Paradigm Reference Studio 100 v.5
En rocker med high-end-ambisjoner




Under Hortenmessa i fjor kom jeg over et spennende oppsett i et av rommene til Audiocompaniet.
Høyttalerne de brukte var den største modellen fra Canadiske Paradigms mellomserie, Studio 100, og dynamikken i dem fanget straks min oppmerksomhet. Etter en tre-fire turer innom for å høre litt mer, fikk jeg avtalt et hjemlån for test så fort anledningen bød seg.

Her hjemme i Norge er Paradigm mest kjent for sine subwoofere og Monitor-serien, men en liten sjekk på sortimentet på hjemmesiden deres viser at de tilbyr alt fra utendørs hagehøyttalere, innfelling og lifestyle, og videre helt opp til high-end-høyttaleren Signatur S8 med tilhørende senter og bakhøyttalere. Her snakker vi altså om et bredt utvalg som burde dekke behovene i de fleste hjem.

På fabrikken, som befinner seg i byen Mississauga i Canada, produserer Paradigm alle deler «in house». På den måten har de kontroll over hele produksjonslinjen sin, i motsetning til mange av deres konkurrenter som er avhengige av underleverandører på alt fra elementer til kabinetter. Dette finner jeg både sjeldent og imponerende da mye av dagens hifiutstyr delproduseres i Østen, for så å settes sammen til et sluttprodukt i opprinnelseslandet. Det interessante blir derfor å se om Paradigm mestrer kunsten å bygge høyttalere som kan konkurrere i sine prisklasser, eller om produksjonskosten gjør dem uforholdsmessig dyre i forhold til ytelse.

I motsetning til Dali Zensor-høyttalerne jeg testet sist, er Studio 100 en voksen konstruksjon. I eskene veier de oppunder 40 kg hver, så junior måtte stille opp og ta i et tak når de skulle flyttes fra bilen og inn i stua. Utpakket er de 112 cm høye, så det er ingen tvil om at de ruver litt på hver side av TV-benken.

Det som slår meg med en gang de er pakket ut er hvor gjennomført kabinettene er bygget. De er smale, og runder av bakover på samme måte som man finner på mine egne Kef Reference 205, eller for eksempel de mer kjente B&W 804 Diamond.
Gir man dem et knakk i siden er det heller ingen hul lyd å høre. Kabinettene virker ekstremt stive, noe som vekten også tilsier.

Studio Reference 100 v.5 er femte generasjon av denne serien, men det er kun navnet som er ført videre. Hele høyttaleren har fått en full makeover, og fremstår som en moderne konstruksjon. Det er en 3-veis løsning bestykket med en 1 tommers domediskant, et 7 tommers mellomtoneelement og 3 stk 7 tommers basselementer. Alle, som tidligere nevnt, utviklet og produsert ved deres egen fabrikk i Canada.

Alle elementene er festet utenpå kabinettet med aluminiumsbraketter. Dette gir frontbaffelen et noe brutalt gutteromsutseende, men setter man frontdekslet på plass skjules dette fullstendig. Det skal også nevnes at høyttalerne er tunet for å spille med dekslene på, så her er det egentlig ingen grunn til å la dem stå uten, om man ikke foretrekker det av estetiske grunner. Dekslene er heldekkende og føyer seg pent inn i plastfoten kabinettet er montert på. Her kunne de godt ha brukt børstet aluminium istedenfor plast, men på noen områder er de vel nødt til å fire noe for å holde prisen på et fornuftig nivå.




På baksiden av kabinettet finner vi et dobbelt sett med kraftige terminaler som takler både spader og bananplugger. Bassrefleksporten er montert på forsiden rett under det nederste elementet, og forsvinner ut av syne når dekslet settes på plass.
Jevnt over er det en solid konstruksjon med smarte løsninger, men det gjenstår jo å se hva de yter lydmessig.




Da importørens representant var litt usikker på hvor mange timer høyttalerne hadde fått på telleren under messene hvor de var brukt, fant jeg det fornuftig å la dem spille seg inn et par uker før mer kritisk lytting skulle gjennomføres. Dette gir en også tid til å venne seg til størrelse og finish, og på den måten blir man ikke utsatt for noen nevneverdig psykisk påvirkning av det man ser under lytting.
Etter endt innspillingsperiode var det på tide å begynne å jobbe med plassering, så jeg koblet de opp mot min Yamaha RX-V3067 og brukte en Bel Canto S300 som effekt.

Normalt spiller jeg på tvers av rommet, men uansett hvordan jeg plasserte Studio 100 fikk jeg ikke noe punch ut av dem. Med en følsomhet på 93 db burde de levere en god dynamikk selv med en moderat priset effektforsterker, men den gang ei. Først 110 cm ute på gulvet begynte det å skje ting, men det var allikevel ingen stor opplevelse å høre på dem. Mellombassen var usedvanlig tam, og bunn leverte de ikke. Jeg kastet derfor inn håndkledet, og bestemte meg for å snu rommet så jeg kunne spille på langs.
Med godt med plass både foran og bak høyttalerne var de en helt annen erfaring, og leverte med en gang en dynamikk som lokket frem gliset. Studio 100 er en stor høyttaler, og de beviste at de krever godt med luft rundt seg for å yte.

Da høyttalerne nå ikke lengre befant seg på hver side av et tv, syntes jeg det var fornuftig å teste dem i en ren stereokonfigurasjon. Jeg byttet derfor over til mitt andre oppsett, som består av forforsterkeren Classè CP-500 og effekttrinnet CA-2200. Den strømsterke ”200-wattern” har en stram bass som burde passe de dynamiske høyttalerne fra Paradigm godt.

Med Classè ved spakene fremstår Studio 100 som en dynamikkpakke av dimensjoner, og tankene vandrer til høyttalere som Klipsch RF-83 og JBL LS-80. Altså høyttalere som favoriserer Rock ’n’ Roll og moro, men som også er forholdsvis altetende når de er matchet med riktig elektronikk.
Likevel skal det sies at Paradigm har et klart fortrinn i mellomtonen fremfor de to andre nevnte høyttalerne, da den ikke er fullt så skarp i kantene som hornene har en tendens til å bli. Dette gjør den noe mer tilbakelent og tilgivende ovenfor mindre bra innspillinger av god gammel årgang.
At de foretrekker en god og stabil strømsterk forsterker, tross sin relativt høye følsomhet, tar jeg som et klart kvalitetstegn. De leverer varene uansett, men vil vokse med oppgaven om man velger å oppgradere elektronikken.

Paradigm vil jeg si er en av de få høyttalerne i denne prisklassen som på tross av sine dynamiske egenskaper også gjør det svært godt på klassisk musikk. Hos de fleste konkurrentene opplever jeg at det er tatt et valg over hvilken sjanger og kjøpegruppe høyttalerne er tunet for. Har de mye punch i mellombassen blir de ofte litt kjedelige på visesang, og har de en mellomtone av høy kvalitet er det lite bulder og brak i bunnen. Dette har selvfølgelig med pris å gjøre, og med en utsalgspris på under 30000,- kan man ikke forlange et high-end-produkt som er i stand til å levere i både pose og sekk.
Likevel synes jeg at Paradigm med denne modellen har klart å produsere en høyttaler som kommer imponerende tett på langt dyrere konstruksjoner.

Faste testspor som ”Hurt” med Jonny Cash, ”Fyret Ved Tornehavn” med Kari Bremnes, ”You Won`t Forget Me” med Solveig Slettahjell og ”Wish You Were Here” med Kjersti Huke demonstrerer det gode samspillet disse høyttalerne leverer i hele spektret. Lydbildet som presenteres inviterer høyrefoten til å trampe takten, og skikkelig moro blir det når jeg setter på Madrugadas ”Live At Tralfamadore”. Disse høyttalerne er som skapt for denne type utgivelser, og man får virkelig følelsen av å stå på første rad mens Sivert Høyem synger min personlige favoritt ”Majesty” som ble spilt inn under Øyafestivalen i 2005.

Konklusjon:
En rask måling viste at dette ikke er de mest lineære høyttalerne jeg har testet i rommet mitt, men det er jo den lille ekstra punchen i mellombassen som gjør dem så morsomme å lytte til. De gjør en flott jobb uansett musikk, men er først og fremst en gladrocker.
Når det gjelder plassering, bød Studio 100 på noen utfordringer, så du må regne med noen timer med prøving og feiling før lydbildet sitter. De er forholdsvis store, og krever godt med luft rundt seg. Er du avhengig av å skyve dem opp i et hjørne eller inntil bakveggen for å holde husfreden, er ikke disse høyttalerne veien å gå. Har du derimot et dedikert rom hvor du kan utfolde deg fritt, vil du kunne leve lenge og lykkelig med Studio 100 v.5.
Dessverre fikk jeg ikke mulighet til å teste denne serien i et fullt surroundoppsett denne gangen, for med den voksne senteren CC-690 og bakhøyttalerne ADP-590 har jeg tro på at mine gode gamle actionfilmer kunne fremstått i en helt ny drakt. Dette er en svært spennende høyttalerserie som fortjener en plass på det norske markedet. En klar konkurrent til mer etablerte merker i norske hjemmekinorom.




Spesifikasjoner:
Prinsipp 5-drivere, 3-veis gulvstående
Diskant 25-mm (1 in) G-PAL™ dome, ferro-fluid damped / cooled, die-cast heatsink chassis, IMS/SHOCK-MOUNT™
Mellomtone 178-mm (7 in) S-PAL™ cone, 38-mm (1-1/2 in) voice-coil, AVS™ die-cast heatsink chassis, IMS/SHOCK-MOUNT™
Bass Three 178-mm (7 in) mineral-filled polypropylene cones, 38-mm (1-1/2 in) voice-coils, AVS™ die-cast heatsink chassis, IMS/SHOCK-MOUNT™
Frekvens Respons:
On-Axis
30° Off-Axis
±2 dB from 44 Hz - 22 kHz
±2 dB from 44 Hz - 20 kHz
Sensitivitet Rom / Anechoic 93 dB / 90 dB
Passende Forsterker 15 - 350 watts
Impedans Kompatible med 8 ohm
Mål (høyde, bredde, dybde) 112.0 cm x 24.1 cm x 43.1 cm
Vekt (utpakket) 35.4 kg
Farge Cherry, Rosenut, Black
Pris 27995,-
Importør Audiocompaniet



Skrevet av
Einar Johnsen