Vi har alle opplevd å dra på handletur i den etter hvert så gigantiske jungelen av utstyr, butikker og ikke minst pushere. Vi har også hatt med oss mang en plate, prøvd å få brukt den på demorunden, prøvd å få lytte på det utstyret vi hadde som mål å lytte på og ikke minst gjort oss opp en hel masse meninger om hvordan det vi hører låter. Fra tid til annen har de fleste av oss også gjort den utilgivelige feilen å nevne konkurrerende utstyr med ett eller flere superlativer. Pusheren har selvsagt alltid en mening om dine meninger.

”Du må da forstå at det den forrige selgeren sa til deg var sprøyt? Det merket du nettopp fikk demo på er nemlig ikke bra, og det vet jeg for jeg har hatt det selv. Jeg solgte det til og med tidligere men måtte slutte fordi det låt rett og slett uutholdelig.”

”Har du med den plata der? Hører du på sånt altså? Jaja, jeg tror vi bør sette på noe annet her. Jeg har en fin plate her og det er en meget god innspilling. Dette oppsettet her har vi jobbet mye med og det er rimelig optimalt. Jeg vil vel si det er noe av det beste som kan skaffes, men uheldig vis har vi preampen på utlån. Men du kan få høre dette som står her. Du skal få en kjempepris om du bestemmer deg i dag!”

”Nå har det seg sånn at strømkablene langt fra er innspilt, så det du hører her er ikke optimalt. Høyttalerne står nok heller ikke optimalt og den CDspilleren er bare en vi fikk i innbytte så den er ikke så bra.”

”Hørte du det? Når jeg skiftet til disse kablene så åpnet hele lydbildet seg! Det bare løftet seg flere hakk! Du hørte vel det? Jeg har forresten litt dårlig tid så vi rekker ikke bytte tilbake.”

”Disse her koster egentlig 70 000, men i dag skal du få et spesialtilbud på dem. Du skal få dem for 28 000! Jeg vet budsjettet ditt er på 20, men dette er et veldig godt tilbud og jeg tjener ikke en krone på dem!”

Hørt noen av disse før eller? Klarer dere å evaluere noe som helst under slike omstendigheter? Mitt første og kanskje aller beste råd er: Ta kontroll. Det er du som skal bestemme, og demoen skal foregå på dine premisser. Ikke på alle måter, men de bør evne å kjøre et godt oppsett med det utstyret du er på jakt etter. I blant må du kanskje avtale på forhånd men det må du finne deg i. Musikken bestemmer selvsagt du alene.

Når demoforholdene begynner å bli utholdelige så kan du begynne å evaluere det du er ute for å evaluere. Får du ikke høre det du er på jakt etter så legg pengene hos en annen forhandler. Glem heller ikke hva du er ute for å teste. Ikke vær målskive for alskens snake-oil tweaks. Si heller høflig til forhandleren: ”Ja, da trykker jeg bare der for å bytte plate? Da hører jeg på litt forskjellig så lenge jeg.”

Prøv å kategorisere inntrykkene fra ulike komponenter. Du bør til en viss grad vite noe om hva de ulike komponentene i oppsettet gjør med lyden. Snakk med forhandleren og be ham prøve å beskrive det for deg. Det er ofte slik at noe som spiller lyst i en sammenheng spiller mørkere i en annen. Det er derfor viktig med matching og et oppsett som minner om det du har fra før.

Jeg tenker mest på høyttalere og vil ha det i bakhodet når jeg nå skriver, selv om mye av dette er universalt. Ulike frekvensområder blir ofte betraktet hver for seg. Vi snakker mye om detaljer og da er vi som regel oppe i diskantområdet. Imidlertid er det jo detaljer i hele lydbildet. Kjente foregangs figurer i den internasjonale bransjen, både profiler fra produsentsiden og fra hifi-magasinene, slenger fra tid til annen ut uttrykk som blir plukket opp av andre og etter hvert blir det brukt av alle og ender opp helt uten substans. Jeg skal derfor prøve å styre litt unna disse, men kommer nok ikke helt utenom dem allikevel.

Når jeg setter meg ned og hører på ulike typer musikk så er jeg alltid på jakt etter å bli lurt til å tro at jeg er tilstede. Det er mange ting som kan ødelegge dette. Avvik i mellomtonen eller resonanser vil ofte gjøre lyden veldig hul og ”boksaktig”. Avvik i toppen gjør stemmer flatere, og enten høres de spisse ut eller så høres de litt nasale eller matte ut. Felles er ofte at man legger merke til at det er diskant der og man tenker over hva som er diskant. Avvik i bassen vil som regel få den til å høres mager eller fet ut, og enten litt fattig eller veldig treg ut.

Mellomtonen er det naturlige stedet å begynne da dette er det aller meste av det vi hører. Det er ingen klar definisjon på når i frekvensspekteret den begynner og når den slutter. Konstruktørenes store utfordring er som regel å klare å få med nok energi i mellomtonen uten at det blir hardt eller mørkt i klangen. Som regel velger man i dag den safe varianten der mellomtonen er litt slank. Det blir pent og kjedelig. Selv en vokalist på rimelig normalt nivå skal du kjenne i sofaen, og Bjørn Eidsvåg skal di kjenne på kroppen. Det skal ikke bare rufse litt i den ”detaljerte” diskanten. Du skal oppleve fysisk trykk både på manns og kvinnevokal uten at det føles ubehagelig. Piano er en fin test for mellomtonen. Det skal ikke stikke i ørene, men det skal være trykk og energi. En god mellomtone skal føles meget varm og lun og svært sjelden føles kald. Det er mennesker og tre som utgjør mye av det vi hører og dette er ting vi forbinder med varme. Men selv messing har et deilig innslag av varme og et hav av energi. Det skal derfor heller ikke bare pipe i diskanten her. Kassegitarer skal virkelig kjennes når du skrur litt opp, og for ikke å snakke om skarptromma. Den skal sitte så du nesten blir skremt når du skrur opp, fulgt av en nesten skremmende stillhet når drønnet toner ut. Disse egenskapene er som regel med på å få sarte, søte, intime innspillinger til å låte enda rikere og vekke den store gåsehudfølelsen.

Imidlertid må diskanten være på plass om gåsehuden ikke skal stikke med halen mellom bena. Her er det mye man bør teste. Store skjeggete menn med dyp stemme og som smatter litt låter ofte grusomt på en del utstyr. Man virkelig tenker over at de smatter fordi diskanten er så ivrig etter å fortelle oss det. Ved siden av at nedre diskant er det området øret er mest følsomt er det også et område der høyttaleren har eksepsjonelt god spredning. Derfor vil en liten overdrivelse i dette området føre til at det blir tredobbelt ille. Den lyden som spres i rommet vil nemlig også være med på å gjøre de frekvensene en anelse kvassere. Dessverre er det mange slike høyttalere på markedet i dag. Unntakene finnes men de er ikke så altfor mange og god matching er viktig. Diskanten skal være behagelig nesten uansett nivå og platevalg. Den skal være tørr på noen innspillinger og fuktig på noen andre. Hør på vokalistenes S, K, T, P, F, C, V-lyder osv. Noen av de lydene, sånn som S og F for eksempel har mye energi i toppen. Det skal ikke overdrives, det skal være naturlig og godt å høre på. P, B og V er lyder som ledsages av svake luftlyder som også gjengis av diskanten. Disse skal heller ikke utebli. Imidlertid er det som regel overdrivelser som er problemet. Bruk derfor god tid. Det er fort gjort å bli litt imponert, men etter en halvtime så begynner det bare å bli irriterende eller slitsomt.

Bassen er et yndet tema og folk snakker om -3dB-punkter langt over sitt kunnskapsnivå. Glem aller først det. Om en sier at en høyttaler subjektivt går svært dypt er det som regel mye mer informativt gitt at du kjenner denne personens preferanser. Stram og rask bass forveksles ofte med fase, men skyldes primært frekvensgang. Om noen hamrer løs på en stor pauke eller trommer på en basstromme så rammes dypbassen ofte ganske kraftig. Men det som skjer i selve anslaget er at man rammer langt høyere frekvenser. En timpani rammer vel så høyt opp som 2kHz, med andre ord på de fleste høyttalere inn i diskantens arbeidsområde. Her vil selv diskanten være med på å avgjøre om bassen føles rask og stram. Men langt viktigere er nedre mellomtone, øvre bass og midbass. Det er få ytre tegn som avslører om midbassen er stram og har nok nivå, så her må man bruke ørene. Dette er også et typisk fuskeområde for det er ett av de områdene som kan skape litt utfordring med plasseringen. Her fuskes det til tusen, og det er etter hvert nesten langt mellom de høyttalerne som gjør jobben sin. Selv en enslig 6,5” skal klare å få til et respektabelt trykk fra tammer og skarptrommer. Anslaget på en bassgitar skal komme kontant og med en voldsom snert. Det er slik det er i virkeligheten. Alt som likner på pusete i dette området er feil, men husk at det skal fungere i ditt rom og ikke i demorommet. Kontrabass er et instrument man ofte leker seg langt opp i nedre mellomtone og ned i bassområdet med. Alle toner skal ha samme nivå. Stikker noen av er det fordi høyttaleren er dårlig konstruert, eller fordi rommet har en resonans. Det samme når en tone blir slukt. Nøkkelordet her også er varme. Spesielt kontrabass er et instrument som skal gi varmefornemmelser ved siden av fysisk trykk. Et annet problem i dag er at dypbassen rundt den frekvensen bassrefleksporten er mest aktiv har for mye nivå og dominerer hele bassområdet. Dette skyldes rommets uunngåelige forsterkning og har man ikke tatt hensyn til dette i konstruksjonen må det kunne kalles konstruksjonsfeil. Da låter det monotont, selv om det kanskje ikke føles som om det er for mye bass av den grunn.

Gode innspillinger er null verdt for deg som kjøper og gull verdt for de som selger. De gir høyttalerne ”mye å gå på” og de burde heller kalles enkle innspillinger enn gode innspillinger. Ikke helt tilfeldig er dette som regel innspillinger med få instrumenter og fremtredende vokal. En innspilling du kjenner som litt platt eller stikkende låter kanskje bra bare oppsettet er bra nok. Man kan på en måte si at høyttalerne og resten av anlegget sammen med rommet skal gi platene boltreplass. Jo flere feil jo mindre boltreplass, og de innspillingene som vi kjenner som mindre gode er kanskje bare innspillinger som trenger litt mer boltreplass. Sting sin Scared Love er et eksempel. Den låter sjelden bra, men når alt stemmer er den mektig. Den blir aldri veldig tredimensjonal, men den kan bli utrolig rytmisk, og den vanskelige diskanten kan faktisk låte rimelig klokkerent. Mange høyttalere vil falle gjennom i diskanten her. Marcus Miller sin M2 vil svært ofte låte tungt. Det skyldes den nevnte feilen med bassrefleks. Når dette stemmer er plata vanvittig rytmisk og bassen blir både kjellerdyp, kraftig og utrolig lettflytende og vektløs på en gang. The Sheffield Drum Record er en innspilling som innehar en veldig realisme. Her skal man kunne skru opp til det helt hinsides, og både basstromme, skarp og tam, samt cymballer skal høres ut som om de kommer fra samme plass. Trykket på innspillingen er voldsomt og sofaputene skal omtrent forsøke å stikke ut bakveien når det går som heftigst for seg. Spesielt viktig her er midbassen. Secret Gardens Earthsongs er ingen veldig komplisert plate ved første lytt, men den kan fort bli litt flat. Det skyldes at den er veldig kompleks og krever at hver eneste liten del av lydbildet blir behandlet riktig. Spesielt vokal, fiolin og piano krever sitt på denne innspillingen. Ta også med noen gode gamle innspillinger du er vant til at låter litt slankt og magert. Vi forbinder ofte innspillinger fra 70 og 80-tallet med dette da vi de siste 15 årene har vært foret med høyttalere som ”bare” spiller bass ved 35-45 Hz, og det treffer ikke alltid like godt på de eldre innspillingene.

Sammenhengen i lydbildet er viktig. Du skal ikke tenke over at det er diskant der. Heller ikke bass. Det skal bare være et orkester der. Når du hører hvor høyttalerne står, legger merke til bassen, tenker over diskanten, blir imponert av detaljene eller liknende ”ikke-musikalske” fenomener så er det ofte et tegn på at noe ikke er bra. Dersom du allikevel liker lyden så ikke slå av alarmklokka med en gang. Det kan hende du blir møkk lei lyden etter en stund og oppgraderingsspøkelset begynner å hjemsøke deg kort tid etter at du har handlet.

Spesielt på litt dyrere utstyr er hjemmedemo eller åpent kjøp viktig. Sørg også for å få testet et par gode kandidater hjemme om mulig. Bruk dine egne inntrykk og lytt til andres erfaringer. Da kan det hende du slipper å irritere deg over det samme etter 3 måneder når du selv har innsett den samme feilen. Husk også på at andres erfaringer må sees i lys av oppsett, rom, smak, preferanser osv osv. Ett og samme produkt kan ofte låte svært forskjellig. Husk å teste mye forskjellig musikk. Gjerne også plater du har lagt til side og ikke hører så mye på. Det kan også ofte være en fordel å skaffe seg en preferanse. Kjenner du noen med et godt anlegg så plag dem litt. Besøk også gjerne noen butikker som har gode oppsett og lytt på noe du over hodet ikke har råd til, men husk for all del på at mange dyre oppsett låter regelrett sure sokker.

Reis ut i markedet med en stor porsjon selvtillit, en like stor porsjon ydmykhet, let etter musikk, forføreriske evner, gåsehud, smil og svært avhengighetsskapende lyd, og ikke la deg forlede av technofaktor, lys, høye priser, flotte lokaler, dresskledde selgere, ovenfra og ned-holdning osv osv. De lydmessig beste oppsettene finnes hjemme hos kreative mennesker som har lyttet til sin egen smak og lært seg å lytte, og du kan sjelden uten videre ta et komponent fra den ene og få det til å spille bra hos den andre.

Lykke til