Dybdetest: Martin Logan Vista

Sponsorer:
Takk Takk:  0
Like Like:  0
Side 1 av 2 1 2 SisteSiste
Viser resultater 1 til 20 av 28
  1. #1
    Expert kenti sin avatar
    Medlem siden
    Feb 2004
    Poster
    5,417
    Takk & like
    Blogginnlegg
    1
    Nevnt
    8 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)

    Dybdetest: Martin Logan Vista

    Dybdetest: Martin Logan Vista


    Innledning
    Veldig mange av oss som har hatt denne hobbyen en stund har sannsynligvis et eller annet forhold til Martin Logan. Det betyr nødvendigvis ikke at en har så veldig god kjennskap til hvordan høyttalerene deres låter, men det er absolutt mange meninger om de der ute, og vi alle har vel blitt truffet av en av de. På så måte danner en seg ofte et inntrykk av noe, selv om man ikke har førstehånds kjennskap selv. Det gjelder i høyeste grad meg selv også, og selv om jeg prøver å la være å danne meg alt for bastante meninger om ting og tang uten å selv ha kjennskap til det, så kan underbevisstheten ta et ganske hardt grep om hjernebarken innimellom. I fordindelse Martin Logan var mine inntrykk blandet av hva jeg hadde hørt fra mer eller mindre vellykkede messeoppsett i en vag blanding av andres meninger. Med andre ord ikke akkurat noe man kan kalle førstehånds erfaring.

    Mitt første skikkelige møte med Martin Logan var hos akto her på forumet. Dette var et meget godt kalibrert oppsett med Martin Logan Vantage, noe som i høyeste grad for første gang trigget min nysgjerrighet for merket. Før dette hadde jeg ikke vurdert hvordan ML ville låte i mitt eget rom, men etter endt lyttesesjon hos vedkommende ble tankene virkelig satt i sving. Etter å ha hørt hvordan Martin Logan kunne låte i et vellykket oppsett, samt min egen erfaring med Vista i eget rom tør jeg med god margin påstå at man ikke bør uttale seg uten å ha hatt de selv eller hørt de hjemme hos noen som har litt peiling på hva de driver med. Dette skyldes selvsagt at dipole høyttalere som dette krever en god del mer av både bruker og rom enn en ”vanlig” høyttaler, noe jeg vil gå nærmere inn på videre i testen. Som man ser er heller ikke dette en helt vanlig høyttaler med tanke på bestykning, og for de som fra før av ikke er så kjent med elektrostater er det kanskje interessant å vite litt om hvordan disse høyttalerene fungerer før vi går videre. Derfor skal jeg prøve å lire av meg litt om hvordan en elektrostat, som Vista er, fungerer i praksis.

    [BREAK=Hva er en elektrostat?]
    Hva er en elektrostat?


    Ja, hva er egentlig en elektrostat? Og hvordan kan en planke som dette produsere lyd på samme måte som konvensjonelle høyttalerelemener? Vel, det er jo en litt anderledes måte disse høyttalerene fra Martin Logan fungerer på, og jeg skal med utgangspunkt i Martin Logans egen forklaring prøve å si litt om dette før vi går videre.

    En elektrostat består i hovedsak av tre deler hvis man ser bort fra det konvensjonelle basselementet som blant annet Vista har. Det er statorer, membran og spacere satt sammen i en sandwich-konstruksjon. Membranet er en ultralett plastikkfilm impregnert med et elektrisk ledende materiale som er strekt stramt mellom de to statorene. Statorene er de perforerte karbon-stålplatene som man ser på hver side av membranet, og er belagt med en slags isolator. Når så høyttaleren jobber blir membranet ladet med en fast positiv spenning av strømforsyningen som hver høyttaler har, som igjen genererer et kraftig elektrostatisk felt rundt membranet. Dette er grunnen til at Vista, som ikke er en ”aktiv” høyttaler, også må kobles til stikkontakten i veggen.


    A: Membran B: Spacere C: Statorer

    Nytt for meg var at det er statorene, eller de perforerte stålplatene, som er koblet til forsterkeren gjennom en transformator som omsetter mye strøm og lite spenning til mye spenning og lite strøm. Den konverterer med andre ord forsterkerens signal til et par høyspennte signaler av lik styrke, men med motsatt poloaritet. Det betyr at mens den ene statorens ladning blir økende positiv, så blir den andre statorens ladning tilsvarende negativ. Siden like ladninger frastøter og motsatte ladninger tiltrekker vil membranets positive ladning gjøre at den beveger seg fram og tilbake avhengig av statorenes ladning. For eksempel vil membranet bevege seg bakover når frontstatoren er positivt ladet, og motsatt. Og jo større ladning statoren har, jo større vil membranutslaget bli. Slik oversetter altså en elektrostat forsterkerens elektriske lydsignaler til membranbevegelse som igjen resulterer i lydbølger.


    Statorer på hver side, membran i midten. Pos + pos = push. Pos + neg = pull

    Sist kommer spacerene, som er der for å gjøre panelet stivt og hindre membranet i å komme for nære statorene. Dette er ikke-ledende bånd som er plassert langsgående på hver side av membranet vertikalt. Fordeler og ulemper med denne teknologien vil jeg ikke begi meg ut på når det gjelder det tekniske, men noen uker med musikk bør være nok til å kunne gjøre seg opp noen kvalifiserte tanker.

    [BREAK=Teknisk info - Martin Logan Vista]
    Teknisk info - Martin Logan Vista



    Vista er den minste modellen fra Martin Logan som benytter deres XStat™ panel. Dette betyr teknologi arvet direkte fra kongen selv, Summit. Noe av elektrostathøyttalerenes store problem er blant annet at panelet må være ganske stort for å opprettholde effektiviteten. Vistas XStat-paneler er ikke veldig store, men det skyldes MLs egne Microperf™ statorer som er benyttet. På disse statorene har man valgt å halvere størrelsen på hvert hull, og heller ha mange flere av de enn i et tradisjonelt elektrostatisk panel. Dette fører til at effektiviteten på membranet mellom statorene nesten dobles, samtidig som statorenes styrke opprettholdes. Dette er meget viktig da eneste bevegelige element i panelet skal være membranet. Et annet viktig aspekt er at hvert hull i hver stator (en stator på hver side av membranet) må være plassert likt i forhold til hverandre. Med enda flere perforeringer sier det litt om presisjonen som ligger i produksjonen av disse.


    Et annet grep Martin Logan har gjort for å beholde panelets stivhet er bruk av noe de kaller AirFrame™ teknologi. Dette er måten panelene er festet til kabinettet på, og ”luftrammene” er produsert av romfartsgradert ”billet” og ekstrudert aluminiumlegering. ”Billet” er en et lett metall, som kan være en blanding av aluminium og andre metaller. Grunnen til det er at man vil ha et metall som er lett og sterkt. Dette skal gjøre panelene ekstremt stive slik at de ikke vil påvirke lyden som membranet genererer. Panelets buede form skyldes et av Marin Logans originale gjennombrudd, CLS™ teknologien, en teknologi som har blitt benyttet i alle deres høyttalere siden. Ved å produsere panelet som en del av en sylindrisk seksjon løses mange av problemene med å oppnå god spredning i de høye frekvensene som et stort stort panel vanligvis har.


    Det finnes litt av hvert av konstruksjoner der ute som prøver å simulere en av elektrostatens arbeidsmåter. Et eksempel er hvor en diskant plasseres bak høyttaleren for å utnytte frontveggen slik at man oppnår et mer holografisk lydbilde. Ikke at det det er noe galt med denne tilnærmingen, men det finnes vel både gode og dårlige løsninger akkurat her. En elektrostat er en ”ekte” dipol høyttaler, mye grunnet at den sprer lite til sidene, og mye bakover. I en ideel verden høres dette bra ut, men at panelene har lite horisontal spredning trenger langt fra bety at de ikke får unødvendig mye hjelp fra sideveggene. Dette fenomenet og mer kan man lese om under ”Plassering og tuning”.


    Videre brukes et 8” basselement med aluminiumskone som er produert ”in-house”, eller av ML selv om man vil. Dette skal ha veldig lav forvrengning, og er spesialtilpasset for å matche deres paneler. Det finnes et knippe delefiltertopologier benyttet der ute, og hva som er best avhenger vel delvis av bestykning og delvis av preferanser. Martin Logan har ikke uventet valgt å benytte seg av deres navnbeskyttede Vojtko-topologi. Håndbygd med det fineste av kondensatorer og spoler skal sikre lav forvrengning og sømløs overgang mellom basselement og panel, så vel som opprettholde mikrodetaljene og dynamikken i signalet. Høyttalerterminalene, nok et av MLs navnebeskyttelser, er av type bi-wiring og har et terminalgrep som gjør de veldig lette å skru inn og ut. Estetisk ser det helt greit ut, og de gjør helt klart den jobben de skal. I motsetning til andre høyttalere jeg har testet følger det ikke med jumpere til disse, men det er kanskje like greit ut fra kvaliteten disse vanligvis pleier å være av.

    [BREAK=Design]
    Design


    Det er sjelden høyttalere i så store esker veier så lite som når man drar et par Vista i hus. Til en forandring var det utrolig deilig å omtrent kunne ta esken under armen og lempe de inn i det hellige på egenhånd. Dette skyldes selvsagt at en elektrostats paneler veier svært lite, og i dette tilfellet veier hele høyttaleren så lite som 24,5 kg. Ikke bare er de lette å bære inn, men også en god porsjon enklere å manøvrere når aktiviteten er på topp under testingen av flere høyttalere. Mitt Vista-eksemplar ankom i et av to standardfinisher, sort ask. Det andre standardalternativet er mørk kirsebær, i tillegg til naturlig kirsebær og lønn som man må betale ekstra for. Alle modeller har til info en matt sort ramme rundt panelet, og det er selvfølgelig kabinettet som basselementet sitter i man kan velge finish på. Kabinettet er bekledd med trestrukturert finér, og ser helt greit ut. Jeg har i det siste hatt høyttalere på besøk med mer eksklusiv fremtoning når det gjelder selve finishen, men jeg tror uansett ikke pianolakk hadde passet disse høyttalere særlig godt.

    Med sin myke og sobre fremtoning gjør heller ikke Vista skam på mitt lytterom. Gitt deres relativt voksne høyde føles absolutt ikke høyttalerene store eller brautende. Det tynne panelet, som i tillegg er gjennomsiktig, har mye av æren for dette. Veldig dype kan de heller ikke sies å være, så det er derfor ingenting i veien for å plassere disse i en stue, noe flere av mine mindre audiofile kompiser har påpekt. At designet godkjennes av flere enn kun undertegnede vil jeg derfor tørre å påstå. Panelene er på kabinettet plassert i en vinkel slik at de tilter litt bakover, og ut fra mine plasseringsøvelser er det for meg nærliggende å tro at dette er for å oppnå økt holografi.

    Panelet står naturlignok for merparten av det visuelle på høyttalerens front, og det sorte basselementet kan bak det statorlignende gitteret skimtes. I overgangen mellom basselement og panel finner man en liten blå lysdiode, under ML-logoen, som lyser når panelet er aktivt. Vanligvis må jeg vrenges tilbake når jeg oppdager slike stunt i mitt lytterom/hjemmekino, men når film rulles skal man være rimelig full av tvangstanker for å irritere seg over dette da høyttalerene ofte er plassert godt til siden for bildet.

    [BREAK=Plassering og tuning]
    Plassering og tuning


    Vista i forhold til Swans og Elac

    Den fysiske jobben med å plassere Vista er ikke særlig hard, men måten disse høyttalerene jobber på kan godt gjøre prosessen til en tålmodighetsprøve, i sær om man ikke har spesielt god kjennskap til høyttalertypen fra før av. Siden jeg heldigvis kjenner rommet mitt kan man si at jeg allerede var godt på vei før jeg skulle fintune Vista, men begrenset spredning både horisontalt og vertikalt samt det faktum at de spiller like mye i begge retninger førte til at jeg faktisk måtte ta i bruk høyre hjernehalvdel denne gangen. Til å starte med lot jeg sitteposisjon bli hvor den var, og plasserte Vista omtrent hvor det har klaffet best med tidligere høyttalere, men noe nærmere bakvegg til å begynne med. Gjett om spenningen var til å kjenne på like før jeg skulle vekke til live denne høyttalerarten for første gang i mitt lytterom!

    Og spenningen var ikke uberettiget. Man hører fra første sekund at dette låter ganske forskjellig fra tidligere høyttalere jeg har hatt. Det første man legger merke til er selvfølgelig hvor stort det hele spiller, og da snakker vi både bredde, høyde og dybde. Luft og detaljer i lydbildet sender en også rimelig raskt inn i lykkeland. Hvem trenger vel lykkepillen? Selv om jeg visste at det måtte være mulig å hente mer fra disse enn hva første plasseringsforsøk ga meg ble jeg faktisk sitte å lytte til Vistaene slik i noen dager. Så stor var forandringen. Bassen var også overraskende bra i denne plasseringen, selv om de nye Vistaene på langt nær var innspilt. Legges til kan også at jeg ikke gjorde noe med den opprinnelige tilten, som ”default” er en del bakover. Hva angår vinkling hadde bruksanvisningen en ganske god forklaring på hvordan man finner den som generelt sett passer best. Dette ved å holde en lommelykt under haken og peke på hver høyttaler. Høyttaleren har riktig posisjon når lyset reflekteres fra den innerste tredjedelen av panelet. Prøving og feiling i ettertid viste også at dette passet veldig bra i mitt rom.


    Plasseringstips - vinkling

    Etter at den første lykkerusen har lagt seg begynner man på ny å perfeksjonere. I motsetning til hva jeg forventet meg var Vistaene overraskende myke i toppen, nesten litt vel rolige. Dette gjør også utslag på dynamikken, samtidig som det skal sies at det er forunderlig hvor detaljert en høyttaler kan oppleves samtidig som den er så snill. Selv om dette var noe jeg la merke til ganske tidlig, var det faktisk det siste i fintuningen jeg fant ut hvordan jeg skulle få bukt med. Før jeg kom så langt var det en ganske krøkket vei som skulle vandres før jeg var i mål. Eksperimentering med avstand fra sidevegg, bakvegg, avstand mellom høyttalere, sitteposisjon samt dempeplater gir en del kombinasjoner som kan prøves.

    For meg var det nærliggende å tro at kort avstand fra høyttaler til frontvegg, samt sitteposisjon langt ut på gulvet ville gi meg den magiske elektrostatlyden. Så enkelt var det ikke, dessverre. Det jeg endte opp med som beste plassering var å dra høyttalerene lenger ut fra frontvegg (110 cm fra panel), og ca 88cm fra senter av panel til hver sidevegg. I forhold til sitteposisjon måtte den flyttes litt lengre bak enn tidligere. Avstand fra sitteposisjon ble derfor litt lengre enn avstand mellom hver høyttaler, dette for å oppnå mest mulig bredde i lydbildet. Men selv om lydbildet var stort og luftig, og bredden slett ikke verst klarte jeg ikke helt å få det fantastiske 3D-lydbildet som alle snakker om i forbindelse denne typen høyttaler. Jeg fant dog en posisjon for dempeplatene på sideveggene som traff spikeren med et par Elac FS-127 som jeg også hadde inne til test samtidig. Selv om det var et ”wild-shot” fant jeg ut at jeg måtte prøve den samme kombinasjon på Vista, og at platene fortsatt står i den posisjonen i dag bør gi indikasjoner på utfallet. Det var faktisk ikke mer som skulle til for å oppnå en holografi aldri opplevd i mitt rom tidligere med noen annen høyttaler. Det som er litt interessant er at sideplatene ble plassert nesten rett til siden for Vistaene. For de som har fulgt med kan dette høres litt rart ut, da høyttalerene ikke sprer så veldig mye ut til nettopp sidene. Noe jeg selv ikke hadde tenkt på var at, i og med at Vistaene også spiller bakover, refleksjoner fra bakvegg også kan treffe sideveggene. Det var altså det som skjedde hos meg, og da rett ved siden av hver høyttaler. Dette var igjen med på å rote til lydbildet.

    På dette punktet begynte jeg å bli ganske fornøyd med lyden, men en litt for snill mellomtone og diskant var fortsatt noe som ”plaget” meg. Det var derfor på tide å ta det neste steget, nemlig å gå løs på tiltingen av høyttalerene. For å gjøre en lang historie enda litt lengre så fikk jeg en god del mer klem i både mellomtone og diskant ved å tilte Vistaene framover. Mange Martin Logan-eiere på utenladske fora anbefaler å tilte såpass mye at panelene står normalt på gulvet. Så drastisk var ikke jeg, men omtrent to cd-cover i horisontalen er det de ble tiltet fram hos meg. Det eneste ankepunktet jeg opplevde med dette hos meg var en liten reduksjon av holografien, men som fortsatt er bedre enn den har vært med andre høyttalere her. Forbedring i mellomtone og diskant veier lett opp for dette, så det er noe jeg helt klart vil leve med. Noe man bør være obs på når man skal plassere dipole høyttalere som dette er at det fort kan bli for mye av det gode. Det vil si at lydbildet rett og slett kan bli ganske rotete da refleksjoner fra bakvegg, og eventuellt sidevegger, ivrig prøver å tilføre en plastisk 3D-følelse til all slags musikk. Slik Vista nå låter hos meg mener jeg er en fornuftig blanding av 3D-aktig lyd hvor dette er ”naturlig”, i tillegg til at resten låter”riktig”.

    [BREAK=Lytteinntrykk - del 1]
    Lytteinntrykk - del 1

    Etter at jobben med plassering og fintuning er over begynner den virkelige moroa. Hvis jeg ikke tror at utstyret jeg selv har, eller tester, er satt opp på en tilfredsstillende nok måte til at det får yte sitt beste klarer jeg ikke å få roen i kroppen. Ikke fordi jeg er mer interessert i å lytte til utstyret enn musikken, men man vil jo gjerne ha best mulig lyd ut av produktene sine. Noe som igjen resulterer i en bedre opplevelse foran anlegget. Det ble prøving og feiling i bøttevis, og resultatet i form av lytteinntrykk skal jeg prøve å beskrive her.

    Rammstein - Rammstein

    Rammstein med ”Rammstein” har blitt en fast gjenganger for sjangeren når jeg tester høyttalere, og er intet unntak denne gangen heller. Platen legges i skuffen, hodet legges tilake i sofaen, øynene lukkes og volumet skrus selvfølgelig opp nødvendige hakk. Med en hyggelig kalibrert sub i bunnen låter dette utrolig stort, om enn noe snillere enn de tøffeste oppsettene jeg har hørt Rammstein på. Med en gang låten aksellererer blåses sideveggene ut i det blå, og lydbildet løftes høyt opp og omfavner en slik at en føler seg ganske liten der man sitter i sofaen. Det røsker godt i mellomtone og diskant i og med at jeg har valgt å tilte Vistaene en del fremover, og jeg kan spille rimelig høyt uten at jeg blir plaget av hardhet eller ”skriking” i diskanten. Den råe stemmen til Rammstein-vokalist Lindemann er også som alltid med Vista plassert akkurat der den skal være i midten. Her mangler lite. Man finner mer dynamiske høyttalere for sjangeren, men i min bok klarer Vistaene seg veldig godt så lenge man parrar de med en god sub. Uten sub trykker det faktisk også greit med bra attakk, men låter selvsagt noe tynnere og man bør være litt snillere med hvor man legger lista for maksvolumet.


    Norah Jones – Not too late

    Tre år etter forrige album er Norah Jones tilbake med et nytt, hennes tredje. Det er i gjenkjennelig Norah Jones stil, med noen positive unntak. Har du lyst til å bruke mindre en fem minutter på å sovne når du kommer hjem fra jobb er det bare slenge denne platen i skuffen. Ikke bare er det musikalsk meget bra, men i som tidligere fra henne også meget godt teknisk.

    Låten ”Sinkin’ Game” er en oppvisning i instrumentplassering. Norah holder seg i midten med pianoet sitt, mens et godt utvalg av instrumenter er å finne ellers i lydbildet. Nevnes kan blant annet guitJo, mandolin, trombone, fløyter og diverse trommer utnyttet på opptil flere finurlige måter. Og Vista har absolutt ingen problemer med å plassere hele kobbelet med kirurgisk presisjon i lydbildet. Én ting er å plassere ytterpunktene i lydbildet, men jeg kan her også pinpointe og skille alle instrumenter som er plassert ganske nære hverandre. Det blir også mange av de i rommet, og de som har sett musikkvideoen kan se for seg den sære trompetisten som spiller litt oppe til venstre for Norahs sentrerte stemme. Et annet aspekt ved denne låten som fester seg er koringen etter hvert, her føles det som en myk mannsstemme på hver side kommer mot deg fra front via sidene og opp til bak sofaryggen i en bue. Det er virkelig morsomt å høre på favorittmusikken sin om dagene må jeg si.

    En annen låt som festet seg litt ekstra på dette albumet er den noe mer rolige ”Broken”. Først og fremst fordi jeg i utgangspunktet likte låten litt ekstra. Men her viser også Vista hvor gode de er til å tvinge frem alt i lydbildet. Om det er tiltenkt eller ikke vet jeg ikke, men man kan blant alle instrumentene høre en av musikerne trekke pusten klart og tydelig til venstre i lydbildet. Første gangen jeg la merke til dette ble jeg mildt sagt litt overrasket, og det er særdeles hyggelig å konstatere at fint lite på platen slipper unna ørene i lytterommet når Vista står for formidlingen.

    [BREAK=Lytteinntrykk - del 2]
    Lytteinntrykk - del 2

    Kari Bremnes – Månestein

    Under siste visitt på Platekompaniet rasket jeg med meg noen av Karis plater som allerede ikke fantes i platesamlingen. Det er sjelden en affære som blir veldig billig, men det er vel fordi Kari er en av artistene i dag som velger å beholde integriteten selv om antallet solgte plater ikke er nok til å fylle bøtter og spann, forstå det den som kan. Uansett, ”Månestein” er en av mine siste erobringer. Et rytmisk album med god dynamikk som er lett å like, og som har rimelig bra med liv i bassen. Selv om subben gjør lydbildet mer komplett på denne platen klarer Vista å stå rimelig bra på egne ben om man ser bort fra det som måtte skje under 30hz.

    På låt nummer ti, ”at nokka skal forandre sæ”, har bassen har bra fylde, er godt detaljert med bra trykk og henger godt med bare man ikke spiller alt for høyt. Det er nesten så jeg er fristet til å si at subben blir overflødig her. Når det er sagt er det ikke til å legge skjul på at basstrykket fra Vista ikke er i samme klasse som mange andre høyttalere til prisen, men et hinsides basstrykk er da vitterlig ikke grunnen til at en måtte velge Vista som musikkformidler heller. Den samme låten er også litt mer sint lenger opp i frekvensområdet, og er jeg villig nok med volumhjulet på min Arcam AVR-350 skal jeg ikke lenger si at Vistaene er veldig snille i toppen. Med det mener jeg at de klarer å få en hissig kvinnestemme til å høres rimelig hissig ut.

    Within Temptation – The Heart of Everything

    Versatil som jeg er har jeg ingenting imot denne typen musikk heller. Når sant skal sies liker jeg faktisk godt denne komersielle goth-metal-sjangeren. Det er tøff og fengende musikk, men platene har dessverre sjeldent veldig god teknisk kvalitet. Akkurat det hindrer meg selvsagt ikke å lytte til musikken som er det viktigste, men jeg legger ikke skjul på at dette til tider er og blir et irritasjonsmoment. Within Temptations siste plate er faktisk av varierende teknisk kvaltet, hvor kvaliteten kan variere i én og samme låt. Hva teknikeren har tenkt på her vet jeg ikke, men starten på låt nummer to ”What have you done” svever hvertfall rundt i hele rommet akkompagnert av noen tunge elektroniske bassansalg. Etter dette skjer noe som gjorde at jeg satt kaffen i halsen første gang låten ble spilt på det volumet sjangeren fortjener. Akkurat i overgangen mellom den rolige starten av låten og partiet hvor den tar seg opp setter en lys mannekoring inn for full kraft. Måten disse XStat-panelene gjengir dette på oppleves for meg meget realistisk, og her fremviser helt klart Vista dynamikk i mellomtonen. Kjøp platen og skru opp selv, så skjønner dere hva jeg mener.

    Spiller man denne typen musikk med Vista bør man nok supplere med en sub, dels grunnet miksen som etter min smak legger et litt lavt nivå på bassen i tillegg til at det er en del informasjon her som ikke åtte tommerene til Vista klarer å gjengi.


    Keane – Hopes and Fears

    Jeg har selv mye bra i platesamlingen, og det er enda mer jeg ikke har. Derfor er jeg alltid åpen for gode forslag til musikk som kan bidra til å smøre både sjel og sinn. Neste låt var det Labbetuss som tipset meg om, en låt han mente måtte prøves på Vistaene. Jeg satte meg så klart ikke på bakbena, og tok turen innom platekompaniet påfølgende dag.

    Låten er det er snakk om er spor syv ”She has no time” med Keane, en låt som minner sterkt om noe A-HA med Morten Harket i spissen kunne hostet opp, bare bedre. Jeg kan også etter første gjennomspilling forstå Labbetuss’ entusiasme, for i likhet med hva jeg har opplevd tidligere føles det som om denne låten fyller hele rommet. Ikke fordi jeg spiller så forbasket høyt, men fordi Vistaene har en uvanlig evne til å skape rom. Låten er behagelig rolig, og Keanes lyse stemme plasseres selvsagt med presisjon mellom frontene. Bassen er på denne låten passe fast og videre kan gitarklinkingen tydelig plasseres oppe i hjørnet bak høyre front.


    Roger Waters – Amused to Death / Radio K.A.O.S.

    Mer trenger vel ikke sies, dette albumet er for meg like obligatorisk som Rammstein ved testing av høyttalere. Og Martin Logans måte å lage rom på sammen med Qsound bør jo være en god symbiose. Vel, rom og bredde er det absolutt, men man får ikke en ”dobbel” effekt i forhold til hvordan andre høyttalere riktig satt opp formidler lyden. Dette skyldes nok at innspillingen i seg selv gir mye ”hjelp”, slik at ganske mye kan låte ganske bra. Bikkjeskrål og liknende er plassert langt ut på respektive sider, men jeg vil ikke si at dette er fantastisk mye bedre enn hva andre høyttalere også kan klare. Men det jeg derimot opplevde på låt 1 blant gresshopper og andre lyder var følelsen av å være ute. Det var akkurat som å sitte ute, rett og slett, og jeg har litt vanskelig med å sette ord på det. Det nærmeste jeg kommer er ”lyden”, eller følelsen av stillhet ute i et nabolag, blant trær og busker. Vistaene har evnen til å skape den riktige atmosfæren for å si det slik.

    En annen plate fra Waters er den kanskje noe mindre kjente ”Radio K.A.O.S.”. Platen er ikke fullt like god som den senere utgitte ”Amused to Death”, men holder absolutt meget god teknisk kvalitet. Selv om platen heller ikke er tatt opp med Qsound-teknologi, viskes forskjellen i opplevelsen mellom disse to albumene ut til tider. Bredden er i toppklasse, og bassen veldig kontant og på spor tre ”Me or him” kan jeg klart som dagen høre helikopter som som flyr i høy fart fra venstre ut til høyre bak sofaen. Etterfulgt av dette noen biler som suser forbi. Jeg snakker da ikke om en liten fornemmelse om at det er ett eller annet som så vidt kan høres hvis man legger godviljen til, men effekten er nesten bedre enn med bakhøyttalerene mine. Hva dette sier om bakhøyttalerene trenger vi ikke diskutere, men det er en utrolig heftig opplevelse som tidligere ikke har vært tema i så stor grad i mitt lytterom.

    [BREAK=Konklusjon]
    Konklusjon


    Et lite stemningsbilde avslutningsvis

    Fokuset rettes fort i en spesiell retning når utstyr har spesielle egenskaper. En høyttaler trenger ikke være perfekt så lenge den på mange områder har egenskaper som den takler bedre enn de fleste andre. Martin Logan Vistas styrke ligger i evnen til å skape et utrolig stort lydbilde med et hav av detaljer, og alt plasseres med veldig høy nøyaktighet. Dette gjør de på en meget elegant måte, og lyden pensles ut med med den mykeste bust. Vista er en høyttaler som krever litt ekstra av både lytterom og ikke minst bruker, men de er ikke vanskeligere å integrere enn hva mange kan klare hvis de har litt tålmodighet og legger godviljen til. Bassen i disse høyttalerene er ikke den delen jeg hadde størst forventninger til, men den overrasket meg faktisk litt med sin kontante og fyldige gjengivelse, selv om den ikke er den tøffeste i klassen hva trykk og volum angår.

    Man finner kanskje enda noe mer livlige og dynamiske høyttalere i prisklassen, men personlig har jeg til gode å lytte til en høyttaler som tangerer de områdene hvor Vistas styrke ligger. Hvis vi ser bort fra den noe dyrere Vantage selvfølgelig. Det er nå en stund siden jeg hørte Vantage, men det jeg kan huske som hovedforskjellen mellom dem og Vista er at Vantage hadde mer trykk og dynamikk i bassen.

    Personlig mener jeg Vista er den høyttaleren som har gitt meg den mest komplette opplevelsen i mitt lytterom til nå, og kan ikke annet enn å anbefale de på det sterkeste.

    Modell: Martin Logan Vista
    Veil. pris: kr 36.000,-
    Importør: Audiocompaniet

    Tilkoblet utstyr
    • Arcam AVR-350
    • (Arcam P1000)
    • Usher CD-1
    • XTZ Class A100 DII
    • SVS PC Ultra

  2. #2
    Expert akto sin avatar
    Medlem siden
    Apr 2004
    Poster
    6,483
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Flotte bilder, samt meget bra skrevet.

    Det høres ut som om du fikk oppsettet til å spille i rommet ditt, noe jeg "ser" av entusiasmen i teksten.

    Det er gøy å lese om sammenfallende opplevelser av en av markedets deiligste høyttalere. Helt herlig Kenti!

    Stå på!

  3. #3
    Intermediate Marantz sin avatar
    Medlem siden
    Sep 2003
    Poster
    2,654
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Veldig godt skrevet (som vanlig ) Kenti, og ikke minst stilige bilder Dette stemmer meget godt overens med mine inntrykk av både Vista og for den saks skyld Vantage.

  4. #4
    Intermediate marsboer sin avatar
    Medlem siden
    Dec 2005
    Poster
    3,764
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Bra og passelig objektivt skrevet. Jeg sitter imidlertid igjen med inntrykket av at høytalerne er sånn ca midt på treet etter å ha lest testen, men dette kan faktisk være at jeg har blitt så vant til å lese halleluja-tester at det blir rart når det kommer en relativt objektiv test

    Jeg liker spesielt godt der du tar med beskrivelser av reelle opplevelser av deler i låter som mange kjenner. Dette kan det godt bli mer av også!
    Dette gir meg mulighet til å til en viss grad sammenligne med eget oppsett

  5. #5
    Intermediate MrMyagi sin avatar
    Medlem siden
    Oct 2006
    Poster
    664
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Sitat Opprinnelig postet av marsboer
    Jeg sitter imidlertid igjen med inntrykket av at høytalerne er sånn ca midt på treet etter å ha lest testen, men dette kan faktisk være at jeg har blitt så vant til å lese halleluja-tester at det blir rart når det kommer en relativt objektiv test
    Kenti skriver jo også dette: Etter å ha hørt hvordan Martin Logan kunne låte i et vellykket oppsett, samt min egen erfaring med Vista i eget rom tør jeg med god margin påstå at man ikke bør uttale seg uten å ha hatt de selv eller hørt de hjemme hos noen som har litt peiling på hva de driver med. Dette skyldes selvsagt at dipole høyttalere som dette krever en god del mer av både bruker og rom enn en ”vanlig” høyttaler, noe jeg vil gå nærmere inn på videre i testen.

  6. #6
    Intermediate
    Medlem siden
    Dec 2006
    Poster
    1,437
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Takk for enda en bra test Kenti !

    Er Oslo Hifi Senter den eneste/beste butikken i Norge som selges Vista'ene ?

  7. #7
    Grunnlegger lygren sin avatar
    Medlem siden
    Dec 2002
    Poster
    14,968
    Takk & like
    Blogginnlegg
    27
    Nevnt
    18 post(er)
    AVtorget feedback
    1
    (100.00% positive tilbakemeldinger)
    Flott test igjen, Kenti. Jeg som er primært en bildemann drar også stor nytte av de tekniske forklaringene runde teknologien, dybdetester som dette er virkelig "my cup of tea"!

  8. #8
    Expert Anfield sin avatar
    Medlem siden
    Sep 2004
    Poster
    8,888
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Gode ord kommer fra Sørlandet også, Kenti.

    Spørsmålet er jo om de blir stående nå da?

  9. #9
    Expert RoKo sin avatar
    Medlem siden
    Dec 2004
    Poster
    6,554
    Takk & like
    Nevnt
    1 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Godt skrevet, Kenti! :-)

    Du opplever svært mye av det samme som de fleste av oss andre erfarer (i alle fall de av oss som har forsket på justeringene...).

  10. #10
    Expert kenti sin avatar
    Medlem siden
    Feb 2004
    Poster
    5,417
    Takk & like
    Blogginnlegg
    1
    Nevnt
    8 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Sitat Opprinnelig postet av akto
    Flotte bilder, samt meget bra skrevet.

    Det høres ut som om du fikk oppsettet til å spille i rommet ditt, noe jeg "ser" av entusiasmen i teksten.

    Det er gøy å lese om sammenfallende opplevelser av en av markedets deiligste høyttalere. Helt herlig Kenti!

    Stå på!
    Danke sehr, akto, det betyr meget fra deg

    Jeg ble veldig nysgjerrig på Summit (!) etter denne seansen, men jeg har på langt nær klart å bruke opp Vistas "overraskelsesmoment" kan man vel si. Så i dag ble de offisielt mine, Anfield

    Tankene har svirret litt i retning Vantage også, men tror kanskje det blir litt feil prioritering med tanke på hvor like de skal være Vista. Kanskje mer lurt å heller legge pengene andre steder, og sikte seg inn på "kongen" senere.

    marsboer: Takk ( ? ) Har prøvd å legge det fram så objektivt som mulig, selv om det er lett å bli revet med i noen tilfeller. Men som jeg sier i konklusjonen er dette høyttalere jeg ikke har noen problemer med å anbefale.

  11. #11
    Expert Anfield sin avatar
    Medlem siden
    Sep 2004
    Poster
    8,888
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Er lov å være entusiastisk i en test også, dersom produktet er bra nok til det. Du har i hvertfall klart å holde deg objektiv nok i testen, Kenti, spesielt med tanke på at du endte med å kjøpe dem.

    Nok en gang, grattis og velkommen i klubben!

  12. #12
    Administrator Ak sin avatar
    Medlem siden
    Dec 2002
    Poster
    13,124
    Takk & like
    Nevnt
    1 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Glimrende omtale! Det jeg har hørt av Vista er svært bra, og det er høyttalere jeg absolutt ville vurdert om jeg hadde hatt ett større rom.

  13. #13
    Intermediate
    Medlem siden
    Nov 2004
    Poster
    2,793
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Igjen nok en nydelig test kenti! Må si meg enig med andre i at du har klart å holde deg godt i skinnet mtp hvor glad du er i disse høyttalerne :-D

    Kjempetest, og virkelig god godt skrevet og forklart! Alltid like kjekt å lese dem :-D

    Btw! Keane sangen heter "She has no time"

    Stå på!

  14. #14
    Active B1aR sin avatar
    Medlem siden
    Sep 2005
    Poster
    490
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Flott og detaljert test!
    Mener å ha sett at Hi-Fi Center har hatt noen Martin Logan høyttalere. Husker ikke modellen, men kanskje de kan skaffe til interesserte som ikke bor i Oslo

  15. #15
    Intermediate MrMyagi sin avatar
    Medlem siden
    Oct 2006
    Poster
    664
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)

    effekt

    Hva slags effekt blir dethos deg? Arcam 350 alene holder jo ikke

  16. #16
    Expert kenti sin avatar
    Medlem siden
    Feb 2004
    Poster
    5,417
    Takk & like
    Blogginnlegg
    1
    Nevnt
    8 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    "She has no time", det har du helt rett i Labbetuss. Må ha tenkt på noen tittelen til platen når jeg skrev det, "Hopes and Fears"

    MrMyagi: Det er vel ganske relativt å si. Effektmessig ser jeg ikke det helt store med å klaske på med så alt for meget mer på Vista, de er langt fra tungdrevne. Hva klangsignatur angår er jo et annet tema igjen. Jeg skal selvfølgelig eksperimentere mer når det gjelder effekt for min egen del, og rør bør prøves skjønner jeg. Arcam P1000 ble prøvd på Vista, og jeg ser ingen grunn til å kjøre denne på Vista kontra AVR-350.

  17. #17
    Intermediate MrMyagi sin avatar
    Medlem siden
    Oct 2006
    Poster
    664
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)

    div effekt

    Hva med filmmodus? ingen deling på ML ved filmruk? Da er det ikke mye futt igjen i arcamen. Hvis du har senter og bakkanaler som også drives fra 350`n. Finnes altfor mye forskjellige effektrinn som faktisk matcher ML så det er neimen ikke lett

  18. #18
    Expert Anfield sin avatar
    Medlem siden
    Sep 2004
    Poster
    8,888
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Sitat Opprinnelig postet av MrMyagi
    Hva med filmmodus? ingen deling på ML ved filmruk? Da er det ikke mye futt igjen i arcamen. Hvis du har senter og bakkanaler som også drives fra 350`n. Finnes altfor mye forskjellige effektrinn som faktisk matcher ML så det er neimen ikke lett
    Husker du ikke demoen her da, MrMyagi? Når dere trodde at effekttrinnet styrte ML, og at 350 kun tok resten?

    For all del, AVR350 holder ikke for de aller mest kresne der ute, men det er langt mellom de receiverne som klarer å diske opp såpass med godlyd og krefter til flere HT enn den.

  19. #19
    Expert kenti sin avatar
    Medlem siden
    Feb 2004
    Poster
    5,417
    Takk & like
    Blogginnlegg
    1
    Nevnt
    8 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Er forsåvidt enig med deg i utgangspunktet, MrMyagi, og effekt blir det etterhvert når jeg har fått prøvd litt forskjellig. Jeg tenkte i hovedsak stereo når jeg sa at 350en klarer seg bra. Det blir selvfølgelig en annen sak i filmmodus, selv om heller ikke dette er helt bånn i bøtta.

  20. #20
    Newcomer
    Medlem siden
    Sep 2004
    Poster
    2
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)

    Talking Vista eller Gallo???

    Jeg sliter mellom å velge mellom Vista og Gallo Reference 3.1 til min Thor til forsterker. Kan om noen gi meg en kvalifisert anbefaling på hva jeg bør velge, Jeg bor for langt unna til å få prøvd begge høyttalere.

Side 1 av 2 1 2 SisteSiste

Stikkord for denne tråden

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg / tråder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere meldingene dine
  •