Varmetap?

Sponsorer:
Takk Takk:  0
Like Like:  0
Viser resultater 1 til 14 av 14

Tråd: Varmetap?

  1. #1
    Intermediate Shercko sin avatar
    Medlem siden
    May 2005
    Poster
    1,118
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)

    Varmetap?

    Hva menes egentlig med dette? Aldri helt fått det med meg..

  2. #2
    Expert Niels Nielsen sin avatar
    Medlem siden
    Jun 2003
    Poster
    8,360
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Varme der forsvinner ?

  3. #3
    Intermediate
    Medlem siden
    Jan 2005
    Poster
    658
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Varmetap er mengden av effekt i en elektrisk krest som forsvinner i varme.

    Et godt eksempel er en vanlig glødetråd lyspære som har stort varmetap. Dvs. den lager mer varme enn lys.

  4. #4
    Active wolfer sin avatar
    Medlem siden
    May 2005
    Poster
    359
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Sitat Opprinnelig postet av Shercko
    Hva menes egentlig med dette? Aldri helt fått det med meg..
    Dampingfaktor sier vel det meste vil jeg tro

  5. #5
    Moderator ask4me2 sin avatar
    Medlem siden
    Aug 2004
    Poster
    4,797
    Takk & like
    Nevnt
    3 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Varmetap, er vel en definisjon på den energimengden omgjort i varme man ikke får utnyttet i et vilkårlig system.

    Varmetap kan vel på en måte beskriver virkningsgraden et system har. En bil motor har vel et sted mellom 15-25% i virkningsgrad. Det vil si at den energimengden man kan bruke til å flytte bilen med er bare en brøkdel av det man putter inn via drivstoffet. Energien kan hverken skapes eller forsvinne, men bare gå over i andre former. i en bilmotor vil mesteparten av effekten gå over i varme, som enten transporteres vekk i kjølesystemet, eller via eksosen.

    For et elektrisk system, har man ofte mye bedre virkningsgrader enn forbrennings motorer, men så lenge man ikke har en virkningsgrad på 100%, er det ofte varme som er "biproduktet" kan man ikke utnytte detnne energimengden kaller dev vel også som varmetap.

    En Klasse A forsterker som det ikke spilles musikk på har vel populært sagt en virkningsgrad som nermer seg 0% og all tilført effekt bir omgjort i varme som man må lede vekk via kjøleribber osv. En klasse D forsterker har til gjengjeld et arbeidsprinsipp som kan oppnå en virkningsgrad godt over 90%, og man får veldig lite effekt omgjort til varme internt i forsterkeren.

    Er ikke sikkkert at detbestandig er riktig å kalle slik effekt i form av varme som varmetap i en hvilket som helst sammenheng, fordi på vinterhalvåret er det vel det samme om de 2000w med varme er produsert av 20 100w lyspærer, en oljefyllt varmeovn eller en godt dimmensjonert effekt forsterker med klasse A drift. Da blir vel mer riktig å definere varmetapet som den varmeenergi mengden som ledes gjennom yttervegger gulv og tak.

  6. #6
    Moderator ask4me2 sin avatar
    Medlem siden
    Aug 2004
    Poster
    4,797
    Takk & like
    Nevnt
    3 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Sitat Opprinnelig postet av wolfer
    Dampingfaktor sier vel det meste vil jeg tro


    Dampingfaktor? Dempningsfaktoren for en forsterker er vel en faktor man får hvis man tar høyttalerimpedansen og deler på forsterkerens utgangsimpedans. En forsterker har en utgangsimpedans som kan måles ved å teste hvor mye strøm den leverer i en gitt resistans.

    Skjønner ikke helt sammenhengen med varmetap og denne faktoren... Kan du forklare litt mer hva du mener wolfer?

  7. #7
    Intermediate Shercko sin avatar
    Medlem siden
    May 2005
    Poster
    1,118
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Sitat Opprinnelig postet av ask4me2
    En Klasse A forsterker som det ikke spilles musikk på har vel populært sagt en virkningsgrad som nermer seg 0% og all tilført effekt bir omgjort i varme som man må lede vekk via kjøleribber osv. En klasse D forsterker har til gjengjeld et arbeidsprinsipp som kan oppnå en virkningsgrad godt over 90%, og man får veldig lite effekt omgjort til varme internt i forsterkeren.
    Hva er forskjellen på watten i klasse A og klasse AB egentlig?

  8. #8
    Expert
    Medlem siden
    Sep 2003
    Poster
    7,881
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Sitat Opprinnelig postet av wolfer
    Dampingfaktor sier vel det meste vil jeg tro
    æh? den var ny for meg iallefall.

  9. #9
    Moderator ask4me2 sin avatar
    Medlem siden
    Aug 2004
    Poster
    4,797
    Takk & like
    Nevnt
    3 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Sitat Opprinnelig postet av Shercko
    Hva er forskjellen på watten i klasse A og klasse AB egentlig?
    Godt spørsmål, populært sagt hvis man skal ta en litt sammenligning fra bilverdenen, er klasse A som å styre motoren med at man stiller den inn med maks gasspådrag og velger hastigheten på bilen med clutch pedalen. Man har derfor maks effekt tilgjengelig til en hver tid, og når man står stille og venter på rødt lys, har man, full effekt på motoren uten å ta ut noe av denne, og har en virkningsgrad på 0% og all effekten går over til varme.

    AB kan i samme "bil bilde" forstås med at man justerer litt opp på tomgangs turtallet for klasse A delen , og bruker gasspedalen utifra hastighet og belastning for Klasse B delen.

    Ut i fra disse litt søkte bil eksemplene over ser man egentlig ikke fordelene med klasse A prinsippet med at man slipper crossover forvrengning, og har kontroll og kan levere strøm selv når spenningen er 0volt osv, som er noen av de store fordelene med klasse A drift, men det forklarer litt med problemet rundt varme som denne tråden vel egentlig handlet om, og på klasse A er det bias strømmen som er satt høyt, og ikke gasspedalen som for en bil...;-)

    En litt bedre forklaring enn det jeg kan gi kan f.eks leses her. http://www.bcae1.com/ampclass.htm

  10. #10
    Intermediate Shercko sin avatar
    Medlem siden
    May 2005
    Poster
    1,118
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Sitat Opprinnelig postet av ask4me2
    Ut i fra disse litt søkte bil eksemplene over ser man egentlig ikke fordelene med klasse A prinsippet med at man slipper crossover forvrengning, og har kontroll og kan levere strøm selv når spenningen er 0volt osv, som er noen av de store fordelene med klasse A drift, men det forklarer litt med problemet rundt varme som denne tråden vel egentlig handlet om, og på klasse A er det bias strømmen som er satt høyt, og ikke gasspedalen som for en bil.
    Crossover forvrengning?

  11. #11
    Moderator ask4me2 sin avatar
    Medlem siden
    Aug 2004
    Poster
    4,797
    Takk & like
    Nevnt
    3 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    På klasse A drift tar gjerne samme transistor seg av hele "sinus" kurven der den går fra + til - og passerer 0v osv. Klasse B forsterkere har ofte fordelt + og - på hver sine transistorer, og trenger en viss biast støm for å klare å følge signalet helt ned mot 0 v og la den andre siden overta. Det er feil som skjer i denne overgangen som gjerne kalles Crossover forvrengning, noe en ren klasse B forsterker i prinsippet vil ha, men som kan reduseres til et minimum med f.eks en Klasse AB drift.

    Når det gjelder å levere støm for å styre vansklige høytaler laster osv, vil man ofte ha en fordel av den rene Klasse A driften fremdeles, da den også har resurser tilgengelig å jobbe med i overgangen +- mens de to transistorene ved Klasse B og AB nermest frasier seg "ansvaret" i dette området. ;-)

  12. #12
    Intermediate Shercko sin avatar
    Medlem siden
    May 2005
    Poster
    1,118
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Hmm. Ok, men kan du forklare bias strøm litt nærmere? Vet bare sånn cirka hva det er.

  13. #13
    Moderator ask4me2 sin avatar
    Medlem siden
    Aug 2004
    Poster
    4,797
    Takk & like
    Nevnt
    3 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Sitat Opprinnelig postet av Shercko
    Hmm. Ok, men kan du forklare bias strøm litt nærmere? Vet bare sånn cirka hva det er.
    Bias strøm kan vel forklares med den strømmen som mates til transistoren utidra den bias spenningen som er satt på, og som er mer eller mindre fastlåst på et høyt nivå for en Klasse A forsterker, men mer variabel på en typisk AB forsterker. Kjølingen eller den overskuddsvarmen som blir produsert ved en slik bias , er vel i ikke spillende tilstand lik den effekten som blir overført til transistoren for Klasse A , og den lille forspenningen som trengs for å holde transistoren åpen for action på en klasse AB. (dette vet vel andre her i forumet bedre enn meg og kan sikkert forklare bedre.)

    Ser blandt annet i en annen tråd at Roffe har firklart litt om Klasse A drift og bias. Vet ikke om det forklarte deg det du lurte på Shercko.

    Sitat Opprinnelig postet av roffe
    Forsterkerklassen sier noe om hvordan forsterkeren er konstruert. En ren klasse A-forsterker er konstruert slik at rør/transistor er forspent (bias-spenning) slik at hele inngangssignalet er innenfor røret/transistorens virksomhetsområde. For klasse AB er denne forspenningen mindre, og man trenger ulike transistorer/rør for å dekke negativ og positiv andel av inngangssignalet. Klasse B er nesten ikke i bruk, men da er Bias-spenningen satt til 0, slik at transistoren/røret dekker eksakt halvparten av inngangssignalet. Men siden transistorer/rør er ulineære nær sitt nullpunkt, vil en ren klasse B-forsterker ha crossover-forvrengning.

    I praksis trenger det ikke være forskjell på ytelsen til klasse A og klasse AB-forsterkere. Men en klasse A-forsterker krever av konstruksjonsmessige grunner ofte en mer veldimensjonert strømforsyning enn en klasse AB-forsterker. Derfor vil som regel klasse A-forsterkere være strømsterke. Men det er ingenting i veien for å dimensjonere en klasse AB-forsterker med like kraftig strømforsyning, og den vil ofte ha langt mindre varmetap, og kunne utnytte effekten fra strømforsyningen mer effektivt. Billige klasse AB-forsterkere er imidlertid ofte utstyrt med langt mindre strømreserver.

    Dette er grunnen til at "klasse A-Watt" ofte er sett på som bedre enn "klasse AB-watt". Sannheten er at dersom en klasse AB-forsterker utstyres med en skikkelig kraftig strømforsyning og bias-justering og crossover tunes godt, så er det ingen grunn til at en klasse AB-forsterker skal yte noe dårligere enn en klasse A-forsterker, og den vil i tillegg utnytte strømreservene bedre.
    Strømforsyningen i en klasse A forsterker må vel i grunnen dimmensjoneres utifra hvilke ohmske laster man skal kunne kjøre forsterkeren stabilt under, og det er vel ikke helt uvanlig at en 2x 100W i 8 ohm klasse A forsterker yter 2x 200W i 4 ohm , 2x 400W i 2ohm og kankje til og med klarer 2x800W i 1 ohm.

    Skal man da ha "rør/transistor er forspent (bias-spenning) slik at hele inngangssignalet er innenfor røret/transistorens virksomhetsområde."

    Dvs at stømforsyningen kjører en forspenning som har en bias strøm og spenning som er større enn 800w per kanal og all denne overskudds varmen må ledes bort av kjøleprofilene som varme hvis forsterkeren ikke bruker noe av effekten over høytalerene. Det er vel ikke uvanlig med en stømforsyning på 2KW eller deromkring for en slik forsterker, og regner man at strømforyningen virkelig må gjobbe konstant med store effekter og selv derfor også utvikler en del varme den må avgi i et ganske så oppvarmet kabinett, ser man fort at Klasse A både blir dyrt i deler og dyrt i stømutgifter..;-)

    En klasse AB forsterker vil mer kunne pumpe effekten ut av strømforsyningen når det trengs , og vil generellt derfor ha et mindre kjølebehov og vil oppfattes som ha en bedre virkningsgrad på den effekten som puttes inn og den man får over høytaler terminalene. Det er mange fiffige løsninger for å få en så fin Klasse A lignende spillemåte via AB forsterkere at de prinsippielle forskjellene vel på mange måter er blitt fjernet, en løsning jeg husker i fraten var Denon sin Optisk Klasse A som de kallte den i sin tid , og som var vanlig på POA 4400 og POA 6600 monoblokkene på begynnelsen av 90 tallet. Dette gigg vel ut på å ha en måling på hvilket effekt behov som forsterkeren målte på inngangen, for så å med optisk overføring stillte bias spenningene på transistorene utifra det de skulle gi av strøm. Vet ikke helt hvor vellykket man skal kalle denne teknologien, men det er vel mange forskjellige Klasse AB løsninger i drift blandt forsterkere som blir benyttet her i forumet tenker jeg ;-)

  14. #14
    Intermediate Shercko sin avatar
    Medlem siden
    May 2005
    Poster
    1,118
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Dette klarte opp en del, skjønte det ganske greit nå trur jeg

Stikkord for denne tråden

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg / tråder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere meldingene dine
  •