Forvrengning

Sponsorer:
Takk Takk:  0
Like Like:  0
Side 1 av 4 1 2 3 4 SisteSiste
Viser resultater 1 til 20 av 62

Tråd: Forvrengning

  1. #1
    Guru Snickers-is sin avatar
    Medlem siden
    Nov 2003
    Poster
    11,171
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)

    Forvrengning

    Etter diskusjoner frem og tilbake om kabler, rørforsterkere osv er det på høy tid å rette søkelyset mot forvrengning.

    HVA ER FORVRENGNING?
    Dersom man sammenlikner det opprinnelige signalet med det som når ørene får man et bilde av hvor høy graden av forvrengning er. Forvrengning er altså et uttrykk som beskriver den forskjellen som er mellom det opprinelige signalet og det man hører.

    BILDER
    Man kan trekke direkte paralleller til bildenes verden, altså TV og foto. Forvrengningen vil sees som støy, skygger, avvik, feil farger, feil proporsjoner osv.

    FORVRENGNINGSTYPER
    Man kan kategorisere forvrengning. I bildenes verden kan man snakke om interlacing, lagging, skygger, snø, ekko, fargebrytning osv. I lydens verden snakker man om harmoniske komponenter, intermodulasjon, støy, frekvensdreining, fasedreining, klipping, refleksjoner, nivåforvrengning og resonanser for å nevne noen (de jeg kom på i farten  )

    HVORFOR KATEGORISERE?
    Dersom man har en film som spilles av med interlacing kan man si at man har 50% mer forvrengning enn med progressiv scan. Man må imidlertid være litt trent i å se etter spesielle ting, og i tillegg kjenne kildematerialet for å se at det er interlacing. Legger man imidlertid på 5% støy er det lett å se. Da vil man for eksempel kunne få striper i bildet. Derfor er det viktig å skille mellom de forvrengningskomponentene som våre sanser er mer følsomme for, og hvilke vi ikke merker så lett.

    MÅLEMETODER OG BEREGNING
    Dersom man skal måle forvrengning er det mange måter å gjøre det på. Selve målingen og presentasjonen av resultatet er med på å avgjøre hvor realistisk den er. Mange målinger er basert på enkle definisjoner av nullnivå og prosentvis beregning. Altså, dersom en tone på 200 Hz trigger en frekvens på 400Hz, som er 1% av nivået til grunntonen sier man at man har 1% 2.harmonisk forvrengning. Det samme gjelder i utgangspunktet alle andre måle og beregningsmetoder for forvrengning.

    KATEGORIER FOR LYD
    De forvrengningskategoriene som vi har lettest for å høre er odde harmoniske forvrengninger. Dersom man har en 2. harmonisk forvrengning på 0,5% på grunntonen på 200 Hz, samt en 3. harmonisk forvrengning på 0,5% har man til sammen ett sted mellom 0,5 og 1% THD avhengig av hvordan man summerer komponentene. Den 2. harmoniske komponenten er neppe hørbar, mens den 3. harmoniske vil være svært tydelig. Har man enten eller av de to vil man derfor med samme grad av forvrengning ha vidt forskjellig oppfattelse. Dette er også logisk da 2. harmonisk er på 400 Hz, mens 3. harmonisk er på 600. Det tilsvarer en oktav opp til 2. harmonisk, og et sted mellom 1 og 1,5 oktaver opp for den 3. harmoniske. Prøv gjerne selv på et orgel eller et piano, slå tagentene samtidig og hør hvor mye mer harmonisk det er med en som ligger i samme toneleie.

    HVA PRODUSENTENE OPPGIR
    De fleste produsenter oppgir THD som er Total Harmonic Distortion. Dette er en målemetode som slår sammen 2.3.4.5.6.7.8.9… osv av harmoniske forvrengningskomponenter. De mest hørbare får da lik vekting som de minst hørbare. Denne målemetoden har nærmest kun interesse for de som utvikler forsterkere og ønsker å redusere alle former for forvrengning. Man er imidlertid også da avhengig av å isolere de enkelte forvrengningskomponentene slik at man kan finne opphavet.

    TIM
    Transient Intermodulasjon og intermodulasjon er forvrengningskomponenter som går under ikkeharmoniske. Disse måles da separat, men denne igjen kan også deles slik at man får isolert den delen som er hørbar fra den ikke hørbare.

    ANDRE FORVRENGNINGER
    Bortsett fra resonanser og klipping er i utgangspunktet alle de andre forvrengningsformene ikkeharmoniske, De vil derfor opptre relativt ulinjært i forhold til frekvens og nivå. Det er da ikke interessant å måle disse som en %-vis andel av signalet, med mindre man oppgir hvor høyt man spiller, og gir informasjon om ved hvilke frekvenser de inntreffer, og type/effekt av forvrengningen.

    HVORDAN KAN VI VITE OM NOE ER BRA?
    Forvrengningstallene er svært lite interessante. De representerer en interessant måling, men er nesten alltid presentert på en ubrukelig måte. Dessuten er aldri alle forvrengningskomponenter tatt med.

    ANDRE AVVIK
    Dersom man skal måle forvrengning må man også være påpasselig med målebetingelsene. En forsterker forvrenger for eksempel mye mer med en høyttalerlast enn med en motstand. Dessuten settes luften i bevegelse når man spiller musikk. Dette taes så godt som aldri med når man måler. Målinger i ekkofrie rom kan også skjule enkelte ting.

    GedLee
    Det vi skulle hatt er kvantitativ måling/beregning som gir oss informasjon om hvor mye hørbar forvrengning vi har. GedLee har utviklet en målemetode som er svært interessant. Kort beskrevet multipliserer den opp de forvrengningskomponentene som er mer hørbare, noe som gjør at tallene sier mer om hva vi hører. Sjekk denne linken: http://www.gedlee.com/distortion_perception.htm
    Der ligger det noen lydfiler som viser forskjellen mellom hørbar og ikke hørbar forvrengning. Det funker helt fint på PC-høyttalerne så det er bare å laste ned.

    Dette temaet er også diskutert på HiFiSentralen under denne tråden: http://www.hifisentralen.no/cgi-bin/...9257;start=0#8

  2. #2
    Expert jfinneru sin avatar
    Medlem siden
    Jul 2003
    Poster
    5,983
    Takk & like
    Nevnt
    1 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    satte dette innlegget som prioritert 8)
    Videokalibrerer
    AV-tekniker
    Crestronprogrammerer
    AMX Programmerer
    Freelance AV-journalist

    afinner@online.no

  3. #3
    Newcomer
    Medlem siden
    Jun 2004
    Poster
    30
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Ang. "kategorier for lyd", den tredje harmoniske ligger ikke bare "et sted mellom 1 og 1,5 oktaver" over grunntonen, den ligger akkurat én oktav og én kvint over. Kvinten har også relativt stor grad av samklang, derfor er ikke den tredje harmoniske den verste (den er av samme karakter som den 6. harmoniske, som ligger to oktaver og én kvint over). Men størst grad av samklang har oktaven, derfor er 2., 4., 8., 16. osv mindre sjenerende enn de omkring.

    I tillegg er hørselens maskering vesentlig. Hørselen maskerer mest frekvenser som ligger nærme "maskøren" (den sterkeste frekvenskomponenten). Derfor vil lave harmoniske maskeres mer enn høye.

    Generelt er en stor grad av høye harmoniske komponenter det mest sjenerende, men den 2. harmoniske er som påpekt den vi er aller mest tolerant ovenfor, påvist hørbarhetsterskel ligger ved ca 0,5% (mot ca 0,1-0,2% for 3.harm.).

    Det finnes måter å kategorisere harmoniske spektrum på, bl.a. roughness og tristimulus-verdier. De er mye brukt innen musikkteknologi (instrumentsynteste og sånt), men relativt lite innen hifi-analyse.

  4. #4
    Guru Snickers-is sin avatar
    Medlem siden
    Nov 2003
    Poster
    11,171
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Men hvor stor andel av en oktav er en kvint? Det er vel 4 heltoner over, men hva vil det utgjøre i frekven?

    Dersom vi har en grunntone på 100Hz, en 2. harmonisk på 200, da ligger vel ikke 3. har monisk på 300 Hz nøyaktig, eller? Om så er, vil det da si det samme som 4 heltoner? Har ikke de lavere tonene mindre frekvenssprang enn de høyere i en og samme oktav?

  5. #5
    Newcomer mephisto sin avatar
    Medlem siden
    Nov 2003
    Poster
    182
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Sammenhengen mellom tone og frekvens er logaritmisk - en oktav tilsvarer en frekvensdobling/halvering.
    En halvtone stigning tilsvarer at frekvensen øker med faktor 1,06. Denne faktoren er 12. roten av 2, siden 2 er faktoren for 1 oktav, og en oktav er 12 halvtoner.

    Men hvor stor andel av en oktav er en kvint? Det er vel 4 heltoner over, men hva vil det utgjøre i frekvens?
    En kvint er fem hvite tangenter på pianoet hvis man starter fra C og teller oppover (med C som 1), dvs. 7 halvtoner eller 3,5 heltoner.
    'En kvint opp' tilsvarer 50% frekvensøkning: 1,06 (faktor for en halvtone) opphøyd i 7 (antall halvtoner)=1,5 (faktor for kvint). Dvs. hvis grunntonen er 100Hz er kvinten på 150Hz.
    'En kvint ned' tilsvarer 33% frekvensreduksjon - del på faktoren i stedet for å gange. Dvs. hvis grunntonen er 100Hz er en kvint ned 67Hz (100/1,5).

    Dersom vi har en grunntone på 100Hz, en 2. harmonisk på 200, da ligger vel ikke 3. harmonisk på 300 Hz nøyaktig, eller?
    Jo. 2. harmoniske er nøyaktig 2 ganger grunnfrekvens, 3. harm. nøyaktig 3 ganger grunnfrekvens osv.
    Hvis grunntonen er 100Hz, er 2. harmoniske 200Hz (1 oktav over), 3. harm. 300Hz (1 oktav + en kvint), 4. harm 400Hz (to oktaver) osv.

    Har ikke de lavere tonene mindre frekvenssprang enn de høyere i en og samme oktav?
    I absolutte tall, ja - 50% av 100Hz er 50Hz, 50% av 150Hz er 75Hz. Men faktorene man ganger grunnfrekvensen med for å få halvtone/heltone/ters/kvart/kvint osv. er de samme hele veien.

    PS: Det er lenge siden jeg drev med dette - vennligst korriger meg hvis jeg tar feil.

  6. #6
    Newcomer
    Medlem siden
    Jun 2004
    Poster
    30
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Bare en liten bemerkning; faktoren 1,06 (f(tone(n+1))=1,06*f(tone(n)) beskriver toneintervallet med (liktsvevende) temperert stemming. Det naturlige kvintintervallet (funnet av pytagoreerene) er nøyaktig 3/2. Den tempererte stemmingen bommer litt på de pytagoreiske intervallene, problemet deres er at de ikke får det til å gå opp i en hel oktav.

  7. #7
    Newcomer mephisto sin avatar
    Medlem siden
    Nov 2003
    Poster
    182
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    For den som er ukjent med musikkteori kan det tilføyes at temperert stemming har vært praktisk talt enerådende i vestlig musikk siden 1700-tallet eller deromkring.
    Dvs. at all musikk du hører til daglig (rock, pop, klassisk) er basert på temperert stemming.

    Spesielt interesserte kan ta en titt her: http://www.precisionstrobe.com/apps/...mp/temper.html

  8. #8
    Guru Snickers-is sin avatar
    Medlem siden
    Nov 2003
    Poster
    11,171
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Men siden 2/3 ikke går opp, men allikevel ligger til grunn for temperert stemning, hvordan løses dette da? Går det på bekostning av ett toneintervall, blir det ikke brukt, eller er ikke en oktav en nøyaktig dobling?

  9. #9
    Newcomer
    Medlem siden
    Jun 2004
    Poster
    30
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Sitat Opprinnelig postet av Snickers-is
    Men siden 2/3 ikke går opp, men allikevel ligger til grunn for temperert stemning, hvordan løses dette da? Går det på bekostning av ett toneintervall, blir det ikke brukt, eller er ikke en oktav en nøyaktig dobling?
    Man runder av kvintintervallet (og kvart og tersintervallet osv) slik at det går opp i en hel oktav. Dette gjøres ved å bruke en faktor (mellom to påfølgende halvtoner) på 1,06.

    For å presisere har dette ikke noe med forvrenging å gjøre, harmoniske komponenter vil alltid oppstå på ekstakt hele multiplum av grunnfrekvensen.

  10. #10
    Active
    Medlem siden
    Jun 2004
    Poster
    308
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    ... :idea: Slik jeg tolker dette skulle det bety at alle harmoniske forvrenginger (2. og høyere) da ikke stemmer med instrumentene. Som jeg videre tolker vil elektronikken til å spille "surt" med 2x og 3x grunntone da dette ikke stemmer med den reelle toneskala.

    Dette med stemmingen, som en pianostemmer sa det skal stemme med kvinten og ikke... jeg fatta ikke bæra før jeg fikk en forklaring.

    Med dette tynne grunnlag kan det også være sjovt å betrakte alle harmoniske forvrenginger som umusikalske (såfremt man ikke er tonedøv) :roll: . Forøvrig har jeg kvaler med å kalle forvrenginger musikalske.

  11. #11
    Newcomer mephisto sin avatar
    Medlem siden
    Nov 2003
    Poster
    182
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Sitat Opprinnelig postet av Snickers-is
    Men siden 2/3 ikke går opp, men allikevel ligger til grunn for temperert stemning, hvordan løses dette da? Går det på bekostning av ett toneintervall, blir det ikke brukt, eller er ikke en oktav en nøyaktig dobling?
    En oktav er en nøyaktig dobling. Oktaven er det eneste 'rene' intervallet i temperert stemming. Det er alle de andre intervallene som er rundet av.
    For eksempel:
    Den eksakte kvint-faktoren er 3/2, nøyaktig 1,5.
    Den tempererte (avrundede) kvint-faktoren er ((12. rot av 2) opphøyd i 7)=1,49831...
    Det finnes brøk-baserte eksakte faktorer for alle de andre intervallene (ters, kvart osv), og den avrundede faktoren er 12.rot-av-2-opphøyd-i-antall-halvtoner.
    Oktaven er et spesialtilfelle, og har faktor nøyaktig 2 uansett.

    Problemet med eksakt stemming er når man skal bytte toneart: Hvis et piano stemmes eksakt til C-dur (for eksempel), stemmer ikke intervallene mellom tonene lenger når man bytter til D-dur. Skalaen blir mer og mer falsk jo lenger bort fra stemmings-tonearten man kommer. Tidlig musikk løste probemet ved å bruke bare 3-4 tonearter (av 12 mulige), de som lød tålelig rent i en eksakt stemming.

    Temperert stemming løser problemet ved å avrunde alle intervaller (unntatt oktaven) slik at forholdstallet mellom to påfølgende halvtoner (halvtone-frekvenser) er likt over hele skalaen, noe det ikke er i 'ren' stemming.
    Det er her faktoren '12.roten av 2' (1,06) kommer inn: Den deler en oktav i 12 like deler (siden frekvens-skalaen er logaritmisk, og det er 12 halvtoner pr oktav). Dermed er man sikret at uansett hvilken tone man starter med, vil 12 halvtoner oppover være lik en oktav (1,06 * 1,06 * ....=2).
    Dette klarer ikke 'ren' stemming: Der er forholdstallene mellom halvtonene ulike, så det er bare ett sted på skalaen man kan starte for at 12 halvtoner skal være lik en oktav. Det er dette som menes med at pytagoreisk (ren) stemming ikke 'går opp' i en oktav. Temperet stemming fikser dette.

    Med temperert stemming er alle intervaller (unntatt oktaven) litt falske, men så lite at det knapt er hørbart. Til gjengjeld kan instrumentet spille alle tonearter like godt. J.S.Bach lagde Das Wohltemperierte Klavier for å demonstrere hvilke muligheter det gir å kunne bytte toneart som man vil - på den tiden var dette noe nytt.

    Om ikke annet, så illustrerer dette at man alltid går på kompromiss - det gjelder langt fra bare elektronikk og hi-fi.
    Prisen for perfekte intervaller i en toneart er at andre tonearter lyder skjærende falskt.
    Ved å fordele avvikene jevnt på alle tonene i skalaen, får man et instrument med 'nesten perfekte' intervaller som kan spille i alle tonearter.

  12. #12
    Guru Snickers-is sin avatar
    Medlem siden
    Nov 2003
    Poster
    11,171
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Interessant!

    Det vil si at 3. harmonisk stemmer med ren stemming og 2. har monisk stemmer med temperert stemming? Men også at 2. harmonisk stemmer med ren stemming dersom man bruker tilnærming på den siste tonen?

  13. #13
    Active
    Medlem siden
    Jun 2004
    Poster
    308
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Interessant ! enig...
    Jeg forstår det på samme måte.
    Tolker dette dithen at om det er mulig å grupere musikere etter stemmemåte vil ren stemming låte bedre om det er mye 3.harmonisk (1. harm er grunntone) siden den da treffer en harmonisk tone.
    uansett ville jeg anta det var best med så lite som mulig.

    Kan man da anta at en 2.harmonisk kan kamuflere en surt låtende 3.harm ?
    Kan man da videre klassifisere lyttere etter om disse er tonedøv eller ikke ?
    Videre musikktype etter stemmemetode ?
    Kan man da ende med gruperinger av lyttere som foretrekker visse typer utstyr ? ut fra forvreng harmoniske disharmoniske tonedøvhet musikksmak?
    I såfall er det en ganske utrolig teori....

  14. #14
    Guru Snickers-is sin avatar
    Medlem siden
    Nov 2003
    Poster
    11,171
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Interessante teorier!

    Husk at 3. harmoniske er ikke 2 oktaver over grunntonen. Alle harmoniske forvrengninger er harmoniske uansett om de er hørbare eller ikke. 3. harmonisk er langt mer hørbar enn 2. og 4. harmonisk selvom 3. er harmonisk. Hvorvidt hørbarheten er høyere med ren enn med temperert stemning er jo interessant.

  15. #15
    Newcomer mephisto sin avatar
    Medlem siden
    Nov 2003
    Poster
    182
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Sitat Opprinnelig postet av Snickers-is
    Det vil si at 3. harmonisk stemmer med ren stemming og 2. har monisk stemmer med temperert stemming? Men også at 2. harmonisk stemmer med ren stemming dersom man bruker tilnærming på den siste tonen?
    Det stemmer. 3. harmoniske stemmer med ren stemming, og 2. harmoniske (sammen med 4., 8. og høyere harmoniske som faller på oktaver) stemmer med både ren og temperert stemming - oktavintervallet er likt i begge. (Ren stemming går opp i en oktav når man spiller i den tonearten det er stemt for.)

    Bare vær oppmerksom på at det er 'kvalitetsforskjell' på harmoniene - oktav-harmonien er mer harmonisk enn oktav-og-kvint-harmonien, selv når kvinten er ren. Det er det som ligger i tallene som sier at det er vanskeligere å høre 2. enn 3.harmonisk forvrengning - den 2. harmoniske klinger såpass likt grunntonen at det er vanskeligere å høre den. (Den 2.harmoniske er tross alt den samme tonen, bare flyttet opp en oktav.)

    Hva dette betyr i forsterker-sammenheng kan jeg dessverre ikke nok om til å kunne si noe fornuftig utover det Ivar_Løkken og Snickers-is allerede har sagt.
    Men interessant, absolutt

  16. #16
    Intermediate
    Medlem siden
    Apr 2005
    Poster
    2,877
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Tror høy harmonisk forvrengning kan virke positivt der innspillinger og utstyr har vesentlige mangler (og når har de ikke det ?).

    Det går jo rykter om at studioer bruker processorer som genererer 20 % harmonisk forvrengning (2. harmoniske deretter raskt fallende).

    Selv har jeg omtalt på HiFisentralen min 6L7G heptode line amp til CD-spilleren. Dette gamle røret (30-tallet) kan stilles om fra lineær funksjon til 10 % harmonisk forvrengning (nivå-avhengig) med en bryter.

    De fleste som har prøvelyttet hos meg, foretrekker 10 %-innstillingen.

  17. #17
    Guru Snickers-is sin avatar
    Medlem siden
    Nov 2003
    Poster
    11,171
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Så med andre ord har utstyret ditt såpass store mangler at du trenger minst 10% forvrengning for at det skal bli bra?

    Fra spøk til side, jeg er enig med deg i at det kan tjene godt enkelte ganger og ikke minst gjøre vokaler og en del instrumenter langt tydeligere.

    Velkommen til AVforum forresten!

  18. #18
    Intermediate
    Medlem siden
    Apr 2005
    Poster
    2,877
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Ha-ha, ja jeg så for meg den kommentaren ......

    Men det kan også komme av at jeg selv nok har mange relativt gamle CD'er med gode artister, men ikke særlig høy lydkvalitet.

    Er platene gode nok lydmessig, så blir den lave forvrengningen bedre (men hos meg er det ikke mange platene).

  19. #19
    Guru Snickers-is sin avatar
    Medlem siden
    Nov 2003
    Poster
    11,171
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Det er interessant det du sier der, for jeg opplever som regel at typiske "gode innspillinger" låter bra når utstyret er halvveis, men når det begynner å blir skikkelig bra oppdager jeg så mye irriterende på mange av de innspillingene, samtidig som gamle "sure innspillinger" plutselig er blitt en fryd å høre på.

  20. #20
    Newcomer tresko sin avatar
    Medlem siden
    Sep 2005
    Poster
    209
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Hvorfor øret foretrekker partalls harmoniske forvrengninger og ikke oddetall, kan ikke forklares ut ifra det tempererte tonale system. Instrumentenes overtoner er fortsatt renstemte selv om grunntonene er tempererte.

    Disse overtonene oppstår altså naturlig. (overtoner er det norske ordet for det engelske harmonics)

    Overtoner definerer instrumentets klang. Temperert eller ikke, de ligger nærme nok til at de ikke kan adskilles, hva overtoner angår.

    Grunnen til at øret foretrekker fremheving av den 2overtonen/ og videre partalls forvrengninger, er ganske enkelt at det er disse overtonnene øret selv tilfører persepsjonen av grunn signalet ved høye SPL.

    Et signal tilført partallsharmonsik forvrengning etterligner altså hørselens måtte å behandle høy lyd på, noe som i våre gener betyr "OBS, LEGG MERKE TIL DETTE, FARE, FØLG MED!"

    Viser forøvrig til selve genesis når det gjelder disse diskusjonene. AES rapporten fra tidlig 70-tall som diskuterer (på herlig naivistisk vis) forskjellene mellom rør kretser som forvrenger på en mennesklig sett tiltalende måte, og transistorer/ op-amper som har andre egenskaper:

    LES LES:

    http://milbert.com/articles/TvsT/tstxt.pdf

    I tilegg til dette er jeg hypp på å tilføye et par uttalelser:

    -Hvor stor forvrengning, av hittil ikke definert vitenskapelig type, tilfører man et signal i det man hører et signal med en mikrofon istedet for øret?

    -hvor stor forvrengining tilfører man ved å plassere artisten som skal fremme sine følelser i et studio, som er en annen situasjon enn der følelsen som blir forsøkt formidlet oppsto?

    -Hvor stor forvrengning oppstår i det artisten er nødt til å oversette sine følelser til grep på en gitar?

    -Hva er minimum av forvrengning man kan forvente når et elektronisk komponent faktisk er i bruk?


    Handler ikke egentlig alt om at noe blir prestert som det er verdt å høre på?

    Man legger ikke til "20%" forvrengning i studio.


    Men vi bruker ofte komponenter med kortest mulig signalgang, enklest mulgi komponenter, f.eks. rørbaserte, som har ekstrem naturtro gjenngivelse med en bestemt sympatisk farging som oftest finner sted fordi forvrengningen låter så fint at man aldri skjønner at den er der. Noe som baller på seg til et totalt lydbilde der forvrengingen er hørbart totalt.

Side 1 av 4 1 2 3 4 SisteSiste

Stikkord for denne tråden

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg / tråder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere meldingene dine
  •