000 gjør en meget god jobb med å hente frem detaljer i mørke partier av filmen, og i scenen hvor professoren og soldatene sitter på yttersiden av muren, viser projektoren masse detaljer og viser tydelig at soldatuniformene er grønne.
    Når gjengen litt senere kommer inn i grotten hvor Hellboy blir funnet, blir detaljer i grottevegger og uniformer tydelig gjengitt. Faktisk det beste jeg har sett fra en LCD projektor til nå, og ganske nærme Infocus IN82 som er en ytterst kompetent DLP projektor.

    De hyppige lynnedslagene byr ikke på store problemer for Sanyo projektoren, og den dynamiske irisen (satt til fast) henger brukbart med uten vesentlige bildeartefakter. Bra ansikontrast og On/Off kontrast (i Brilliant cinema bildemodus) gjør at lynnedslagene har bra trykk og virker realistiske.

    The fast and the furious er en DVD film som har svært god bildekvalitet, og derfor er godt egnet til kritisk bildeevaluering. Stort sett hele filmen er veldig fargesprakende, og med PLV-Z2000 som bildefremviser (som er oversaturert i utgangspunktet) blir fargene i overkant kraftige, men likevel ganske balanserte, og uten banding eller andre ”fargeartefakter”.
    Skarpheten er veldig bra, og falsk skarphet er ikke et tema. Panoreringene er overraskende jevne, og nettopp panoreringer er noe PLV-Z2000 gjør helt utmerket.

    SD Videomateriale
    Standardoppløst videomateriale ser for det meste bra ut på PLV-Z2000. Dette gjelder alt fra dagsrevyen til sportssendinger. Det største ankepunktet er falsk skarphet (ringing), som gjør at man i noen tilfeller må sette ned skarpheten på projektoren såpass mye at bildet kan bli uskarpt.
    Støyreduksjonen fungerer svært bra på dårlig kildemateriale, og fjerner mye av den sjenerende støyen (litt på bekostning av skarpheten) som ofte gjør at man er fristet til å skifte kanal.

    HD Filmmateriale
    Projektoren viser først hva den virkelig kan når kildematerialet blir høyoppløst. Med MI III i HD-DVD avspilleren, tegner projektoren opp dynamiske og detaljerte bilder. Sortnivået oppleves som ganske bra, men det mangler litt detaljer i de mørkeste partiene, eksempelvis dressjakkene til gjestene som er på fest i vatikanet.
    Skarpheten er bra, men for de som setter maksimal skarphet øverst på listen, er nok en god DLP projektor veien å gå.
    En velkjent scene som jeg benytter mye i testøyemed, er scenen med trappene i Vatikanet, og steinveggen over der hvor Tom Cruise tilsynelatende får motorstopp. Begge disse scenene er glimrende til å teste cadence deteksjon (eksempelvis detektere en 3:2 sekvens). Steinveggen viser kun minimale tegn til moirè, mens trappene er noe mer utsatt, men likevel bedre enn på noen annen projektor jeg har testet. Imponerende!

    Panoreringer er eksepsjonelt bra på PLV-Z2000, spesielt når man tar i betraktning at den ikke støtter inverce telecine. Når kameraet panorerer over broen ca midt i filmen, er bevegelsene veldig myke og nesten hakkefrie. Den gode bildeflyten er for øvrig tydelig gjennom hele filmen.

    Phantom of the opera er en film med absolutt referanse bildekvalitet. PLV-Z2000 formidler filmen på en fin måte, med god skarphet og et veldig behagelig og ”film like” bilde. Detaljeringen i de mørkeste scenene er også helt godkjent.

    Batman begins er en annen HD-DVD film med referansekvalitet. Denne filmen er spesielt bra til å teste to ting: Panoreringer og detaljering i mørke og sorte partier.
    Panoreringene over byen og over ”slottet” i fjellene overbeviser meg nok en gang om at PLV-Z2000 mestrer panoreringer på en fantastisk måte.

    Batman begins inneholder også svært mange mørke scener, og setter således store krav til projektorens evne til å hente frem detaljer i disse scenene. PLV-Z2000 gjør dette på en grei måte, men klarer ikke å hente frem like mye detaljer som de aller beste. I de mørkeste scenene midt inne i byen, mangler det litt detaljer både i den sorte drakten til Batman og i omgivelsene rundt.

    HD Videomateriale
    Høyoppløst videomateriale, som konserter, talkshow, natursendinger med flere, krever mye mer av videoprosessoren enn hva filmmateriale gjør. For det meste formidler PLV-Z2000 høyoppløst videomateriale på en god måte, og det eneste virkelige ankepunktet er litt motionblur. Kort forklart betyr dette at bildet kan bli i overkant uskarpt under raske bevegelser. Med mindre bevegelse er bildet vesentlig skarpere og mer behagelig å se på.


    [BREAK=Oppsummering]

    Oppsummering


    Sanyo har laget en projektor som designmessig passer inn i de aller fleste hjem, og som kan plasseres nesten hvor det skulle være. Litt kinkige menyer gjør at brukervennligheten ikke er i toppklasse, men de aller fleste vil med hjelp av manualen ikke ha problemer med å betjene PLV-Z2000.

    Støynivået er svært lavt, og helt på høyde med de beste i klassen. Det betyr at projektoren kan plasseres hvor som helst uten å sjenere noen. Dette betinger naturligvis at projektoren brukes med lampen i økonomimodus (som nevnt tidligere). I andre lampemodus er projektoren langt fra like stille.

    Til tross for at fargene ikke er i henhold til gjeldende standarder, og at kontrastnivået kanskje ikke er i toppklasse, varter PLV-Z2000 opp med god bildekvalitet. Jeg la spesielt godt merke til at bildet var ”behagelig” å se på. Bra støyreduksjon sørger for at projektoren også håndterer kildemateriale av lavere kvalitet på en god måte.

    Et par av bildemodusene er ganske bra ”ut av esken”, men en skikkelig gråskala kalibrering er likevel nødvendig for å hente ut det aller beste av projektoren. Som nevnt tidligere er PLV-Z2000 ikke av de enkleste å kalibrere, og jeg vil derfor anbefale å få dette gjort av profesjonelle. Har man god tid og eget kalibreringsutstyr er det imidlertid ikke en umulighet å gjøre kalibreringen selv heller.

    Som nevnt under kapittelet som omhandler videoprosessering, støtter ikke PLV-Z2000 inverce telecine på HD filmmateriale. Til tross for dette er panoreringene svært jevne, og ujevn bildeflyt er absolutt ikke det første man tenker på. Hva projektoren gjør internt skal være uvisst, men dersom ikke Sanyo selv hadde bekreftet at PLV-Z2000 ikke utfører nettopp inverce telecine, ville jeg veddet mye på at den likevel gjorde det.

    Etter” bare” 30-40 timer med testing er det vanskelig å vurdere projektorens holdbarhet og kvalitet, men PLV-Z20000 ga meg ingen problemer gjennom testperioden og later til å holde høy kvalitet.


    [BREAK=Konklusjon]

    Konklusjon


    Med tanke på at markedet for hjemmekinoprojektorer ikke er så stort i Norge, gjelder det for produsentene å lage projektorer som skiller seg positivt ut, og som appellerer til potensielle kunder.
    PLV-Z2000 gjør dette, og kan blant annet skilte med et elegant, ”konevennlig” design og et utrolig lavt støynivå.
    Dette gjør at den passer bra inn i moderne stuer (som fortrinnsvis bør ha litt lyskontroll).
    Litt lavt lysutbytte og overmettede farger og er faktorer som trekker helhetsinntrykket nedover.

    Veiledende pris er per i dag satt til ca 20.000,- noe som gjør PLV-Z20000 til en av de rimeligste 1080p projektorene på markedet i dag, og den rimeligste LCD projektoren med de nye D7 panelene. Dette er i seg selv en god grunn til å vurdere nettopp denne projektoren.

    Er man på jakt etter en projektor med ytelser helt i toppsjiktet bør man nok lete videre, men dersom man ønsker en rimelig og god inngangsbillett til 1080p frontprojeksjon, bør PLV-Z2000 være en god kandidat.

    Mange takk til Presentations Data AS for lånet av projektoren.




    Modell: Sanyo PLV-Z2000
    Veil. pris: kr 20.000,-
    Importør og distributør: Presentations Data AS



    Utstyr brukt i testen

    * Gretag Macbeth EyeOne Pro spectroradiometer
    * Calman v2.1 kalibreringsprogramvare

    * Toshiba HD-XE1
    * Onkyo TX-NR905
    * DreamScreen V2 DynaGrey WideFrame 106"
    * Kreatel digital HDTV kabeltv dekoder

    Materiale

    * DVE
    * Getgray
    * 2 Fast 2 Furious DVD
    * Hellboy DVD
    * Nemo DVD

    * W6RZ Test Pattern Disc HD-DVD
    * Mission Impossible III HD-DVD
    * Phantom of the Opera HD-DVD
    * Batman Begins HD-DVD

  2. #2
    Administrator Ak sin avatar
    Medlem siden
    Dec 2002
    Poster
    13,124
    Takk & like
    Nevnt
    1 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)

Stikkord for denne tråden

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg / tråder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere meldingene dine
  •