Transistoren!

Sponsorer:
Takk Takk:  0
Like Like:  0
Viser resultater 1 til 9 av 9

Tråd: Transistoren!

  1. #1
    Intermediate martin sin avatar
    Medlem siden
    Dec 2003
    Poster
    1,914
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)

    Transistoren!

    Fordelen med en transistor er at den kan virke som en regulerbar leder.
    Dette fordi den er en såkalt halvleder som kun leder strøm på "visse betingelser".

    Men i forsterker sammenheng, hvordan fungerer en transistor egentlig?

    Transistoren er utgangstrinnet og leverer strømmen fra forsterkereren og ut til høyttalerene. En transistor har tre koblingspunkter, et til såkalt "emitter" og et til "kollektor" og et til "basis" som er avgjørende for hvor mye strøm som går igjenom.

    Men hva er "koblet på" de forskjellige tilkoblings punktene?

    Håper noen forstår sånn halveis hva jeg mener, selv om det kanskje er forklart litt opp ned.....

  2. #2
    Guru Snickers-is sin avatar
    Medlem siden
    Nov 2003
    Poster
    11,171
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Du er på "rett vei" martin. Det vanligste er at utgangstrinnet består av 2 transistorer eller flere par. Vi snakker da i utgangspunktet om en NPN og en PNP-transistor. Disse er koblet med kollektor mot hhv positiv og negativ halvdel av strømforsyningen. Emitterne er koblet sammen og danner høyttalertilkoblingen, mens basis styres av drivertransistorene som igjen styres av en signalsplitter.

    Den andre polen på høyttalerelementet kobles til nullpunktet på strømforsyningen. Når begge transistorene er i hvile eller like mye åpne vil det være samme spenning mellom dem som i nullpunktet. Da går det ikke strøm gjennom elementet.

    Når en transistor er mer åpen enn den andre vil spenningen endre seg og man får strøm gjennom elementet. Hvilken vei denne strømmen går avhenger av hvilken transistor som er mest åpen.

    Når man bruke emitter til å hente lasten fra oppnår man en motkobling. Dersom transistoren forsøker å øke spenningen på høyttaleren til 1 volt, men lasten gjør at den ikke når høyere enn 0,5 volt vil spenningen mellom basis og emitter være 0,5 volt høyere enn styrestrømmen opprinnelig. Det gjør at transistoren åpner seg litt mer og spenningen ut nærmer seg målsetningen på 1 Volt.

    Forskjellen på den ønskede utgangsspenningen og den reelle utgangsspenningen er dempningsfaktoren. Dersom denne er høy har forsterkeren god evne til å levere "riktig" spenning. Mange velger en såkalt global motkobling. Dette er en motstand som kobler sammen utgangen og punktet før signalsplitteren. Størrelsen på denne avgjør hvor kraftig motkoblingen er. Ulempen er at denne gjør lyden mer livløs og steril.

    Dette er en forenklet beskrivelse på en Push-Pull-forsterker. Navnet kommer av at det hele tiden er en transistor som er komplimentær til den som leverer effekten. Transistortypen kalles bipolar.

    Klasse B er en forsterker der den ene transistoren rekker å lukke helt før den andre åpner. Fra 0 til 0,7 volt har en transistor sitt mest ulinjære område. Ved å la begge transistorene være bittelitt åpne samtidig kan man sørge for at den ene når 0,7 volt før den andre stenger helt. Da vil de oppveie hverandres ulinjæritet til en viss grad. Dette kalles Klasse AB. Klasse A oppnår man når ingen av transistorene noen sinne rekker å lukke. Dette gjøres ved å øke strømmen som går gjennom transistorene slik at de er halvåpne i hvile. Dette kalles tomgangsstrøm. Hvorvidt forsterkeren går over i klasse AB avhenger vesentlig av lasten. Det er vanlig med begrenset klasse A-andel slik at forsterkeren eksempelvis går i klasse A til 25 Watt som Marantz PM 7200 gjør.

    Fordelen med klasse A kontra klasse AB er tre ting.
    1: Man har aldri lukking/åpning i signalkurven. Det betyr at man unngår såkalt "zerocross"-forvrengning.
    2: Man spiller ikke med transistorenes mest ulinjære område.
    3: Man har større tilgang på strøm selv med lav spenning ut. Dette gir bedre kontroll på vanskelige laster.

    Som alternativ til bipolare transistorer kan man bruke MosFET. Alle transistorer med betegnelsen FET er felt effekt transistorer. Disse regulerer strøm, men styres av spenningsfelt. De har da ingen nevneverdig flytstrøm mellom basis og emitter. Styrespenningen kobles da inn på gate.

    Fordelen med FET fremfor bipolar er at de er mer linjære og ikke så lastavhengige. Det er også ulempen, så de må motkobles for å klare å håndtere ulike laster. Rør blir på mange måter litt likt som FET-transistorer da disse styres av elektrisk felt. Rørene jobber imidlertid med langt høyere spenninger og krever stort sett alltid transformering av utgangsspenningen for å kunne drive normale laster.

  3. #3
    Intermediate martin sin avatar
    Medlem siden
    Dec 2003
    Poster
    1,914
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Det går altså strøm fra eremitterne til høyttalerene.
    Men hvor mye strøm som går til høyttalerene bestemmes av hvor mye strøm som kommer til basis?

  4. #4
    Guru Snickers-is sin avatar
    Medlem siden
    Nov 2003
    Poster
    11,171
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Jepp. Det er altså transistorens HFE som avgjør hvor stor en gitt strøm mellom basis og emitter slipper gjennom fra kollektor til emitter.

    Det går imidlertid ingen strøm fra eremitter da dette er maure.

  5. #5
    Intermediate Vega! sin avatar
    Medlem siden
    Nov 2003
    Poster
    795
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Ikke maure, men maur i flertall..

  6. #6
    Guru Snickers-is sin avatar
    Medlem siden
    Nov 2003
    Poster
    11,171
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Det heter egentlig mauererer i flertall. Det skyldes at de er så mange.

  7. #7
    Intermediate martin sin avatar
    Medlem siden
    Dec 2003
    Poster
    1,914
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Men siden transistoren har 3 tilkoblingspunkter, "hvor kommer strømmen ifra"?

    Det må jo gå mer strøm til emitter eller kollektor enn til basis vel?

  8. #8
    Intermediate jane sin avatar
    Medlem siden
    Dec 2003
    Poster
    1,259
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Sitat Opprinnelig postet av martin
    Men siden transistoren har 3 tilkoblingspunkter, "hvor kommer strømmen ifra"?

    Det må jo gå mer strøm til emitter eller kollektor enn til basis vel?
    Grovt sett, i felles emitter-kobling: Ie = Ic + Ib.
    Og Ic = Ib * Hfe.

  9. #9
    Guru Snickers-is sin avatar
    Medlem siden
    Nov 2003
    Poster
    11,171
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Og sagt med ord:

    Hvis transistoren har en forsterkning (HFE) på 100, og vi har en strøm mellom basis og emitter på 10mA vil vi ha en strøm fra kollektor til emitter på 1A. Dobler vi I-be (strøm fra basis til emitter) dobler vi også I-ce (strømen fra kolektor til emitter). Forholdet er altså styrt linjært av HFE som multiplikator.

Stikkord for denne tråden

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg / tråder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere meldingene dine
  •