Sånn - da er vi igang
For å gi dere et mest mulig korrekt, objektivt, trygt, pålitelig og informativt inntrykk må undertegnede forsikre seg om at han er i den rette stemningen i skrivestunden. Derfor et glass Coca Cola, en kopp nytrukket AeroPress kaffe og litt digg:
Innpakking/levering:
Som nevnt ble disse levert på døra og esken var hel og fin.
Under lokket lå en ganske stiv papplate, og under der:
Det var isoporplater i alle fire kanter og ytterligere papp til å forsterke forsendelsen.
Og her dukker høyttalerne frem:
Og vips, da er den ene pakket opp. Her uten spikes foreløpig:
Siden dette er min tråd, så tillater jeg meg selv å legge ut enda flere bilder.
Dessverre/heldigvis er det ikke mulig å vise frem elementene da trekket ikke kan (bør) taes av. Andre erfarne MonoPulse're får evt bistå med mere info om dette.
Utseende og byggekvalitet:
Noen vil kanskje hevde at de ikke er noen stilikoner. Jeg føler de ser såpass originale ut at de ville passe til rommet mitt. De er ganske smale i forhold til Dali 3b, omtrent like høye, men virker totalt sett mye mindre.
Byggekvaliteten er det ikke så lett å vurdere da de er omsluttet av dette stofftrekket. På baksiden er det en slags borrelås som sikkert kan rives av om man vil strippe dem. Fine terminaler og en bassport bak.
Den karakteristiske "hatten" har meg bekjent ingen diskant i disse små. Det har vel storebrødrene.
Jeg valgte brunt stoff med sort lakk på metallet.
(i lyset herinne kan stoffet se litt burgunder ut, men fruen forsikret meg om at de er brune...)
Diskret logo med web-adressen(!) til produsenten:
Skråbilder er "in"
Tilhørende spikes (man kan bestille gummiknotter istedet)
To må man være
Og sertifikat skal man ha (det følger også med et A4 ark med info om bruk, oppsett osv)
Terminaler og Linn K20. Venter på en "fruktpakke" som skal pynte opp forbindelsen her -
Audioquest bananer
Her er HF på plass. Måtte finne noen møbelknotter for å ikke få spikes-merker på IKEA LP-hyllene. Her må jeg finne en annen løsning.
Og her er da begge på plass.
Dvs, det er de ikke.....
De står egentlig for høyt. Stativene jeg fikk tidligere i sommer har jeg enda ikke pakket ut/montert. Jeg vil først teste lyden med å ha de oppå hyllene. Ommøbleringen for å få plass til stativer ble ikke vellykket.
Lydinntrykk:
Så var det det å være objektiv da.....
Når man kjøper noe nytt og det endatil er "uhørt" og man går ukesvis og venter i spenning på å få sakene levert og prøvd, så er det ikke så lett å ikke være subjektiv. Man vil så gjerne at det skal være bra. Derfor var jeg ekstra obs på dette og prøvde etter beste evne å være objektiv, nærmest kritisk, til lytteprøven.
Kort fortalt: det skal egentlig ikke være mulig å få så små høyttalere til å gjengi så fyldig lyd.
Først ut er Elton John, Captain Fantastic ... SACD med redbook CD-laget.
Her valgte jeg
Better off dead og
Writing. Dette fordi det er låter jeg kjenner meget godt og kan enkelt sammenligne med lyden fra andre høyttalere.
Det er et svært naturtro lydbilde i disse MonoPulse'ne. Holografien er ypperlig, kanalseparasjon og stereobilde er der det skal være. På
Writing er dette spesielt avslørende når det ikke fungerer. Bassen er stor og fyldig tatt størrelsen i betraktning. Mellomtone og diskant er ypperlig.
Men det beste av alt er at lyden er så behagelig. Den finnes ikke slitsom slik jeg har opplevd med andre høyttalere.
For den virkelig gode, dype bassen bør nok disse suppleres med en subwoofer.
Neste album ut er
Dynamic experience som jeg har nevnt i "SACD/CD tråden". Å, joda - MonoPulse'ne vet når de får god mat
For å sjekke dette spilte jeg like etterpå en Best-of CD med Rainbow. Noen av platene deres har mildt sagt elendig produksjon, men musikken er bra. Og jada - det låt så dårlig som det skulle
Tilbake til god lyd med
Blue Coast collection 2 (takk for tips, Morten).
Himmelskip (Reiersrud/Kleive): bortsett fra at det er fysisk umulig å få med de dypeste tonene på denne plata, så var dette yppelig musikkmatch til MonoPulse. Men - hallo - var det dypbass allikevel?
Men LP da?
En av mine favorittvinyler er Brownsville Station "red album". 77-årgangs boogierock. Med country/rock/roots låta "My friend Jack" (Jack Daniels), Fats Domino sin "Ain't that a shame" og kult låta "The Martian Boogie".
Å, jo - lyden sitter veldig bra! Tett, hektisk og fengende. Lyden henger absolutt med musikken her.
Avsluttet lytteseansen med klassisk; Mozart 40. symfoni med Giulini (Decca, Kjell Hillvegs favorittinnspilling visstnok) på LP.
Beethoven nr. 3 Erocia med Mehta og New York filharmonikerne.
Konklusjon - foreløpig: (De skal visstnok spilles på i 50 timer før de "slipper". Aner ikke om dette er tilfelle. Ei heller om det kan bli/blir bedre om de kommer ned på 60cm stativene)
Nå fikk jeg disse til gammel pris, dvs før den nylige prisøkningen. Betalte da 495Euro, sånn ca 3750,- (mva/toll tilkommer, har ikke fått regningen ennå).
Pussig pris da de nå i UK koster 995 pund.
Pris > ytelse ; jeg tror ikke man får bedre stativhøyttalere i denne prisklassen. Det er egentlig synd og skam at ingen selger disse i Norge.
Når det er sagt; kjøpsprosessen med Allan Hendry har vært en sann fryd. Han følger opp på en forbilledlig måte, viser engasjement og ekte interesse i at kjøper skal få et produkt begge kan være stolte av.
Og en evt. tredjepart for salg av disse ville jo bare fordyre for oss kjøpere. Jeg tror fullt og fast på at Allan ville fikse ting&tang om noe skulle gå galt med forsendelse eller med produktet senere.
Det eneste irriterende var den ene av åtte spikes-skruer som var veldig vrien å få inn. Noe med gjengene i skruen eller mutteren. Men det var altså det eneste ikke positive jeg fant med disse MonoPulse Model C.
Var dette objektivt nok?
ps! tror jeg er fornøyd med plasseringen så langt. Jeg lar stativene forbli uutpakket og umontert inntil videre.
Linjærmodus
