Guide: Generell videoguide

Sponsorer:
Takk Takk:  0
Like Like:  0
Viser resultater 1 til 8 av 8
  1. #1
    Administrator Ak sin avatar
    Medlem siden
    Dec 2002
    Poster
    13,124
    Takk & like
    Nevnt
    1 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)

    Guide: Generell videoguide

    1 Forord
    2 Innledning
    3 Videosignaler og Interface
    4 Interlaced Scan
    5 Progressive Scan
    6 Bildeformater og teknikker
    7 PAL, NTSC og HDTV
    8 Skjermteknologiene
    9 Tips til handleturen





    1 Forord

    God lesning !


    2 Innledning

    Hva som har vært

    Vi har sett en rivende utvikling på videofronten de siste årene, og det ser heller ikke ut til at den skal gi seg med det første. CRT (Cathode Ray Tube) ble oppfunnet av tyske Karl Ferdinand Braun i 1897, men ble første gang brukt i tv apparater i 1931 (Sort/hvitt). Farge tv basert på denne teknologien ble første gang solgt i 1951. Siden den gang har det gått slag i slag, og i dag er vi på god vei til å gå helt bort fra CRT, (som er en analog teknologi) og over til digitale alternativer. Mange sverger allikevel enda til CRT da den har store fordeler mtp. bildekvalitet.

    Hva vi kan vente oss

    I årene som kommer vil vi få et vesentlig større utvalg av digitale TV-er/fremvisere, og prisene vil bli stadig lavere. DVD spillere er pr. i dag allemannseie, men utviklingen her vil allikevel fortsette, selv om formatet har sine begrensninger. Storskjermer vil bli mer vanlig da folk flest vil ha råd til å kjøpe dem. Om ikke veldig mange år vil dagens tv system (PAL) bli byttet ut til fordel for HDTV, noe som betyr at vi vil få mye høyere kvalitet på tv bildene våre. Det er mao. bare å glede seg.

    Hva nå?

    Utviklingen kan aldri gå fort nok for mange (entusiaster?). Vi jakter hele tiden på det beste bildet, men vil vi noen gang bli helt fornøyde? Jeg tror svaret er nei ! Selvsagt kan vi på noen tidspunkt være fornøyde, men en alltid tilbakevendende trang etter noe bedre vil før eller siden ta overhånd. Det er bare sånn vi er.


    3 Videosignaler og Interface

    Når man skal kople sammen video utstyr trenger man en/flere kabel(ler) som skal bære videosignalet. Skal man kople sammen en videospiller og et tv har man tradisjonelt sett brukt kompositt kabel, S-Video kabel eller Scart kabel (Europa).


    Analog Video

    RF (Radio Frequency) Modulert TV er signalet som kommer via en vanlig antennekabel fra en UHF/VHF antenne, eller fra analog kabel tv. Signalet består av kompositt video og audio som er mikset i “sender enden”. RF er i hovedsak brukt fordi det enkelt å sende i luften, samt at man kan legge mange kanaler oppå hverandre på forskjellige frekvenser uten at de forstyrrer hverandre. Antennekabelen er en 75 ohms koaksialkabel med F konnektor plugger.



    Kompositt/CVBS video kombinerer brightness (luma), farge (chroma) og synkroniseringssignalene i en enkel kabel. Dette er videosignalet entusiastene ikke liker siden det gir dårligst bildekvalitet. Kompositt kabelen er av type 75 ohms koaksialkabel, og har en RCA plugg i hver ende. (vanligvis gule plugger)



    S-Video/ Y/C Er hakket bedre enn kompositt video, og er en del brukt bla. på DVD spillere. Brightness (Y) og farge (C) er nå separert, og går over 2 ledere. Pluggene er av type “mini DIN”, og er samme type som blir brukt på bl.a. tastatur til pc.



    RGB Video kan overføres på flere måter. Fellesnevneren er at alle fargesignalene Rød, Grønn og Blå er separert. Dette gir mer korrekte farger, og mye bedre bilde enn både kompositt og S-Video. RGB kan deles inn i RGsB (RGB med sync på grønn), RGBS (RGB med horisontal og vertikal sync kombinert) og RGBHV (RGB pluss Horisontal og Vertikal sync). Den mest brukte kabelen for overføring av RGB signaler i EU har er Scart kabelen (også kjent som peritel konnektoren) som har plugger bestående av 21 pinner.




    En annen kabeltype som i hovedsak blir brukt mer i industri sammenheng en konsumentmarkedet er RGBHV. Man har da 5 separerte koaksialkabler, ofte med BNC eller RCA plugger. Store 3-rørs projektorer benytter ofte denne typen kabel.



    I noen tilfeller blir også VGA kontakten brukt for overføring av RGB signaler på dvd spillere og projektorer, men den er i hovedsak forbeholdt pc monitorer.



    Component Video (YUV, YPbPr, YcbCr) bruker tre separate 75ohms koaksialkabler, hvor en overfører Luminance (Sort og Hvit detaljer), de andre to Rød Chrominance and Blå Chrominance (Fargesignaler). Synkroniseringssignalet sendes sammen med Luminance. Det at videoen på DVD plater blir spillt inn med dette signalet, og at man kan sende component video som “Progressive Scan”, gjør at dette er et av de beste signal formatene.




    Digital Video

    DVI (Digital Visual Interface) er en industriell standard for overføring av RGB signaler til digitale displayer som for eksempel LCD skjermer og projektorer. Det er to brukte standarder, DVI-D og DVI-I. DVI-D kan bare overføre digitale signaler, mens DVI-I har ekstra ledere i kablen, og kan i tillegg overføre analoge RGB signaler. En tredje standard som er veldig lite brukt er DVI-A, som kun kan overføre analoge signaler.

    DVI standarden er definert som enten Single Link eller Dual Link. Single Link bruker 12 av 24 ledere/pinner i kabelen som gir en maksimal båndbredde på 165Mhz. Man kan da overføre 1920 x 1080 @ 60Hz og 1280 x 1024 @ 85Hz. Dual Link bruker alle 24 lederne/pinnene, og har en båndbredde på 2*165Mhz. Man kan da overføre 2048 x 1536 @ 60Hz og 1920 x 1080 @ 85Hz.



    iIlink er egentlig det samme som dataverdenens IEEE 1394 eller Firewire standard. Denne standarden er kapabel til å overføre datastrømmer på opp til 400 Mbps. I hjemmekinosammenheng er den dog begrenset til 100 og 200 Mbps, og er oftest brukt til å overføre høyoppløst lyd som SACD, DVD-Audio og DVD plater med Dolby Digital og DTS lyd. iLink brukes også til å overføre digital video (DV) fra videokamera til henholdsvis DVD opptakere og PC.



    HDMI forener DVI og iLink til en felles industri og konsument standard. I bunn og grunn overfører HDMI “iLink lyd” og DVI video. I motsetning til DVI kan HDMI også overføre Interlaced video, og skal kunne brukes over dobbel så lange strekk. (15m vs. 7.5m) Dette er allikevel ikke alltid tilfelle i praksis, og varierer mye i forhold til hvilket utstyr som blir brukt i begge ender av kabelen.





    4 Interlaced Scan

    Pr. i dag har vi to teknikker tilgjengelig for å rendere video. Interlaced scan og Progressive scan. Hvilken teknikk som blir brukt kommer ann på hva videoen skal brukes til, tilgjengelig båndbredde og hvor god kvaliteten skal være.
    Vi er i dag inni en prosess hvor Interlaced video er på vei til å bli “fadet” ut til fordel for Progressiv video. Fordelene med sistnevnte er mange, ulempene få.

    Interlaced Scan er en teknikk som ble oppfunnet for mange år siden for å brukes sammen med standard CRT baserte TV-er med 576 linjer (480 for NTSC). “Interlacingen” deler da opp linjene slik at annenhver linje blir vist sammen, og oppdatert 25 ganger (30 for NTSC) i sekundet. Man får da to halvbilder som har på 312 linjer som blir oppdatert annenhver gang. Siden oppdateringshastigheten ikke er høyere enn den er, får man en forsinkelse mellom hver oppdatering av halvbildene. Konsekvensen av dette er at man kan se at kantene på objekter som beveger seg fort på skjermen blir sagtannede. (Spesielt sportssendinger) Dette er også den største svakheten med Interlacingteknologien. PAL blir brukt i Storbritannia, Tyskland, Spania, Portugal, Italia, Kina, India, mesteparten av Afrika, og Midtøsten. Resterende deler av verden bruker NTSC.


    © Copyright Secrets of Home Theater & High Fidelity


    3:2 Pulldown (NTSC) er en av de vanligste metodene for å gjøre om 24 fps film til 60 fps interlaced video tilpasset bla. NTSC-standarden. Det som gjøres i denne prosessen er at 4 helbilder fra originalfilmen gjøres om til 10 halvbilder. Det første “filmbildet” gjøres om til 3 halvbilder, det neste 2 halvbilder, det tredje 3 halvbilder og det siste gjøres om til 2 halvbilder. Derav 3:2 pulldown. Etter at “telecine”-maskinen er ferdig med 4 filmbilder vil den starte om igjen med 4 nye.

    Dessverre er ikke denne teknikken feilfri. Interlaced video viser annenhver linje i hvert bilde. (1-3-5 i det ene, 2-4-6 i det andre osv) Når 2 filmbilder etter hverandre da viser forskjellige farger, bevegelser osv. vil vi få synlige artefakter i videoen. Grunnen til dette er at det første halvbildet vil være fra det ene filmbildet, mens det andre halvbildet vil være fra det neste filmbildet. Desto mer bevegelse og forandringer vi har i filmbildet, jo flere artefakter får vi i videoen.



    .................................................. .............
    © Copyright Secrets of Home Theater & High Fidelity


    2:2 Pulldown (PAL) gjør om 24 fps film til 50 fps interlaced PAL video. For at filmen skal kunne vises med 50 fps istedenfor 48 fps, spilles den av ca 4% raskere enn originalmaterialet. (Egentlig er det like korrekt å si at en PAL film er 48 fps siden det ikke har blitt lagt til flere bilder enn originalfilmen har)

    Inverse Telecine (NTSC) er en prosess som gjør om 60 fps video til 24 fps film ved å fjerne alle de ekstra halvbildene som ble lagt til for å konvertere 24 fps til 60 fps. (Beskrevet i 3:2 Pulldown (NTSC))

    Før interlaced materiale kan deinterlaces (gjøres om til progressive scan), må videomaterialet konverteres tilbake til 24 filmbilder (Originalmaterialet). Dette gjøres ved at elektronikken i avspilleren analyserer 3:2 interlacing sekvensen i kildematerialet, og “fjerner” det som ble lagt til i pulldown prosessen.


    5 Progressive Scan


    Progressiv Scan ble i hovedsak utviklet fordi Interlaced video var lite egnet til å tegne opp tekst og annen grafikk som krevde høy nøyaktighet på en dataskjerm. Forskjellen mellom de to teknologiene er i hovedsak at bildet blir vist ved at man tegner opp alle linjene i numerisk (1,2,3 etc) rekkefølge på Progressiv Scan, istedenfor vekselvis rekkefølge som på Interlaced Scan (1,3,5 så 2,4,6 osv). Dette gjøres ved at alle linjene blir tegnet opp og vist i samme bilde. Man får da 50 helbilder i sekundet (60 NTSC) i stedet for 50 halvbilder som ved Interlaced Scan. Det betyr at det tar like lang tid å tegne opp et progressivt helbilde som et interlaced halvbilde. Resultatet er et mye roligere og mer detaljert bilde som egner seg godt til både sportssendinger og film/video materiale.

    De fleste nye projektorer og flat TV-er har innebygd deinterlacer for å gjøre denne prosessen. Også nyere DVD spillere har denne teknologien innebygd, noe som gjør at man kan få det beste ut av DVD-en man putter i spilleren.


    © Copyright Secrets of Home Theater & High Fidelity


    6 Bildeformater og teknikker

    Du har kanskje irritert deg over at bildet på fjernsynet blir fryktelig lite og smalt når du skal se på søndagsfilmen eller en DVD film? Dette kommer av at formatet på filmen du ser på ikke er det samme som tv-en viser. Har man en 4:3 tv (vanlig), og filmen er av nyere årgang (16:9 format), vil man oppleve at man får “sørgerender” over og under bildet. Følg med, så vil vi forklare litt om de forskjellige formatene som blir brukt.

    Formatene

    4:3 (1.33:1) har til nå vært det mest brukte formatet for tv sendinger, og er det formatet folk flest har på tv apparatet sitt. 4:3 vil si at bredden på bildet er 1.33 ganger høyden.

    16:9 (1.78:1) er langt på vei blitt det nye standardformatet, og vil snart ta over helt for 4:3. I dag blir flere og flere tv sendinger sent i 16:9, og snart vil de fleste ha en tv som er tilpasset dette. DVD-produsentene har brukt dette i mange år.

    1.85:1 blir ikke brukt av tv-produsentene, men er mye brukt av filmprodusentene. Dette formatet er litt smalere enn vanlig 16:9, noe som medfører at DVD-filmer med dette formatet får en liten sort stripe (sørgerand) over og under bildet (Ofte ikke synlig).

    2.35:1 blir brukt i de fleste kinoer rundt om, og er det mest brukte formatet for DVD-filmer.



    Teknikkene

    Pan & Scan er en teknikk som blir brukt for å modifisere widescreen-materiale slik at det fyller hele skjermen på en standard tv. Pan & Scan viser til en hver tid en gitt størrelse av widescreen-bildet. Dette er ikke nødvendigvis senter av bildet, men der hvor den viktigste bildeinformasjonen er. Resultatet ved bruk av denne teknikken er ofte ikke tilfredsstillene, og vi ender opp med å miste mye bildeinformasjon fra det originale widescreen-materialet.



    Anamorphic Widescreen teknikken brukes til å lagre widescreen-filmer på DVD-er for å maksimere oppløsningen på widescreen-tv apparater og standard tv apparater som støtter Anamorphic mode. Fordelen med denne teknikken er at bildet er lagret “ferdig strekt” på DVD-platen. Det betyr at man får høyere oppløsning på bildet enn om dvd spilleren din skal strekke bildet slik at formatet blir riktig. (man får da dårligere oppløsning)

    .....................Ikke Anamorphic.................................................. .......Anamorphic
    .............
    Kilde: WIKIPEDIA, The Free Encyclopedia


    Letterbox brukes når man ønsker å beholde det originale formatet på filmen, og skal vise filmen på en standard tv. Man vil da få sorte striper over og under bildet. Det samme kan man også få på 16:9-apparater om originalen er f.eks. 2.35:1. Letterboxing blir mye brukt i Europa for å vise widescreen filmer på standard tv.


    7 PAL, NTSC og HDTV

    Tro det eller ei, men vi har i mange år hatt et bedre TV-system enn amerikanerne. Vi har PAL, de har NTSC. De siste årene har det dessverre skjedd lite i Europa, mens USA har begynt å gå over til HDTV. Nedenfor ser du en kort beskrivelse av systemene.

    PAL (Phase Alternating Line) er et farge-tv system som ble oppfunnet i Tyskland for mange år siden, og som nå blir brukt overalt i Europa. PAL har 625 linjers oppløsning (720*576), hvor 576 er synlige. Oppdateringshastigheten er 50 halvbilder i sekundet. (Brasil er ett unntak med 30 halvbilder i sekundet. PAL-M) PAL er kjent for å ha bedre farger enn NTSC. Den største ulempen med dette systemet er flimring, som er svært tydelig.

    NTSC (National TV Standards Committee) ble utviklet av National TV Standards Committee. NTSC blir brukt i USA, Canada, Japan, Sør-Korea og deler av Sør-Amerika. Oppløsningen er på 525 linjer (720*480), hvor 480 er synlige. NTSC har en oppdateringshastighet på 60 halvbilder i sekundet, noe som er 10 halvbilder mer enn for PAL. Dette gjør at flimringen er mindre fremtredende.

    HDTV (High Definition TeleVision) tilbyr mye høyere oppløsning enn PAL og NTSC. I utgangspunktet har vi 3 forskjellige varianter: 720P (1280*720), 1080i (1920*1080) og 1080p (1920*1080), hvor de to første variantene er de eneste som er kommersielt brukt enda. Fordelene med HDTV er mange, blant annet oppleves bildet på skjermen som mye mer levende, med mer detaljer og mye bedre farger. Dybdeskarpheten er spesielt mye bedre.
    Den eneste ulempen er at man trenger mer båndbredde for å overføre signalet, og dette gjør at utbyggingen av bakkenett tar lang tid.
    For å kikke på HDTV sendinger trenger man prosjektør eller “HD ready” flatskjerm.
    D-VHS er pr. i dag det eneste lagringsmediet for HD filmer, men innen utgangen av 2005 vil HD-DVD og muligens Blueray gjøre sin debut. Dette gjør at tilgjengeligheten på HD-filmer vil øke voldsomt, selv om markedet ikke er så veldig stort.




    8 Skjermteknologiene

    Skal jeg kjøpe Plasma-tv eller LCD-tv? Hva er så DLP for noe? Om du lurer på dette, er du ikke alene. Når man skal ut og handle seg ny tv/projektor vil den ene selgeren si en ting, den andre noe annet. Vi vil derfor fortelle deg litt om de forskjellige teknologiene.

    CRT (Cathode Ray Tube) er en vakuumtube som blir brukt som skjerm i monitorer og tv apparater. Den enden av tuben man ser, er dekket av 3 lag med fosfor (Rødt, Grønt og Blått) som “sender” ut lys når den blir truffet av elektroner. Fargen man ser blir bestemt av intensiteten på elektronstrålene, da de treffer alle fosforfargene samtidig.

    Selv om det er en gammel teknologi, gir den fortsatt den beste bildekvaliteten. Digitale fremvisere nærmer seg, men mangler fortsatt litt, spesielt på sortnivå. CRT har i mange år blitt brukt i både tv apparater, monitorer og projektorer.

    Fordeler: Gir det beste bildet. (på alle punkter), pris vs. ytelse.
    Ulemper: Fysisk størrelse og vekt, kan kreve ekstra vedlikehold, plassering (gjelder kun for projektorer da de ikke har zoom).


    Kilde: Precicion Graphics


    PLASMA , også kalt “gassutladningsdisplay”, bruker små celler fylt med fosfor mettet av “ionisert” gass. En pixel består av 3 celler. (Rød, grønn og blå). Over og under hvert lag med celler ligger det adresserte elektroder. Disse ligger hver sin vei (x/y), og ved å velge riktig x/y koordinat bestemmer man hvilken celle som skal aktiveres. Cellen gir da ifra seg ultrafiolett lys, som fører til at fosforet lyser. Intensiteten på lyset blir bestemt av styrken på ladningen som aktiverer cellen. Denne teknologien blir primært brukt i flatskjermstv-er.

    Fordeler: Kontrast, tar liten plass.
    Ulemper: Kan ha litt “Kornete” bilde, innbrenning.

    En Plasma pixel med subpixler.

    Kilde: Computer Desktop Encyclopedia

    Plasma sprengskisse.

    Kilde: Computer Desktop Encyclopedia

    LCD (Liquid Crystal Display) er en displayteknologi som bruker flytende “lysbrytende” krystaller som er plassert mellom 2 gjennomsiktige polariserings paneler. Når man setter spenning på krystallene vil de skifte til sort (stenge). Lyskilden bak panelene vil/vil ikke lyse opp skjermen avhengig om krystallene er spenningssatte eller ikke. LCD blir brukt både i monitorer, TV-er, projektorer og andre displayer. Produkter som baserer seg på denne teknologien har både fordeler og ulemper

    Fordeler: Svært gode farger, rolig bilde, pris vs ytelse.
    Ulemper: Middelmådig sortnivå og kontrast, screendoor (hønsenetting), konvergensproblemer.


    En LCD pixel med subpixler.


    Hvordan en LCD projektor virker

    Kilde: www.ProjectorsUK.co.uk

    DLP er utviklet av TI (Texas Instruments) og er i hovedsak en mikrochip (DMD, Digital Mirror Device) med millioner av små speil. Disse speilene er hengslet opp på chipen til en motor, og har en maks vridning på 12 grader. (Eldre microchiper han mindre) Speilene reflekterer lys mot linsen når man skal ha hvitt, og bort ifra linsen (i en lysfelle) når man skal ha sort. Speilene kan bytte posisjon mange tusen ganger i sekundet. Hvert speil er en pixel.
    For å bestemme hvilken farge hvert speil skal vise brukes et fargehjul som er plassert i mellom mikrochipen og pæren. Fargehjulet spinner i en gitt hastighet, og består av alle grunnfargene (R,G,B), samt gult og hvitt i noen tilfeller. 3 chips projektorer har ikke fargehjul, men separat fargefilter for hver av chipene. DLP blir brukt i både projektorer og tv-apparater.

    Fordeler: Gode farger, kontrast, sortnivå, lite screendoor.
    Ulemper: Dithering (maurtue), RGB-flimmer (regnbuer), pris.

    En DLP pixel/speil.

    Kilde: Computer Desktop Encyclopedia

    Hvordan en DLP projektor virker.

    Kilde: ProjectorsUK.co.uk © Copyright 2001-2005 Dataflow IT Ltd.


    LCoS (Liquid Crystal On Silicon) er en “microprojeksjon/display”-teknologi som blir brukt i bakprojeksjons-tv og projektorer. På samme måte som DLP, er LCoS en reflektiv teknologi. Men istedenfor speil (DLP), bruker LCoS flytende krystaller. Krystallene blir plassert direkte på en høyreflektiv aluminiumsbelagt silikon chip. Når krystallene åpner blir lyset reflektert, når de stenger blir lyset blokkert.

    Fordeler: Supre farger, kontrast, sortnivå, nesten ingen screendoor.
    Ulemper: Veldig dyr, innbrenning.

    LCoS panel skisse.

    Kilde: © Hitachi, Ltd. 1994, 2005.

    Hvordan en LCoS projektor virker.

    Kilde: © Hitachi, Ltd. 1994, 2005.


    D-ILA (Direct Drive Image Light Amplifier) er JVCs egen versjon av LCoS teknologien, og er en blanding av LCoS og ILA. JVC er den største produsenten av LCoS baserte displayløsninger, og derfor er dette den mest brukte LCoS løsningen.

    D-ILA egenskaper

    Kilde: © copyright 2004 VICTOR COMPANY OF JAPAN, LIMITED.




    9 Tips til handleturen

    Når du nå har kikket litt i denne guiden, er du forhåpentligvis litt mer rustet foran neste handletur til din lokale “hifi-pusher”. For mannen i gata er det nesten umulig å vite hva man skal se etter når man for eksempel skal handle ny tv, og derfor er det noen ting man bør tenke gjennom før handleturen, og når man er i butikken.

    1.Bestem deg for en makspris. Det er fryktelig enkelt å bli revet med når selgeren forteller om hvor mye mer det er å hente om du bare betaler litt mer. Ikke la deg rive med. Er det allikevel en veldig god grunn til å gå opp i pris, kan det i noen tilfeller forsvares.
    2.Sjekk litt rundt på nettet og kikk på tester. Eventuelt kan du spørre noen som innehar mye kunnskap om emnet.
    3.Om du ikke på forhånd har bestemt deg for et produkt, ta deg god tid til å teste de aktuelle produktene før du bestemmer deg. Det første er ikke alltid det beste.

    Lykke til !

    (Har du kommentarer til denne guiden, kan du kontakte meg på anbjornk@hotmail.com, eller via PM på AVforum til bruker “AK”)

  2. #2
    Newcomer ftz sin avatar
    Medlem siden
    Apr 2005
    Poster
    123
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    flott guide , men kunne trengt en oppdatering .

  3. #3
    Administrator Ak sin avatar
    Medlem siden
    Dec 2002
    Poster
    13,124
    Takk & like
    Nevnt
    1 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Ja, den skulle vært oppdatert, men så er det den tiden da... Satser forøvrig å få den oppdatert når høsten er over oss.

  4. #4
    Newcomer
    Medlem siden
    Dec 2006
    Poster
    71
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)

    En ørliten påpekning (flisespikkeri)

    Under bildeformater står det at "1,85:1 er litt smalere enn vanlig 16:9".
    Det er vel strengt tatt omvendt. Det er litt lavere, og derfor bredere.

    Men lenger ut i setningen blir poenget helt korrekt - så da så. :-D

    Kanskje guiden kunne nevne 14:9 også?

  5. #5
    Administrator Ak sin avatar
    Medlem siden
    Dec 2002
    Poster
    13,124
    Takk & like
    Nevnt
    1 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Under bildeformater står det at "1,85:1 er litt smalere enn vanlig 16:9".
    Det er vel strengt tatt omvendt. Det er litt lavere, og derfor bredere.

    Men lenger ut i setningen blir poenget helt korrekt - så da så.

    Kanskje guiden kunne nevne 14:9 også?
    Du har helt korrekt i det føste du skriver, så det må oppdateres.
    Må bare få tid først, men håper å få gjort en oppdatering i løpet av høsten.

  6. #6
    Newcomer
    Medlem siden
    Mar 2009
    Poster
    21
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)

    d

    er ikke 16:9 det mest normale?

  7. #7
    Intermediate
    Medlem siden
    Jan 2006
    Poster
    1,668
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)

    Flott guide!

    Er det noen som har noe mer forklaring på dem forskjellig bildefrekvensene/innspillingfrekvensene, og kansje litt kamerateknikk? I hvilken sendinger brukes dem forskjellige innspillingsfrekvensene(film, dokumenter, sport osv)?

    Grunnen til at jeg spør er at jeg ser relativt stor forskjell i panoreringen mellom dem forskjellige TV-programmene som kommer fra hele kloden, jeg antar det er en sammenheng?

    Bildefrekvens på TVene så har vi feks:
    -50hz
    -60hz
    -72hz
    -75hz
    -100hz
    -200hz

    Innspillinger kommer i feks:
    -24pfs
    -25pfs
    -30pfs
    -50, 60pfs??
    -High speed kameraer?

  8. #8
    Newcomer
    Medlem siden
    Sep 2010
    Poster
    4
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Masse nice bilder gir denne guiden det lille ekstra.
    Bra jobba!

Stikkord for denne tråden

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg / tråder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere meldingene dine
  •