Romakustikk, plassering og korreksjon

Sponsorer:
Takk Takk:  2
Like Like:  1
Side 1 av 9 1 2 3 4 5 ... SisteSiste
Viser resultater 1 til 20 av 170
  1. #1
    Guru Snickers-is sin avatar
    Medlem siden
    Nov 2003
    Poster
    11,171
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)

    Romakustikk, plassering og korreksjon

    Det er i skuddet med romkorreksjon, og fler og fler setter store høyttalere med varierende egenskaper i de nedre oktaver inn i relativt små rom.

    I den sammenhengen tenkte jeg først å komme mine betraktninger rundt dette relativt kompliserte temaet, men samtidig oppfordre andre til å komme med ytterligere oppklaringer.

    Jeg vil angripe det fra et teknisk ståsted da det ligger til min natur å forsøke å finne forklringer på de tingene jeg hører. Dermed deler jeg i første omgang inn selve feilkilden ved romkorreksjon i 5 deler.

    1: Dynamisk kompresjon.

    2: Frekvensvridning.

    3: Forvrengning i selve prosessoren.

    4: Fasefeil.

    5: Tidseffekter.

    Jeg skal forsøke å forklare de 5 delene så godt jeg kan, men si gjerne i fra om det er ting som er uforståelig, og si selvsagt i fra om noe er feil eller mangelfult.

    1: Dynamisk kompresjon er et fenomen som oppstår ved at høyttaleren har en maksimal evne til å gjengi dynamikk. Det kan også oppstå som følge at progressivitet. Dersom man tenker seg at man hever området ved 80 Hz for å kompensere for en utfasing vil man automatisk øke slaglengden på elementene dramatisk. Ved lengre slaglengde har elementene høyere forvrengning, og derfor forsiktig med å få store hevinger i bassområdet. Dette kan medføre at høyttaleren drukner i jobb, og låter inneklemt. Det samme kan skje ellers i frekvensområdet dersom det trengs til dels store korreksjoner. En velbalansert høyttaler skal komprimere dynamikken homogent med økende nivå over hele frekvensområdet for at det skal høres naturlig ut. Dette ryker fort om man må korrigere mye.

    2: Sett at vi har en kraftig stående bølge ved 100 Hz i rommet. En hver bølge på 100Hz har en bølgelengde på va 3,4 meter. Det er da et fysisk mål i rommet som trigger denne resonansen. Dersom vi tilfører en 80Hz sinus skal teoretisk ikke denne resonansen ha så mye å si. Den vil imidlertid forsterke signalet på en veldig spesiell måte. Den vil automatisk legge 100hz-topper med litt for langt mellomrom slik at man får 80 topper i sekundet, men hver topp har en bølgelengde på 3,4 meter i stedet for 4,25. Det gjør at vi i stedet for å oppnå en ren sinustone får et pulstog. Dette høres ved at bassen beholder den samme hardhetsgraden som ved 100 Hz, og ikke spiller tørt. Den blir hard og ulete. Dersom man kjører en romkorreksjon fjerner man ikke frekvensforvrengning.

    3: De billige prosessorene for romkorreksjon er ikke bedre enn at de tar bort og legger til ørlite grann. Spesiellt om man har en analog signalkilde som SACD eller DVDA hvor man som oftest bruker DAC-en i DVD/CD-spilleren. Den mest merkbare forskjellen vil som oftest ligge i dunamikk og perspektiv. Frekvensgangen vil holde seg rett.

    4: Dersom man har kraftig fasedreining på grunn av at bassen i frontene forsterkes opp (eller dempes) veldig i rommet vil ikke en parametrisk EQ (den er selve reguleringen i et romkorreksjonssystem) kunne fjerne denne feilen. Den vil også i de fleste tilfeller fjerne for mye eller legge til for mye da den ikke rekker å få med seg hva som skjer før det er for sent. Dermed bringer man en ny feil på banen.

    5: En del forvrengningskomponenter oppstår på en slik måte at de i løpet av for elsempel 10 ms bygger seg opp en del. Noen bygger seg opp helt til det har gått mer enn 100 ms. Det er derfor en stor utfordring for korreksjonssystemet å vite hva er tidseffekter og hva er konstant nivå. Det gjør at man kan få for lite korreksjon på en del slike effekter, eller man kan få tilstrekkelig korreksjon med det resultatet at små, meget kortvarige detaler forsvinner da lyden ikke rekker å bygge opp tilstrekkelig nivå.


    Dette er ikke en kampanje mot romkorreksjon, men ikke la dere lede til å tro at det er frelse. Da vil dere sikkert bli skuffet. Bruk det dere har på begge sider av hodet til å plassere høyttalerne så optimalt som mulig uten korreksjon. Da reduserer dere effekten av alle de ovennevnte forvrengningsfaktorene. Dere kan selvsagt gjerne kjøre koreksjon etter det, og da vil resultatet være svært mye bedre.

  2. #2
    Moderator roffe sin avatar
    Medlem siden
    Apr 2003
    Poster
    9,330
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Glimrende oversikt, Snickers. Du undrstreker det jeg alltid har ment, nemlig at romkorreksjon er fintuning, ikke en medisin mot alt som er galt i et rom som benyttes til lyd.

    Når det er sagt, så har jeg ved en (kort) anledning hørt B&O Beolab 5, en aktiv høyttaler med innebygget romkorreksjon, og jeg må si den lød utrolig uanstrengt og fint uten det jeg normalt forventer av romartifakter.

    Men litt skal man vel forvente av en høyttaler til godt over 100k for paret.

  3. #3
    Guru Snickers-is sin avatar
    Medlem siden
    Nov 2003
    Poster
    11,171
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Husk at Beolab 5 måler både i nivå og tidsaspektet. De måler på 2 punkter for hver høyttaler og beregner da rommets signatur.

  4. #4
    Intermediate
    Medlem siden
    Oct 2003
    Poster
    4,886
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    frekvensdomenet og tidsdomenet er jo samme sak. Gi meg en lang måling av tid (impulsrespons) og jeg skal gi deg nøyaktig frekvensrespons.

    Det som klusser ting litt til for oss ingeniører er at hørselen er en kombinert tid/frekvensanalysator, slik at man må vurdere begge samtidig. Dette er litt komplisert konseptuelt.

    Hørselen er asymetrisk ovenfor avvik i frekvensgang på den måten at dips må være mye dypere/bredere for at de skal høres enn resonanser. Dermed burde korreksjoner primært dempe resonanser (og dette er også fordelaktig for dynamikken)

    Ved å korrigere frekvensavvik i bassen, men la diskanten være urørt oppnår man nettopp (mye av) effekten at ting vi hører som tidseffekter ikke skal tukles for mye med.

    mvh
    Knut

  5. #5
    Guru Snickers-is sin avatar
    Medlem siden
    Nov 2003
    Poster
    11,171
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Tidsdomenet og frekvensdomenet må betraktes som to sider av samme sak. Tidsdomenet kan ikke uten videre implementeres i frekvenskurven.

    Se for deg at du har en frekvenskurve som er målt ved for eksempel 5 ms, som måler rimelig flatt i området 2-10 Khz. Så øker du til 15 ms. Kurven er fortsatt pen, om enn ikke helt lik. Det som kan skjule seg i en slik måling er en dreid frekvensrygg som tidsmessig beveger seg oppover eller nedover i frekvens, slik at den adderer på flere frekvenser. Den er omtrent like hørbar som 3. ordens harmonisk forvrengning, men den er ikke lett å måle uten å betrakte systemet svært nøye i et diagram som skiller mellom frekvens og tid.

    En annen ting er om en basstone for eksempel trigger en heftig stående bølge. Da kan selve gainen fra rommet være på 12 dB, samtidig som det kan kreves 2-3 hele sinusperioder å trigge denne stående bølgen. Dersom romkorreksjonen demper den som en konstant tone vil du aldri kunne høre et slag på en periode i den delen av frekvensområdet. Dersom den demper den ved å analysere den som en kort impuls vil man ikke bli kvitt resonansen. Enkelte systemer kan ta hensyn til også den faktoren, noe som helt klart er en fordel, og slevsagt helt umulig uten tidsinformasjonen.

    Alltid når jeg refererer til målinger på mine konstruksjoner så er det egentlig uinteressant så lenge jeg ikke på samme tid dokumenterer målingene i forhold til tid.

  6. Takk andreas12345 takket for denne posten
  7. #6
    Intermediate
    Medlem siden
    Oct 2003
    Poster
    4,886
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    H(f) = F{h(t)} der F står for fouriertransformen


    Når du snakker om 5 og 10ms snakker du ikke om tidsresponsen, men å ta en vindusfunksjon på tidsresponsen. Avhengig av hvordan du velger vinduet og kurveformen på tidsresponsen kan du da få svært varierende resultat ja.


    Men har du et "langt nok" vindu, dvs når impulsresponsen har dødd ut tilstrekkelig kan alle fenomener beskrives og behandles i tids eller frekvensdomenet.

    siden h(t) = Finv{F[h(t)]} kan vi fritt bevege oss fram og tilbake, og det er stort sett praktiske hensyn, og menneskets evne til å forstå fenomener som avgjør om vi gjør ting den ene eller andre plassen


    mvh
    Knut Inge

  8. #7
    Guru Snickers-is sin avatar
    Medlem siden
    Nov 2003
    Poster
    11,171
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Jeg forstår ikke helt hvor du vil hen med dette. Du bekrefter jo selv at når man forkorter tidsvinduet så endrer kurven seg. Dermed sier det seg jo selv at effektiviteten ved en gitt frekvens vil variere avhengig av varigheten på signalet.


    Formelen:
    H(f) = F{h(t)} der F står for fouriertransformen

    Gir for meg ingen mening så lenge du ikke definerer variablene. Videre vet jeg ikke hva fouriertransformen er for noe.

    For å illustrere litt så kan du se på disse bildene. Det er en bandpasskasse som har en svært dårlig impulsrespons, simulert ved en vanskelig frekvens for å illustrere best mulig hva som skjer. Det er slik en impulsrespons KAN bli i et rom med kraftige resonanser. Legg merke til at det er 1 periode på det ene diagrammet, og hele tre perioder på det andre. Den totale energien derimot er den samme. Det sier seg selv at man vil måle en feil, men det vil absolutt ikke hjelpe å dempe eller å heve i det tilfellet. Derfor må korreksjonssystemet vite noe om hva som skjer over tid. Det som også er viktig å ta med i beregningen er at den første perioden blir annerledes om den er etterfulgt av flere andre perioder.

  9. #8
    Newcomer
    Medlem siden
    Jun 2004
    Poster
    30
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    H(f) = F{h(t)} har følgende betydning

    t = tid
    h(t) = en vilkårlig funksjon av tid (feks en impulsrespons, eller hva som helst egentlig)
    F = fouriertransformasjonen
    f = frekvens
    H(f) = den korresponderende funksjonen av f.

    Med andre ord, enhver tidsfunksjon h(t) kan transformeres til en frekvensfunksjon (et spektrum) H(f) og vice versa. Frekvensfunksjonen H(f) er kompleks, dvs den inneholder både amplitude og fase (som funksjon av frekvens), og man må kjenne hele for å kunne transformere seg tilbake til tidsfunksjonen h(t).

    Transformasjonen er gitt av følgende relativt enkle ligning:



    Mens inverstransformen er gitt av:



    Hva betyr dette i praksis? Kjenner vi frekvensresponsen (med fase), kjenner vi også tidsresponsen og vice versa. Faktisk bruker de aller fleste programmer som beregner frekvensrespons ikke et sveip, men en impuls. Deretter måles impulsen og fouriertransformeres og vips, så har man frekvensresponsen.

    Siden dataprogrammer ikke kan operere i kontinuerlig tid brukes diskret fourier transformasjon (DFT), eller i praksis en raskere avart kalt fast fourier transform (FFT - mange har hørt om FFT, men langt fra alle vet hva det egentlig er). DFT/FFT har en forøvrig ulempe kalt lekkasje, det er derfor man bør innføre, som påpekt ovenfor, en vindusfunksjon. Mange vindusfunksjoner finnes, Hamming, Hanning, Blackmann m.fl.

    Det er også en logisk sammenheng mellom lengden på h(t) og hvilke frekvenser som dekkes av H(f). Hvis h(t) er 10ms lang er åpenbart den laveste frekvenskomponenten som dekkes av H(f) = 1/10ms = 100hz. For å beregne ned i bassområdet må en derfor ha en lang impulsmåling.

    Et romkorreksjonsprogram består av en rekke filtre (eller rettere sagt en rekke justerbare filterkoeffisienter som gir et veldig stort antall praktiske filtermuligheter). Den gjennomfører en måling i tidsdomenet og beregner FFT. Deretter filtrerer den så frekvensresponsen blir best mulig. De mest avanserte programmene (som Tact RCS) velger koeffisienter på grunnlag av både best mulig frekvensrespons og tidsrespons. Men uansett er det bare den ene som måles, sammenhengen er uomtvistelig gitt av fouriertransformasjonen.

    Forøvrig er det meget mulig av fouriertransformasjonen og FFT etterhvert vil bli skjøvet til side av en annen transformasjon, en som gir informasjon i både tids og frekvensdomenet på en gang. Denne kalles wavelet-transformasjonen og blir i økende grad brukt i bl.a. lydkomprimering. Dessverre er det nesten ingen hifi-produsenter som har bitt seg merke i denne (blant få unntak finner man en viss dansk julenissefigur....), men det kommer etterhvert.

    Rask introduksjon til fourier transformasjon, DFT og FFT

    http://www.cage.curtin.edu.au/mechan...tions/tut4.htm

    Her er en om wavelets og audio (PDF):

    http://soundlab.cs.princeton.edu/pub...amta_aadwt.pdf

  10. #9
    Guru Snickers-is sin avatar
    Medlem siden
    Nov 2003
    Poster
    11,171
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Intersessant innlegg!

    Men hvis jeg forstår deg rett så vi er fortsatt like langt. Vi har bare tilført systemet en signaltype, og får derfor ikke avdekket hvordan systemet reagerer på variable signaler. Det som imidlertid overrasker meg er at også TacT da har de samme begrensningene.

    EDIT: Imidlertid er det 10 år siden skolebenken, så jeg må grave dypt for å huske selve matematikken. :lol:

  11. #10
    Intermediate
    Medlem siden
    Oct 2003
    Poster
    4,886
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Gitt en tilnærmet uendelig lang impulsrespons av et lineært system, sitter analysatoren på ALL informasjon om tid og frekvensrespons.

    Dette vil si at algoritmene i en romkorreksjons-system sitter på all informasjon de trenger for å korrigere i det punktet målingen er gjort.

    Det som heller er problemet er hvordan nevnte algoritmer skal utformes, og hvordan responsen varierer med posisjon i rommet.

    Vi har bare tilført systemet en signaltype, og får derfor ikke avdekket hvordan systemet reagerer på variable signaler
    Hele "poenget" med lineære systemer er at responsen for alle signaltyper er kjent hvis responsen for en impuls er kjent. operasjonen er da:

    y(t)=conv{x(t),h(t)}

    ekvivalent

    Y(f)=X(f)*H(f)

    der y er output, x er input og h er systemresponsen, t er tid. Store bokstaver betegner den tilsvarende sammenhengen i frekvens (f)


    mvh
    Knut Inge

  12. #11
    Intermediate
    Medlem siden
    Oct 2003
    Poster
    4,886
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Forøvrig er det meget mulig av fouriertransformasjonen og FFT etterhvert vil bli skjøvet til side av en annen transformasjon, en som gir informasjon i både tids og frekvensdomenet på en gang. Denne kalles wavelet-transformasjonen og blir i økende grad brukt i bl.a. lydkomprimering. Dessverre er det nesten ingen hifi-produsenter som har bitt seg merke i denne (blant få unntak finner man en viss dansk julenissefigur....), men det kommer etterhvert.

    Rask introduksjon til fourier transformasjon, DFT og FFT

    http://www.cage.curtin.edu.au/mechan...tions/tut4.htm

    Her er en om wavelets og audio (PDF):

    http://soundlab.cs.princeton.edu/pub...amta_aadwt.pdf
    Wavelets er vel egentlig ikke så revolusjonerende som mange vil ha de til. De representerer en transform som inneholder informasjon om tid og frekvens samtidig, hvor skalering av tid/frekvens er enkel. Dette er lignende filterbanker/båndpassfiltre som hjar vært brukt svært lenge.

    Min gamle informasjonsteoriforeleser mente at wavelets var en undergruppe av filterbanker, og at den viktigste grunnen til at wavelets er så populære og har en spesiell terminologi er at de ble introdusert av fysikere som ikke nødvendigvis hadde like mye erfaring med eksisterende teknologi innen filterbanker som tele/kommunikajsonsfolk

    mvh
    Knut

  13. #12
    Guru Snickers-is sin avatar
    Medlem siden
    Nov 2003
    Poster
    11,171
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Man kan selvsagt tilføre en "uendelig lang puls". Problemet er at denne korte pulsen ikke gir noe informasjon om hvordan en enkelt periode vil oppføre seg. Det vi da ender opp med er at man skulle hat ulik korrigering i forhold til antallet perioder ved hver frekvens.

  14. #13
    Newcomer
    Medlem siden
    Jun 2004
    Poster
    30
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Sitat Opprinnelig postet av knutinh
    Wavelets er vel egentlig ikke så revolusjonerende som mange vil ha de til. De representerer en transform som inneholder informasjon om tid og frekvens samtidig, hvor skalering av tid/frekvens er enkel. Dette er lignende filterbanker/båndpassfiltre som hjar vært brukt svært lenge.
    Wavelets er knapt nok revolusjonerende, men det er en god måte å analysere lyd på som fortjener større utbredelse i denne sammenheng. Bl.a. har forskning innen lydkomprimering, spesielt lossless, beveget seg mer og mer over på wavelets og det med svært gode resultater. Dessverre har jeg ikke studert det nøye nok til å ha inngående detaljkunnskap, men konklusjonene virker imponerende.

    Det finnes flere "gamle" analyseteknikker som merkelig nok ikke har fått utbredelse innen hifi. For eksempel kunne crepstrum-analyse være nyttig for høyttalerdesignere og kanskje også innen romkorreksjon. Crepstrum-analyse er å ta en FFT av FFT-en, da får man en "vrengt" FFT (derav ordet crepstrum, x-aksen heter quefrency og filtering omdøpes til liftering) hvor det som bare er irregulariteter i spektrumet oppstår som spikes i crepstrumet. Det blir da mye lettere å oppdage og dermed også identifisere problemer som feks diffraksjon eller mindre kabinettresonanser. I spektrumet er avvikene som følge av dette små og kan være vanskelig å lokalisere nøyaktig. I tillegg kunne ting som audiell tristimulus-verdi vært et langt bedre mål for hørbar forringelse enn THD. Men på det området kan man synes å øyne små fremskritt etterhvert.

    Snickers: et lineært system har en impulsrespons h(t) hvor utsignalet y(t) er gitt av y(t)=conv{x(t),h(t)}. Kjenner man impulsresponsen vet man hvordan systemet vil oppføre seg for ethvert vilkårlig innsignal x(t) uansett hvordan dette ser ut eller hvor langt det er. Siden konvulsjon i tidsdomenet er ekvivalent med multiplikasjon i frekvensdomenet kan man selv velge hvordan man vil regne på dette, - resultatet vil uansett bli det samme.

  15. #14
    Guru Snickers-is sin avatar
    Medlem siden
    Nov 2003
    Poster
    11,171
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Selvsagt Ivar, men min kommentar var rettet mot det uendelig lange signaler en beskrev ovenfor.

    Imidlertid er den funksjonen du setter opp en teori som er svært vanskelig å bringe ut i det virkelige liv. Det er jo tross alt virkeligheten som betyr noe.

  16. #15
    Newcomer
    Medlem siden
    Jun 2004
    Poster
    30
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Mener du den uendelig lange impulsresponsen det refereres til? Hvor lenge man måler denne kommer jo an på hvor dype frekvenser man vil dekke etter FFT. Er noe usikker på hva du egentlig mener her, også hvilken funksjon du henviser til.

  17. #16
    Guru Snickers-is sin avatar
    Medlem siden
    Nov 2003
    Poster
    11,171
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Jeg så feil på det med "uendelig lang impulsrespons". Jeg tenkte et frekvenssample med uendelig mange perioder.

    Formelen jeg refererer til er den du skrev i siste innlegg. Den gir oss ingen informasjon annet enn sammenhengen mellom frekvensrespons, tid og utsignal. Problemet er at i en gitt impuls får vi informasjon om hva som skjer, men ikke hvorfor. Uten å vite hvorfor kan vi ikke si noen bastant om hva som skjer med andre signaler.

    Den eneste måten å finne ut dette på er å sammenlikne 2 sweep av ulik lengde. Da ser man hvor skillet mellom oppstart, stående svingning og utslukking går. Da kan man tilnærme seg en generell funksjon som fungerer.

  18. #17
    Newcomer
    Medlem siden
    Jun 2004
    Poster
    30
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Mener du y(t)=conv{x(t),h(t)}? Der er ikke frekvensrespons med i bildet, alle funksjoner er av t (tid). Hva det forteller er at, gitt et lineært system, er det resulterende signal en konvulsjon av innsignalet/påtrykket (x(t)) og systemets impulsrespons (h(t)). Derfor; kjenner man impulsresponsen vet man hva det aktuelle systemet gjør med ALLE signaler i tidsdomenet (med system menes noe som påvirker et signal, det kan være et rom, en høyttaler eller begge deler). Impulsresponsen kan måles ved å sette x(t) lik en delta-puls (også kalt dirac-puls eller bare impuls), da blir y(t)=h(t), derav navnet impulsrespons. Har du hørt en Tact RCS jobbe vil du høre flere "knepp", dette er slike pulser (eller mer presist, responsen i din lytteposisjon).

    Men impulsresponsen kan også altså finnes av frekvensresponsen, gitt at den inneholder både amplitude og fase. Så igjen, kjenner man den ene, kjenner man også den andre. Ja, en stående bølge vil bygge seg opp over tid, men denne oppførselen kan uten problemer identifiseres av enten frekvensresponsen eller impulsresponsen. Dog vil det i virkelighetens verden forekomme en viss presisjonsmangel, siden real-life systemer ikke er lineære (høyttaleren er ulineær, luften som transportmedium for lyd er ulineær...). Men med mer regnekraft kan man iberegne også dette.

  19. #18
    Intermediate
    Medlem siden
    Oct 2003
    Poster
    4,886
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Sitat Opprinnelig postet av Snickers-is
    Jeg så feil på det med "uendelig lang impulsrespons". Jeg tenkte et frekvenssample med uendelig mange perioder.

    Formelen jeg refererer til er den du skrev i siste innlegg. Den gir oss ingen informasjon annet enn sammenhengen mellom frekvensrespons, tid og utsignal. Problemet er at i en gitt impuls får vi informasjon om hva som skjer, men ikke hvorfor. Uten å vite hvorfor kan vi ikke si noen bastant om hva som skjer med andre signaler.

    Den eneste måten å finne ut dette på er å sammenlikne 2 sweep av ulik lengde. Da ser man hvor skillet mellom oppstart, stående svingning og utslukking går. Da kan man tilnærme seg en generell funksjon som fungerer.
    Jeg er litt usikker på hva du egentlig mener. Impulsresponsen gir ikke informasjon om hvorfor noe skjer, til det må du analysere selv. Jeg vet ikke om noen andre måleteknikker som gir deg ei liste over alle akustiske fenomener ferdig analysert ??

    Måten man vanligvis måler impulsresponsen på (her i europa) er ved MLS (pseudostøy-sekvenser) eller sinussveip som blir prosessert i software/hardware slik at du får en impulsrespons på typisk 1 sekund med tilhørende frekvens/faserespons. Ved å gate denne lagrede responsen kan du studere høyttalerens egenlyd (altså uten rom) eller de første refleksene.


    Å analysere/forstå alle fenomener i et rom og å prioritere disse i viktighet skal jeg ikke begi meg ut på. Men jeg påstår (hardnakket) at ALLE lineære fenomener i ETT målepunkt finnes igjen i impulsresponsen. Her ser du oscillasjoner, refleksjoner, etc. Ved å prosessere denne kan du finne frekvens/faserespons og alle aspekter ved tid/frekvens du måtte ønske.


    mvh
    Knut Inge

  20. #19
    Guru Snickers-is sin avatar
    Medlem siden
    Nov 2003
    Poster
    11,171
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Det er riktig det dere sier om at impulsressponsen gir en tilnærmet korrekt frekvenskurve. Men den gir ikke frekvenskurven for alle signallengder. Vi har ikke full kontroll på hvordan systemet vil oppføre seg med lengre og kortere signaltyper.

    Den mest nøyaktige måten å få til det på er å sette opp et 100% ekvivalensdiagram og beregne alle faktorer i rom, høyttaler, kabler og luft som elektriske komponenter.

    Jeg har gjort mange målinger på høyttalere, og impulsresponsen er et godt verktøy. Problemet som imidlertid oppstår er at to tilnærmet like impulsresponser ikke alltid låter likt, kanskje ikke en gang minner om hverandre. Som sagt så er altså problemet at noen ganger er en signalperiode nesten identisk med hver enkelt periode i en lengre tone, mens andre ganger er forskjellene veldig store. Det gjør at impulsmålingene kan skjule en del. Typisk er at de skjuler de tyngste og mest aktive stående bølgene. På samme måte vil et sinussweep skjule enkelte tregheter i systemet og bare fremstille dem som fasedreining. Man må derfor vite hva man måler når man måler med impuls og ikke tro at man da sitter med all informasjon.

    Den ideelle høyttaler måler helt likt på sinussweep og på impuls. Denne høyttaleren finnes ikke, men noen elektrostater er relativt nær.

  21. #20
    Newcomer
    Medlem siden
    Jun 2004
    Poster
    30
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Sitat Opprinnelig postet av Snickers-is
    Det er riktig det dere sier om at impulsressponsen gir en tilnærmet korrekt frekvenskurve. Men den gir ikke frekvenskurven for alle signallengder. Vi har ikke full kontroll på hvordan systemet vil oppføre seg med lengre og kortere signaltyper.
    Jeg følger fortsatt ikke dette resonnementet. Når resonanser bygger seg opp over tid er ikke det fordi systemet har ulik frekvensrespons for ulike signallengder, det har bare én frekvensrespons. Imidlertid vil man kunne se en "topp" og et faseskift (positiv feedback) ved den frekvensen hvor slike resonanser bygger seg opp. Hvis de bygger seg opp raskt er toppen relativt sett stor, hvis de bygger seg opp langsomt er den liten. Ethvert resonanssystem karakteriseres i så måte ved dets Q-verdi (som beskriver frekvens og fasegang rundt resonansen), ikke ved forskjellige frekvensresponser for ulike signallengder.

    I virkeligheten vil dog alle resonanssystemer/oscillatorer nå en steady-state tilstand (det vil ikke svinge over alle grenser) på grunn av ulinearitet i systemet. Dette fremkommer ikke av impuls-/frekvensresponsen, men er heller ikke spesielt relevant for et romkorreksjonssystem.

    Mulig vi snakker forbi hverandre, men jeg er fortsatt ikke helt med på din fremstilling.

Side 1 av 9 1 2 3 4 5 ... SisteSiste

Stikkord for denne tråden

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg / tråder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere meldingene dine
  •