lagde en 3D visning på Cinemateket i Bergen

Sponsorer:
Takk Takk:  0
Like Like:  0
Viser resultater 1 til 3 av 3
  1. #1
    Newcomer
    Medlem siden
    Feb 2003
    Poster
    150
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)

    lagde en 3D visning på Cinemateket i Bergen

    Jeg fant en artikkel i Bergens tidene, der de forteller hvordan de lagde en 3D visning på Cinemateket i Bergen

    En kino av dimensjoner

    Filmelskerne på Cinemateket annonserte sporenstreks en minifestival da det ble mulig å få flere sjeldne 3D-filmer til Bergen. For å vise dem, måtte de bare lage en 3D-kino først. Hvor vanskelig kunne det egentlig være?

    BEBRILLET DYBDEFØLELSE: Polariserte brilleglass er nødvendige dersom filmen skal komme ut av lerretet.
    FOTO: RUNE SÆVIG

    EN HJEMMELAGET SILVER SCREEN: Sjefsmaler Einar Helgesen tok på seg den uortodokse jobben det var å male Cinematekets nye 3D-lerret. Bommer han på sølvfargen, får ikke filmene den tredimensjonale effekten.


    SILJE VESTVIK

    Men å vise film med tre dimensjoner var ikke fullt så rett frem som daglig leder Ole Petter Bakken og drifts- og kinoteknisk ansvarlig Sigurd Wik ved Cinemateket USF hadde tenkt, skulle det vise seg.

    - For å være helt ærlig, så bare tenkte vi «dette gjør vi» da vi fikk vite at vi kunne låne filmene, sier Sigurd. En 3D-helg ble nemlig arrangert i Oslo, og da var veien til Bergen kort. Kinokonsulent Torkell Sætervadet, en av Europas fremste kapasiteter på moderne og historisk kinoteknikk var en av folkene bak arrangementet i Oslo, og sørget for at de fire verdifulle originalfilmene fikk lov til å reise over fjellet. På Cinemateket USF satte man opp 3D-helgen på programmet, og begynte å glede seg.

    For dyrt å kjøpe lerret
    For å gi filmklubbpublikummet den beste teknikken filmhistorien har å by på, måtte Cinemateket bygge om. Bergenserne skulle slippe å se svart-hvitt filmer med et grønt og et rødt brilleglass på snuten. I stedet ville filmelskerne på Verftet vise den 3D-prosessen som gir den beste illusjonen av å være inne i filmen: To strips polarisert 3D-film.

    Men slike tekniske nyvinninger fra 50-tallet kan ikke vises på et vanlig hvitt kinolerret. For å oppnå en ekte «ut av skjermen»-effekt, må lerretet reflektere lyset på riktig måte. Fargen som gjør det, er aluminium. Ikke den vanligste nyansen på et lerret i Bergen by.

    I Oslo finnes det et ekte såkalt sølvlerret. Cinemateket håpet å få kjøpt et eksemplar billig i Storbritannia, men oppdaget at leverandøren hadde flyttet produksjonen til USA. Og da ble det straks dyrere.

    - Det viste seg å koste rundt 50.000 kr, og vi kunne heller ikke være sikker på at det kom frem i tide, forteller Wik.

    Men på Studentsenteret hang Bergen Filmklubbs enorme lerret, som skulle rives sammen med resten av bygningen fordi det var for kostbart å få det tatt ned. Sigurd Wik fant seg en høy stige, begynte å skjære og holdt på å bøte med livet da lerretet revnet og falt ned litt tidligere enn planlagt. Heldigvis holdt stigen, og Cinemateket hadde skaffet seg råmateriale til den viktigste ingrediensen i sin nye 3D-kino.

    Improviserer kinoen frem
    En seilmaker bøter kantene og klipper til stoffet, men onsdag denne uken, to dager før 3D-helgen begynner, er lerretet fremdeles hvitt. Det skal fikses med pensel og malingsspann.

    - Jeg ringte ti forskjellige malere, men det var ikke noen som ville påta seg jobben, forklarer Wik. - Ingen hadde malt et kinolerret før.

    Heldigvis er malermester Eilif Andersen alltid klar for en utfordring.

    - Det gjelder å ikke være redd, sier han og eksperimenter med fargeblandinger og malingstyper. Lerretet er mykt, elastisk og må ha en jevn overflate uten sprekker i malingen. Og hvis ikke fargen blir nøyaktig riktig, virker ikke 3D-effekten.

    Malerne ender ulogisk nok opp med å sprøytemale lerretet svart (som ikke reflekterer noe lys), for så å spraye på to strøk med sølv dagen før 3D-helgen.

    Filmentusiastene vet fremdeles ikke om resultatet kan brukes, om malingen vil bli full av støv fra salsakurset som skal foregå om kvelden, eller hvordan de skal henge lerretet opp i salen.

    Hjemmelaget på alle kanter
    De berømmelige papirbrillene med lysfilter gikk det i hvert fall greit å fremskaffe. Verre er det å gjøre prosjektørene klare til å vise 3D. Cinemateket har to filmfremvisere fra tidlig 60-tall. Under en ordinær visning brukes begge to vekselvis, etter hvert som filmrullene tar slutt. En to strips 3D-visning krever derimot begge fremviserne på samme tid. To nesten like filmer prosjekteres ved siden av hverandre på skjermen. Bildene må vises helt simultant, ned til minste hundredel. Da holder det ikke å sette prosjektørene i gang samtidig. Motorene må byttes ut og synkroniseres med utstyr importert fra Oslo og hjelp fra 3D-ekspert Torkell Sætervadet.

    Gleden og lettelsen er stor når de improviserende kinobyggerne ser at sølvmalingen er tørket uten sprekker og fargen sender tilbake det lyset den skal, til enorm lettelse. Kanskje salsadanserne tok det litt roligere enn til vanlig? Rundt ti mann må til for å manøvrere sølvdrømmen rundt på den risikofylte turen ut av Røkeriet og inn i Cinemateksalen.

    Et hjemmesnekret opphengingssystem bestående av ståltvinger festet i taket, og Cinematekets nye 3D-kino er i boks, klar til å hekte bergenserne på virkelig levende filmer.

    Kortvarig levetid
    - Vi gjør dette fordi vi har lyst og fordi vi har muligheten. 3D er et fantastisk skue og en eksepsjonelt artig del av filmhistorien. Et ekte forsøk på å gjøre film mer virkelig, sier Ole Petter.

    - Disse filmene tilhører en tid med skikkelig stormannsgalskap. Kostnadseffektivitet fantes ikke som ord en gang når det gjaldt å trekke folk til kinoen. De bare kjørte på, helt sikre på at dette var fremtiden, selv om det var sinnssykt dyrt å gjennomføre. Det er herlig optimistisk og naivt, typisk for 50- og 60-tallet, forklarer Sigurd.

    Til sammen er det ikke produsert mer enn 30-40 filmer i 3D. De fire amerikanske filmene Cinemateket hadde på plakaten, ble alle laget på 50-tallet under den største 3D-feberen, og er for å klassikere å regne også utenfor 3D-sjangeren. Hitchcocks «Dial M for Murder» (1954) og musikalen «Kiss me Kate» (1953) vises sjelden i sin opprinnelige tredimensjonale form.

    - De beste 3D-filmene er de som ikke hele tiden går etter de spektakulære effektene hele tiden, men heller utnytter dem maksimalt der det passer best, forteller de to filmelskerne.

    Minifestivalen har sin siste dag i dag. I morgen skal fremviserne bygges tilbake, slik at de kan brukes til vanlig film igjen. Et ekte sølvlerret har en levetid på omtrent ti år. På Cinematekets hjemmelagde lerret vil fargen sannsynligvis falme enda fortere.

    Men slikt tar ikke motet fra en ekte filmentusiast.

    - Vi gjør det garantert igjen, smiler Sigurd.

  2. #2
    Intermediate Rikky sin avatar
    Medlem siden
    Dec 2002
    Poster
    2,103
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    That's the spirit!

    Tydeligvis entusiaster dette. 8)

  3. #3
    Intermediate Zamot sin avatar
    Medlem siden
    Mar 2003
    Poster
    888
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Det er ikke så vanskelig dette da... Var selv med å lage 3D-video og fremvisning selv. Vi hadde sølvlerret (husker ikke om vi testet vanlig), fikk tak i polarisert film og briller. Lagde spesialstativ til to DV-kameraer som vi filmet med. Brukte to projektorer og koblet kameraene til. Det virket!
    Eksperimenterte også med andre metoder som rød/grønt filter med mer...

    Om noen vil prøve å lage 3D-visning, så er det noen utfordringer (vi løste ikke alle men noen)...
    -Skaffe polariseringsfilm og briller
    -Synkronisere eventuelle opptak og få de sendt ut til to forskjellige projektorer (både hardware/software utfordringer).
    -Ved filming med to kameraer, må vinkelen mellom de anpasses etter hvilken avstand det filmes til objektet, og det er vanskelig å filme ting som er nærme sammen ting som er langt unna.

    Det er relativt enkelt å teste og leke seg litt med 3D. For eksempel:
    Ta et digitalkamera og ta to bilder av samme objekt (gjerne flere med litt forskjellig avstand). De to bildene taes fra nesten samme posisjon, men kameraet flyttes ca 7cm (avstand mellom øyne) horisontalt. Det må også vinkles litt (bruk gjerne søker eller andre mønster i kameradisplayet slik at de to bildene blir likest mulig). For å vise det kan man redigere de slik at de blir satt ved siden av hverandre på skjermen. Husk å få høyre/venstre riktig. Så ta et ark/papp og hold mellom øynene og skjermen slik at hvert øye kun ser "sitt" bilde. Det finnes mange andre tenkikker og teorier for fremvisnig også..

Stikkord for denne tråden

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg / tråder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere meldingene dine
  •