Guide: Video Essentials – en gjennomgang av prinsippene

Sponsorer:
Takk Takk:  0
Like Like:  0

Vis meningsmålingsresultat:

Velgere
0. Du kan ikke stemme i denne meningsmålingen
  • 0 0%
Viser resultater 1 til 12 av 12
  1. #1
    Grunnlegger lygren sin avatar
    Medlem siden
    Dec 2002
    Poster
    14,968
    Takk & like
    Blogginnlegg
    27
    Nevnt
    18 post(er)
    AVtorget feedback
    1
    (100.00% positive tilbakemeldinger)

    Guide: Video Essentials – en gjennomgang av prinsippene

    Entusiastene på AVforum har i åresvis diskutert bildekvalitet uten at det har blitt gjort en skikkelig jobb med å dokumentere bakgrunnen for de verdier og subjektive vurderinger mange av oss gjør. Denne artikkelen er ment som en gjennomgang av de viktigste grunnprinsipper som danner det bildet vi bruker så mye tid på å diskutere, forhåpentligvis til nytte for våre mange nye medlemmer og ikke minst gamle travere som ønsker en oppdatering innen feltet. Artikkelen vil ta for seg blant annet kontrast, gråskala, oppløsning og graderinger, som alle er vesentlige aspekter i forklaringen av hva et godt bilde representerer. God lesning!

    Innledning

    Det faktum at CRT projektorer fremdeles henger i taket hos de virkelig seriøse videophilene har sammenheng med at nettopp CRTene klarer gjengi den bredeste gråskalaen av alle dagens teknologier såvel som evnen til å gjengi svært lave og moderat høye lysnivåer i samme bilde. Imidlertid har CRTen også en svakhet sammenlignet med andre TV – og projeksjonsteknologier, nettopp at oppløsningen begrenses av lysutbyttet, der differansen mellom ulike nivåer av lys i det øvre sjiktet blir for redusert til at øyet klarer å oppfatte disse. Dette kompenseres imidlertid med å redusere lysnivået over hele gråskalaen eller bruk av en ikke-lineær gammakurve, og er ikke dermed så optimalt som det kunne vært. Det er altså rom for en ny teknologi med enda bedre gjengivelse av bilder enn CRT der mange snakker om laser som fremtidens formidler innen projeksjon og SED og en rekke øvrige teknologier på panelsiden. Felles for alle disse nye teknologier er fokuset på evnen til å kunne slå av lysutbyttet helt ned til 0 lux og samtidig gjengi lyssterke objekter i en og samme frame.

    Kontrast har blitt et stadig viktigere begrep i vurderingen av videoprodukter, mye på grunn av flatskjermenes og projektorenes manglende evne til å nettopp gjengi skikkelig sort. Sortnivå er generelt sett egentlig ett dårlig begrep ettersom det kun kan være ett nivå av sort, nemlig helt sort og fravær av alt lys, 0 lux. Et mer korrekt begrep ville vært skyggedetaljer eller nivå på nedre gråskala. For ordens skyld holder vi oss allikevel til sortnivå, selv om dette begrepet har fått et noe feilaktig anvendelesområde.

    Produsentene gjør sitt beste i å forvirre i jungelen av spesifikasjoner. Denne artikkelen vil gjøre et forsøk på å klarne opp litt rundt noen av disse omdiskuterte begrepene samt ta dere med på en gjennomgang av de viktigste grunnpilarene innen video.

    Gråskala og kontrast er nok kanskje de to mest aktuelle grunnbegrepene innen dagens videostandard, men også graderinger, og dermed fargedybde er vesentlige aspekter i å forklare grunnlaget for hva som danner et godt videobilde. Oppløsning er siste begrep vi tar for oss, som sammen med de øvrige begrepene danner grunnlaget for de vesentligste "Video Essentials".


    Kontrast

    Først, hva er egentlig kontrast?

    Teorien

    Først og fremst er kontrast begrenset av øyets evne til å oppfatte visuell dynamikk, enten det er i virkelighetens verden eller på lerretet. Et godt syn er imidlertid ikke nødvendigvis et must for å dra fordel av høye kontrastverdier i projektorer eller TV-apparater. Det er nemlig slik at jo bedre syn en har, des lavere kontrast trenger en for å se objektene! Et høyt kontrastnivå er selvsagt aldri en ulempe for noen, men er viktigere jo dårligere syn en har.

    Kontrast i sin tradisjonelle forstand er definert som den differensierte intensiteten fra to objekter:

    K = (Lmax - Lmin) / (Lmax + Lmin), der L = Lysutbytte og K = Kontrast.

    K kan videre ha en verdi på mellom 0,0 og maksimalt 1,0.

    På figur 1 kan du se såkalte kontrastbarer i en sinusbasert kurve der kurven til venstre har om kontrast på om lag 1.0, mens kurven til høyre nesten ikke innehar kontrast.

    -figur1-gif

    Benytter vi formelen for kontrast for å regne ut verdien for kurven til venstre får vi:

    K = (1000-1) / (1000+1) = 999 / 1001 = 0,998.

    Kurven til høyre vil i motsetning til den overstående utregningen nærme seg 0.

    On/off målinger

    Det finnes en rekke målemetoder for kontrast, der de mest normale er den såkalte on/off kontrasten samt ANSI sjakkbrett målinger. Av disse er det on/off som blir benyttet i størst utstrekning og gir et måletall for differansen mellom sorteste sort og hviteste hvitt som bildeformidleren klarer å produsere. Formelen er som følger:

    Kontrast = Maksimalt lysutbytte v. 100 IRE (helt hvitt) / Minimalt lysutbytte v. 0 IRE (helt sort)

    Tar vi eksempelvis tallene for en normalt god videofremviser i dag, får vi:

    750 (lysutbytte ved signal på 100 IRE) / 0,5 (lysutbytte ved signal på 0 IRE) = 1500:1.

    Måleenhet ikke vesentlig, så lenge samme enhet benyttes for laveste og høyeste verdi. Her kan alt fra foot lamberts til candela pr. kvadratmeter benyttes.

    Bytter vi ut pæren fra en 250 watts til f.eks. en 500 watts type, vil dette i de fleste tilfeller endre overstående fremvisers kontrastnivå minimalt, ettersom forholdet rundt laveste og høyeste lysnivå forholder seg konstant:

    1500 / 1 = 1500:1.

    Det er altså kun ved å øke lysutbyttet eller redusere lysutslippet en kan øke kontrastverdien i henhold til on/off målingen. Kontrastnivå må med andre ord ses i sammenheng med oppgitte nivåer for lysutbytte for å gi et inntrykk av hvordan enheten fungerer over hele gråskalaen.

    I utgangspunktet er dette en relativt god metode for å gi en indikasjon på videofremviserens egenskaper i forhold til kontrast som igjen gir grunnlag for en jevn gråskala og dermed høy bildekvalitet. Problemet er imidlertid at formelen ikke nødvendigvis stiller krav til tiden en har til disposisjon mellom målingene. Dette har produsentene begynt å utnytte ved bruk av metoder som struper nivået i det lavere sjiktet og samtidig maksimerer verdiene på topp. Dette gjøres helt uten hensyn til gråskala og generell kalibrering, slik at verdien ikke lenger gir noen god indikasjon på bildekvalitet ettersom gråskalaen ikke lenger har tilgang til langt fra hele spekteret. On/off kontrast må med andre ord vurderes med stor grad av forsiktighet, spesielt på produkter som benytter spesielle metoder for struping og forsterkning av lys, eksempelvis projektorer med iris eller TVer med ”dynamiske” kontrastsystemer.

    En løsning er å kalibrere enheten til 6500k fast fargetemperatur før en måler kontrastnivåene, men selv her vil tidsaspektet ved bruk av iris kunne spille inn på nøyaktigheten ettersom gråskala og dermed også fargekalibreringen endrer natur ettersom lysutbyttet reduseres eller økes. Når det er sagt kan gode irissystemer som vi eksempelvis ser på Sony’s toppmodell VW100 fungere meget godt, men krever meget avansert fargeprosessering for å fungere optimalt.

    Sjakkbrett ANSI målinger

    Ansi kontrast benytter et 4x4 sjakkbrett testbilde der gjennomsnittlig lysnivå på de 8 hvite firkantene og tilsvarende de 8 sorte firkantene måles. Denne kontrasten legges sammen og deles på antallet målinger.

    Denne type målingen favoriserer enheter som makter gjengi høy dynamikk i samme frame, der eksempelvis projektorer som benytter iris vil dra svært liten fordel av denne. Ettersom irisen jo uansett har en funksjon ved at den justerer lysutbyttet etter behov er det allikevel ikke nødvendigvis korrekt å gå over til ANSI kontrast målinger, som flere produsenter innen DLP-leiren har tatt til orde for.

    I tillegg vil ANSI kontrastmålingene gi en bedre gjengivelse av bildefremviserens evne til å isolere kontrastboksene, der enheter som ikke takler dette vil lekke hvitt over på de sorte boksene og dermed redusere ANSI kontrasten, noe som f.eks. CRT teknologien lider noe av.

    Samtidig som ANSI sjakkbrett later til å gi et bedre måletall for videofremviserens bildeformidlende evner, er det et faktum at LCD projektorer måler bedre enn CRT projektorer, og dermed gir jo åpenbart ikke denne målemetoden alene en god indikasjon på bildekvalitet ettersom det jo ikke foreligger tvil rundt CRT projektorens overlegne evne til å gjengi dynamiske og gode bilder.

    Normale kontrastmålinger for ulike teknologier er som følger:

    CRT:
    ANSI CR ~ 20:1
    on/off CR ~ uendelig:1

    DLP:
    ANSI CR ~ 200:1
    on/off CR ~ 3000:1

    LCD:
    ANSI CR ~ 100:1
    on/off CR ~ 1000:1
    iris-støttet on/off CR ~ 10000:1

    Ut i fra disse tallene ser det jo ut som en irisstøttet LCD spiser CRT til frokost, men det vet jo alle som har erfaring med begge teknologiene at på ingen måte er tilfelle.

    Kontrastnivåer må med andre ord ses i sammenheng, og bør og kan ikke alene danne grunnlaget for vurderingen av produktet.

    Hvor mye kontrast trenger vi egentlig?:

    Spørsmålet er selvsagt hvor mye kontrast en behøver for å se de mange detaljer en gjerne ønsker. Empirisk data fra diverse undersøkelser indikerer at det menneskelige øye er begrenset til en ANSI sjakkbrett kontrast på rundt 100:1 i samme scene (kilde: HDTVexpert.com). Øyets innebyggede autoiris vil øke eller redusere gråskalaens grenser så snart en beveger øyet, slik at en til en viss grad tilpasser øyet de ulike scenene. Dermed vil en scene med mye lyse objekter gi et inntrykk av bedre sortnivå enn nødvendigvis er tilfelle på mindre mørke områder ettersom synet tilpasser seg totalbildets lysnivå. I praksis er nok imidlertid ikke 100:1 tilstrekkelig på videofremvisere som ikke klarer gjengi ned mot 0 lux som CRT-enheter. Ettersom teknologien utvikler seg vil imidlertid kravet til on/off reduseres betraktelig, selv om selvsagt mange nok vil foretrekke en del høyere lysutbytte enn hva dagens CRT-enheter klarer gjengi og dermed også høyere kontrastverdi. Dette vil imidlertid ikke være en nødvendighet for å formidle alle de små nyanser i bildet, men heller sammenlignes med volum innen audio. Selv om vi fint klarer oppfatte lydbildet på f.eks. 80 dB er det mange som foretrekker 100.

    Like viktig som synets tilstand er elementer som kan forstyrre opplevet kontrastnivå i området rundt displayet som gjengir bildet. Dette være seg omkringliggende lys, hvite vegger og tak, manglende maskering av bildet og alt annet som forstyrrer kontrastbildet. Disse faktorene kan være vel så viktige som selve apparatets evne til å gjengi et høyt kontrastnivå.

    Øyet er videre langt mer følsomt i de nedre deler i skalaen for lysutbytte. Eksempelvis vil en endring fra 0,5 til 1 candela pr. Kvadratmeter (cd pr. m2) være langt mer synlig enn f.eks. 300 til 300,5 cd pr. m2, som knapt vil være synlig for et normalt godt syn.

    Gråskala

    Selv om kontrast kan og er et viktig målebegrep, er det etter manges syn evnen til å gjengi en korrekt gråskala som formidler det viktigste begrepet for hvordan et display kan ha en mest mulig korrekt gjengivelse av et bilde. Uten grånyanser får en ingen kontrast, og uten et bredt spekter av grånyanser får en heller ikke laget brede fargepalleter.

    Ved evaluering av ulike typer skjermer og projektorer er det bildegjengivelse så nærme virkeligheten som mulig vi ser etter. Det innebærer en bredest mulig gråskala med optimalt sett et uendelig antall fargekombinasjoner som skapes av 100% lineær lyskilde, som for eksempel sola. Alt annet vil være å inngå kompromisser, men heldigvis finnes det noen gode kompromisser i dagens marked da...

    En av de klare fordelene ved kalibrering av gråskala er det faktum at hver fargekanal må inneholde samme intensitet for hver gradering av grått. I et 8-bits signal med 256 nyanseringer vil altså grånyensen for den 192. intensitetsgraden inneholde R=192, G=192 og B=192. En korrekt kalibrert gråskala vil med andre ord også balansere styrken av R, G og B og dermed vil enheten være kalibrert også for visning av farger og kun kreve mindre justeringer for f.eks. å gjengi 6500k.

    For å illustrere viktigheten av gråskalen, legger jeg ved to eksempler på en normal 16-nivåers gråskala. Figur 2 viser gråskalaen på en godt kalibrert CRT monitor, der alle nivåer er tydelig synlige (overdrevet for de av dere som leser dette fra en LCD skjerm ). Overgangen fra alle nivåer er klart tydelig i både nedre og øvre del av skalaen.

    -figur2-gif

    I figur 3 vises gråskalaen til en typisk LCD eller plasma-TV med lave kontrastverdier. Som en ser er overgangen mellom de nedre kollonner ikke mulig å se differansen av, samtidig som de øvre to segmenter har en langt mindre tydelig overgang enn på en CRT. Dette skyldes det faktum at de fleste LCD og plasma-TVer er kalibrert med en ikke-lineær gammakurve (lyskurve, ofte S-formet) for å kompensere for manglende evne til gjengivelse av sort i nedre del og differanser i hvitt i det øvre spekteret.

    -figur3-gif

    Nå skal det nevnes at flere plasmaskjermer og etterhvert også LCD-TVer etterhvert har blitt langt bedre til å gjengi gråskalen, slik at overnevnte figur kun er ment som en illustrasjon på de problemer mangel av sortnivå og evne til å skille graderinger av grått innebærer. Dette kan også forekomme på en dårlig kalibrert CRT.

    I felter der nøyaktig gjengivelse av bilder er et absolutt must, som innen røntgen, er man i tillegg veldig opptatt av en lineær gråskala, i tillegg selvsagt til oppløsning og kontrast. En lineær gråskala er vel så vesentlig i et avansert videooppsett til hjemmebruk, der figur 4 viser hva betydningen av en godt kalibrert gråskala har å si for gjengivelse av detaljene i et bilde.

    -figur4-gif

    Oppløsning og graderinger

    All verdens kontrast og lineær gråskala er av liten betydning hvis disse oppgis med for lav oppløsning eller gir for liten grad av graderinger av materialet.

    Graderinger

    Erfaringsvis er evnen til å gjengi rene fargeoverganger, såkalte graderinger, ofte viktigere enn ren oppløsning. I det minste er det slik at høy oppløsning har svært liten verdi hvis videoformidleren ikke samtidig evner å gjengi skikkelige overganger i fargespekteret.

    Graderingene tar utgangspunkt i skjermens evne til å gjengi en best mulig detaljert gråskala, som deretter fargelegges. Jo bedre TVen eller projektoren klarer gjengi differanser i gråskalaen, jo færre graderinger vil synes i fargeoverganger.

    Dette er direkte relatert til fargedybde, der det også hersker mye rot. Når vi her omtaler 8 bit, er dette 8 bit eller 256 nyanseringer pr. rød, grønn eller blå komponent i RGB modellen totalt 24 bits ”real color” fargedybde. Ved bruk av CMYK modellen, vil 8 bit pr. komponent gi mulighet for 32 bit totalt, der cyan, magenta, gul og sort hver har 256 muligheter. Det er imidlertid RGB som blir benyttet stort sett i dagens videodisplay, ettersom CMYK, tross flere mulige kombinasjoner (4 komponenter vs. 3 hos RGB) totalt sett har en mindre farge ”space” enn RGB. Til print-arbeid er imidlertid CMYK å preferere.

    Under er det gjengitt to eksempler på TVer med samme oppløsning. Det er tydelig at skjermen på figur 5 langt fra klarer gjengi samme kvalitet som TVen fra figur 6.

    -figur5-gif
    -figur6-gif

    Hva skyldes den store forskjellen fra de to avbildede skjermene? Fargepalleten avhenger av flere faktorer, bl.a.

    • Teknologi
    CRT evner eksempelvis å gjengi en langt mer nyansert gråskala enn de fleste øvrige teknologier og har dermed også jevnere fargegraderinger.

    • Kilden
    De fleste kilder er imidlertid 8 bits eller basert på 256 ulike verdier av hver farge, totalt rundt 16,7 millioner fargekombinasjoner.

    • Etterprosesseringen
    Mange produsenter hevder jo å levere TVer og projektorer som evner å gjengi milliarder av fargekombinasjoner, og dermed langt mer enn hva som er tilgjengelig på de fleste kilder. Denne type prosessering vil imidlertid kunne legge til informasjon i fargeoverganger, slik at disse blir jevnere selv om informasjonen i utgangspunktet ikke foreligger.

    Oppløsning

    Videofremviserens oppløsning har flere innvirkninger. Først og fremst skaper en høyere oppløsning utgangspunktet for mer detaljerte bilder. Videre gir flere punkter et mer sømløst bilde. Dagens HD oppløsning på 1920x1080 gir et godt grunnlag for både detaljer og sømløshet på normale bildebredder til hjemmebruk. På større bilder som f.eks. en kino vil 1920x1080 langt fra være tilstrekkelig, så oppløsning bør alltis ses i sammenheng med størrelsen på bildet og ikke minst sitteavstand til skjerm/lerret.

    Oppløsning har videre, som mange av videoverdens øvrige aspekter, viktige ad nota;

    Den aller viktigste informasjonen utover selve oppløsningen er størrelsen på hver piksel. En stor avstand mellom hver piksel vil gi et mindre sømløst bilde enn teknologier med mindre mellomrom. Sonys SXRD teknologi har eksempelvis en pikselavstand på mindre enn 10%, mens LCD teknologien har 40% eller større avstand mellom hver piksel. Det er klart at dette har innvirkning, ettersom avstanden mellom hver piksel ikke inneholder informasjon og dermed vil danne et rutenett i variarende grad eller ”screen door” som det også heter.

    Oppsummering

    Det er på ingen måte en enkel sak å enkelt definere kvantitative begreper for vurdering av ytelsen på ulike videofremvisere. Dessverre gjør ikke industrien det noe lettere ved å introdusere stadig nye kreative metoder for målinger som fremmer egenskaper deres produkter representerer. Det er dermed utrolig vesentlig ved innkjøp og vurdering av videoutstyr å huske på noen av fellene en raskt kan gå i ved avlesning av tekniske spesifikasjoner. Denne guiden har tatt for seg grunnlaget for en del av disse:

    • Kontrast
    Dette begrepet må alltid ses i sammenheng med hvilke målemetode som har blitt benyttet og ikke minst hvilke teknologi apparatet benytter seg av. Ettersom det snart er en umulighet å stole på oppgitte spesifikasjoner, er ofte en subjektiv vurdering avgjørende for å gjøre seg opp en mening. Som en fotnote er det spesielt vesentlig at en i så tilfelle vurderer kontrasten under egnede forhold, ikke i en opplyst forretning som ikke gir grunnlag for korrekt vurdering.

    • Kalibrering/gråskala
    Gråskalaen danner grunnlaget for det fullfargede bildet. En videofremviser kalibrert for en lineær gråskala trenger ofte svært liten justering for å gjengi et godt 6500k optimalisert bilde. Se etter informasjon om kalibrering når du leser tester og omtaler av produkter!

    • Oppløsning og graderinger
    Selv om dagens kilder, selv BluRay, inneholder 8-bits informasjon pr. fargekanal eller 24 bit RGB, makter ikke alle dagens TVer og projektorer å gjengi denne fargeinformasjonen i tilstrekkelig grad. Resultatet er ujevne overganger eller graderinger som reduserer bildekvaliteten vesentlig. Dessverre gir ikke nødvendigvis spesifikasjonene et godt svar for hvor god apparatet er til å gjengi disse fargeovergangene, så også her er subjektive vurderinger vesentlig.

    Denne guider tar kun for seg de grunnleggende begreper innen video, der det selvsagt eksisterer et hav av vurderinger utover dette som er vesentlig for bildegjengivelse. Vi har eksempelvis kun kort omtalt omgivelsene en plasserer utstyret i, selv om dette temaet har en enorm innvirkning på faktisk ytelse. Videre er selvsagt kildematerialets kvalitet helt vesentlig for å utnytte videoutstyrets kapasitet, selv en toppkalibrert HD-skjerm ser ikke bra ut på lav bitrate divX!

    Lykke til i jakten på mer informasjon, så håper jeg denne guiden har gitt et noe bedre grunnlag for videre søken innen emnet!

    Kilder:

    http://webvision.med.utah.edu/KallSpatial.html#contrast

    http://www.touchbriefings.com/pdf/88..._t_siemens.pdf

    http://www.hdtvexpert.com/pages/shmontrast.htm

    http://www.dinside.no/php/art.php?id=283262

  2. #2
    Intermediate OKKing sin avatar
    Medlem siden
    Oct 2005
    Poster
    661
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    "Det faktum at CRT projektorer fremdeles henger i taket hos de virkelig seriøse videophilene"
    ----------------
    Dette har vel litt med kostnader å gjøre også antar jeg. Vil tro at det er mange "seriøse" der ute som ikke har muligheten for en slik løsning hjemme hos seg - selg om det skulle vært ønskelig. Vi andre som har litt mindre å rutte med får vel håpe å bli sett på som "seriøse" selv uten CRT projektor hjemme...... ;-)

  3. #3
    Intermediate kid sin avatar
    Medlem siden
    Jan 2006
    Poster
    2,386
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Fint lesestoff, lærerikt for meg iallefall :wink:

  4. #4
    Moderator HåkonN sin avatar
    Medlem siden
    Oct 2005
    Poster
    6,958
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Bra skrevet...

  5. #5
    Intermediate
    Medlem siden
    Mar 2006
    Poster
    578
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Meget bra artikkel. Noe jeg merket meg med engang er at den er lettlest, selv for folk som i utgangspunktet ikke kan så mye om dette temaet. Positivt.

  6. #6
    Expert tols1 sin avatar
    Medlem siden
    Jan 2006
    Poster
    6,026
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Meget god guide og godt skrevet. Særlig emnet kontrast var nyttig, her har hvertfall jeg endel å lære.

  7. #7
    Intermediate
    Medlem siden
    Oct 2003
    Poster
    2,480
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Noen kommentarer:

    Selv om dagens kilder, selv BluRay, inneholder 8-bits informasjon pr. fargekanal eller 24 bit RGB, makter ikke alle dagens TVer og projektorer å gjengi denne fargeinformasjonen i tilstrekkelig grad. Resultatet er ujevne overganger eller graderinger som reduserer bildekvaliteten vesentlig. Dessverre gir ikke nødvendigvis spesifikasjonene et godt svar for hvor god apparatet er til å gjengi disse fargeovergangene, så også her er subjektive vurderinger vesentlig.
    Graderinger er et problem kun med plasma, fordi plasma har digital gråskala, der lcd og crt har analog gråskalajustering (variasjon i spenning). Ser du graderinger på en lcd eller crt skyldes det kilde og/eller prosessering, f.eks. ved bruk av lavkvalitets chipper med for liten "båndbredde" (i mangel av et bedre ord). 10 bits er et minimum for å prosessere et videosignal på 8 bits uten avrundingsfeil.

    Dette er direkte relatert til fargedybde, der det også hersker mye rot. Når vi her omtaler 8 bit, er dette 8 bit eller 256 nyanseringer pr. rød, grønn eller blå komponent i RGB modellen totalt 24 bits ”real color” fargedybde. Ved bruk av CMYK modellen, vil 8 bit pr. komponent gi mulighet for 32 bit totalt, der cyan, magenta, gul og sort hver har 256 muligheter. Det er imidlertid RGB som blir benyttet stort sett i dagens videodisplay, ettersom CMYK, tross flere mulige kombinasjoner (4 komponenter vs. 3 hos RGB) totalt sett har en mindre farge ”space” enn RGB. Til print-arbeid er imidlertid CMYK å preferere.
    Jeg ville oversatt farge "space" til fargegamut og print-arbeid til papirutskrift. Ellers er jeg ikke helt enig i antydningen om at CMYK skulle ha større presisjon pga flere "bits". Dette er to forskjellige systemer for å gjengi den samme fargen, hvor begge systemene har vært sitt klart definerte bruksområde (video og papirutskrift).

    Til slutt må jeg nesten takke for en fin artikkel!

  8. #8
    Grunnlegger lygren sin avatar
    Medlem siden
    Dec 2002
    Poster
    14,968
    Takk & like
    Blogginnlegg
    27
    Nevnt
    18 post(er)
    AVtorget feedback
    1
    (100.00% positive tilbakemeldinger)
    Takker for tilbakemeldinger...

    Scirocco: graderinger er nok et problem på både CRT, plasma, DLP og de fleste øvrige teknologier. Det er nok mer synlig på noen plasma-TVer, men de to eksempelbildene er jo fra en Grundig og en Pioneer plasmaskjerm, der Pioneeren jo er langt bedre enn de aller fleste LCD-TVer. Nå er jo spørsmålet om problemene skyldes for lite antall differanser, altså 256 stk for 8-bits video, som jo er det som er tilgjengelig fra kilder helt opp til BluRay kvalitet, eller om det er problemer rundt selve gjengivelsen i apparatene. Ettersom problemet også er tilstede selv på hi-end CRT projeksjonssystemer, vil jeg anta at det i visse overganger, kanskje spesielt de der nyansene mellom hver gradering er svært lav, vil være behov for mer enn 256 varianter.

    Her er det som nevnt også mulig å interpolere (dvs. legge til kalkulert informasjon som ikke i utgangspunktet er tilstede) inn jevnere overganger, noe f.eks. Pioneer jo gjør med stort hell på sine plasmaskjermer.

    Når det gjelder RGB vs. CMYK antyder jeg jo ikke at CMYK er bedre, men nettopp det motsatte at RGB gir et større farge "space" eller gamut...

  9. #9
    Intermediate
    Medlem siden
    Oct 2003
    Poster
    4,886
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Sitat Opprinnelig postet av lygren
    Takker for tilbakemeldinger...

    Scirocco: graderinger er nok et problem på både CRT, plasma, DLP og de fleste øvrige teknologier. Det er nok mer synlig på noen plasma-TVer, men de to eksempelbildene er jo fra en Grundig og en Pioneer plasmaskjerm, der Pioneeren jo er langt bedre enn de aller fleste LCD-TVer. Nå er jo spørsmålet om problemene skyldes for lite antall differanser, altså 256 stk for 8-bits video, som jo er det som er tilgjengelig fra kilder helt opp til BluRay kvalitet, eller om det er problemer rundt selve gjengivelsen i apparatene. Ettersom problemet også er tilstede selv på hi-end CRT projeksjonssystemer, vil jeg anta at det i visse overganger, kanskje spesielt de der nyansene mellom hver gradering er svært lav, vil være behov for mer enn 256 varianter.
    Det er jo også et poeng at digitale kameraer ofte brukes med jpeg som gir 3x8 bits, uten at graderinger ser ut til å være så stort problem? Min tro er at Plasma-skjermer i praksis viser færre enn 24bit rgb. Da er det desto mer tvilsomt å markedsføre seg med "milliarder av farger" når de øker prosesseringen til 10 bits. Forresten er det ikke noe problem å få avrundingsfeil i en dsp algoritme selv om man har veldig høy bit-presisjon. Det som er utfordrende er å få gode, stabile algoritmer med begrenset prosesseringskraft/presisjon.
    Her er det som nevnt også mulig å interpolere (dvs. legge til kalkulert informasjon som ikke i utgangspunktet er tilstede) inn jevnere overganger, noe f.eks. Pioneer jo gjør med stort hell på sine plasmaskjermer.
    Hva om man da har video inn som faktisk er et graderingskart? Da vil jo prosesseringen ødelegge bildet :-) Litt filosofisk så er jeg skeptisk til å prosessere video med for mange antagelser om hva som "egentlig" var i scenen men ble borte i kameraet.

    mvh
    Knut

  10. #10
    Intermediate
    Medlem siden
    Oct 2003
    Poster
    2,480
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Bare for å utdype et poeng jeg tenkte på lenger opp. På en plasma (og DLP, som jeg glemte over) kan pixlene kun vise lys AV eller lys PÅ. Man varierer derfor lysintensiteten på pixlene ved å skru dem av og på innenfor en gitt tid. F.eks tre fjerdedeler av og en fjerdedel på for å vise 25% brightness. På CRT og LCD varierer man den samme intensiteten ved å variere spenningen, man kan i prinsippet dermed ha en uendelig, lineær inndeling. Plasma og DLP har mao. digital (diskret) intensitetjustering, mens CRT og LCD har analog justering.

    Jeg vil tro dette har mye å si for hvor fingradert et bilde oppfattes, på tross av at alle teknologiene har digital prosessering av bildet. Men det er bare en antakelse, jeg er ingen ekspert på området.

  11. #11
    Intermediate
    Medlem siden
    Oct 2003
    Poster
    4,886
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Sitat Opprinnelig postet av Scirocco
    Bare for å utdype et poeng jeg tenkte på lenger opp. På en plasma (og DLP, som jeg glemte over) kan pixlene kun vise lys AV eller lys PÅ. Man varierer derfor lysintensiteten på pixlene ved å skru dem av og på innenfor en gitt tid. F.eks tre fjerdedeler av og en fjerdedel på for å vise 25% brightness. På CRT og LCD varierer man den samme intensiteten ved å variere spenningen, man kan i prinsippet dermed ha en uendelig, lineær inndeling. Plasma og DLP har mao. digital (diskret) intensitetjustering, mens CRT og LCD har analog justering.

    Jeg vil tro dette har mye å si for hvor fingradert et bilde oppfattes, på tross av at alle teknologiene har digital prosessering av bildet. Men det er bare en antakelse, jeg er ingen ekspert på området.
    Dette forstår jeg ikke. Pulsbreddemodulasjon (to diskrete amplituder, varierende prosentvis bruk av de to) kan gi akkurat like mange intensitets-nivåer. Hvis du modulerer tiden analogt kan du i prinsippet ha analog intensitet (midlet over tid). Hele grunnen til at PWM "virker" er at modulasjonshastigheten er så rask at vi ikke greier å oppfatte flimring, men lavpassfiltrerer i øyet/hjernen og oppfatter tidsmidlet intensitet.

    LCD er vel i praksis digitalt kontrollert uavhengig av hvordan panelet fungerer fysisk, derfor gir det ikke mening å snakke om analog justering. CRT kan derimot ha analog intensitet dersom det ikke finnes noen digital signalbehandling i skjermen.

    Altså:
    Plasma/DLP: digital, tidsdiskret intensitetsregulering vha PWM
    LCD: digital spenningsdiskret intensitetsregulering

    mvh
    Knut

  12. #12
    Intermediate
    Medlem siden
    Oct 2003
    Poster
    4,886
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Forresten, Veldig bra og informativ artikkel, Lygren.

    Video er vel som lyd på mange måter. Idealet er en analog transferfunsjon som har en 1:1 forhold mellom intensiteten i opprinnelig scene, og intensiteten opplevd ved øyet i stua. Alle diskrete trinn fra digitalisering, klipping fra endelig hvitnivå og endelig sortnivå etc er uønsket.

    Det som er interessant (og ukjent for meg) er at følsomheten for slike avvik varierer langs intensitets-kurven.

    Lurer på hvor lenge det er til vi får se soneinndelte flatskjermer som kan redusere bakbelysning i de deler av bildet som ikke har høy-intensitets-objekter. Det burde være et godt kompromiss mellom hva man er i stand til på panel-fronten, og hva mennesket kan se og ikke se.

    Forøvrig har jeg lest info på HDR (high dynamic range) - sider hvor det blir påstått at menneskets evne til å oppleve dynamikk overstiger kameraer og display med minst en "order of magnitude". Altså er det ennå endel igjen før hjemmekino gir så bra dynamikk som vi er i stand til å oppfatte.

    mvh
    Knut Inge

Stikkord for denne tråden

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg / tråder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere meldingene dine
  •