Jeg fikk denne uken på nytt testet Dali Helicon 400 sammen med et sett B&W-høyttalere. Denne gangen var det 703 som var konkurenten. Det ble spilt med singelamping dene gang på en NAD S-200. Dette var koblet mot en Arcam preamp og en Arcam CD-spiller.

Det første jeg merket meg var at i forhold til biamping med Arcam 85-wattere var bassen plutselig blitt kunstig fremhevet i det øvre bassområdet. Dette ble på B&W-høyttalerne enda mer markert som bråk enn på Dali-ene. Ellers er det fortsatt evnen til å formidle luft og rom i diskanten som gjør daliene til vinnere i den delen av frekvensområdet. Med mindre detaljering har alikevel 703-ene mer sammenheng enn N-803, men de kommer ikke opp på nivå med Daliene her heller. Dypbassen er også klart bedre med mer liv og snert i Daliene. Der er 703-ene ganske lik 803-ene. Jeg må forøvrig bemerke at jeg ikke har hørt 803-ene på S-200 så sammenlikningen mellom 703 og 803 blir litt unøyaktig. Alikevel er det en klar forskjell i detaljeringen på disse. 803 blir etter min smak en høyttaler med for mye fokus på detaljer som desverre går utover sammenhengen og dynamikken.

Når jeg sier det går utover dynamikken så mener jeg at dynamikk er evnen til å gjengi svake detaljer svakt og kraftige transienter med skremmende trykk. På 803-en synes jeg detaler har lett for å bli linet opp på en hylle med lik størrelse og likt nivå. Derfor opplever jeg den som detaljert men litt umusikalsk.

703 er på en måte en høyttaler med en liten smule mer vekt på det musikalske men totalt sett er den mange klasser under de andre 2. H 400 er den eneste som klarer best å bli stående igjen med bare musikk og ingen påsmurt HiFi-faktor. Den er også frisk og vågal i hele grunntoneområdet, noe er med på å gi den den dynamiske karakteren.