Jeg har blitt den stolte eier av et par Snell A3i. Disse har jeg bestemt meg for å beholde livet ut, manipulere en eventuell neste generasjon til også å beholde livet ut, osv, slik at de forblir i slekta til evig tid.

De har akkurat den ultrarealistiske mid, og den raske og dype bassen som vet når den skal gi seg.

Problemet ligger i diskanten.

Da jeg kjøpte høyttalerne koblet jeg de opp til min gamle Sony TA-F5A integrert fra slutten av 70-tallet (2x100 i 8 ohm ) med lampeledninger og en ortofon TM-7 på rega P3, og potensialet var lysende. Stemmer, bass, piano! Alt var på plass. Men Bob Dylans munnspill fra de gamle CBS platene skar seg inn til margen av de små beina som sitter i øret! Nesten uutholdelig.

Så jeg kjøpte et sett Tandberg 3002/3003 (2x150/8 ), koblet opp, og fikk bukt med den hardeste diskanten. Men den knallharde og frekke in-your-face kvaliteten fra den gamle Sonyen var borte. dette ble smooth. Behagelig å lytte til, men uten den nerven og Elektrisiteten jeg hadde tidligere.

Så spørsmål: lar disse tingene seg kombinere? En levelig diskantpresentasjon, realistisk mid, og den dype og faste bassen?

Jeg vet at disse høyttalerne krever minst 2x200w i 8 ohm for å levere, men nå har jeg gått opp 50% fra 100 til 150, og det låter daffere over hele linja.

Er det noen som har erfaring med ivrige og dynamiske forsterkere, men som ikke går til verks med kniv på trommehinnene?
(p.s: samme problem ved bruk av CD, om enn i litt mindre grad)

Og som kan komme med en anbefalning i forhold til forsterkeri?


Foo.