For de som ikke har fått det med seg, så er PoS' nyeste album "Scarsick" ute i butikkene.



Noen som har hørt på det? Jeg er blitt halvveis hekta selv, og syns albumet i seg selv er rimelig bra. Jeg har lest en del reviews og blogger på nettet av folk som mener det ikke er like bra som enkelte tidligere album (Remedy Lane og The Perfect Element). Jeg kan jo forsåvidt være enig i det, men jeg ser ikke helt poenget i å vurdere et album ut ifra hva det IKKE er; ("Det er IKKE Remedy Lane"), istedenfor å vurdere hva det faktisk ER.

Og det Scarsick ER, er et temmelig kjekt album med mange interessante og spennende sanger. Jeg har ikke like stor sans for alle, men jeg har et par favoritter. De første 5 sporene er vel de jeg hører mest på. Jeg har lest en del kritikk mot track#2 (Spitfall). Var ikke alle fans som likte rappingen til vokalisten. Jeg er ingen rap-fan selv, men jeg syns nå ikke at rappingen trakk noe særlig ned.

En annen kritikk var "all the swearing". Her forstår jeg ikke kritikken i det hele tatt. Her føles det som om det er folk som henger seg opp i enkeltelementer og ikke ser helhetsbildet. Favoritt-tracket mitt ("Cribcage") har vel "fuck"-ordet ca. 15-20 ganger i løpet av sangen, men selv om ordet er et "expletive" (banneord) så føler jeg ikke at ordet blir brukt på en eksplisitt måte. Det føles veldig naturlig i sangteksten og jeg forstår ærlig talt ikke at folk går av skafte bare fordi "omfg it's teh swear-wrd!1"

En tredje kritikk er at folk begynner å bli lei Daniels bruk av bandet som talerør for sine private, politiske meninger. Selv syns jeg det bare er kjekt at bandet synger om varierte emner som opptar dem... men men. Amerika (både landet og folket) får igjen gjennomgå i dette albumet. (For de av dere som satte dere inn i "Be", så kan man vel si at temaene fra "Dae Pecunia" og "Iter Impius" er også representert i det nye albumet.)

F.eks
Fra "Cribcaged":

fuck their lack of originality
and personality
fuck this travesty
fuck this new norm
fuck conformity
fuck their Kristal
fuck their sordity
fuck the way they fuck equality


[i]Fra "America":

[i]a simpler democracy
where every flaw and failure is called a “Right”
a new form of freedom
based on your income
your color, creed
and your choice of gun
but it provides great fun


Track#5 ("Disco Queen") er den desidert merkeligste sangen PoS har skrevet (og det sier en del! ). Sangen er tydelig disco-inspirert og vil nok virke avstøtende for de fleste prog rock/metal fans ved første gjennomhøring. Det tok faktisk ganske lang tid før jeg også klart å legge godviljen til og få noe ut av denne sangen. Nå er det utrolig nok en av favorittene på albumet Nøkkelen til å akseptere denne sangen er å ignorere refrenget. Klarer man dette er man godt på vei til å like den

Track#6-8 syns jeg er rimelig kjedelige foreløpig. Mulig dette endrer seg etterhvert, men jeg hopper alltid over disse

Track#9 Flame to the Moth er vel kanskje det mest metal-preget stykket på plata. Syns sangen er rimelig grei, men jeg klarer ikke helt vende meg til skrikingen til Daniel. Kjekkeste med denne sangen syns jeg er overgangen til track 10.

Track#10 (Enter rain) er jeg litt usikker på. Kjørte en liten MSN-samtale med Galilee om dette, og han var visst litt misfornøyd med denne. Det var jeg også i utgangspunktet. Når man hører PoS-album så pleier man å glede seg til det siste sporet, for da får man vanligvis klimaks på albumet. Her følte jeg at det manglet et skikkelig klimaks. Det jeg også syns var litt dumt er hvordan sangen mangler en god oppbygning. De varierer mellom det heavy og det rolige flere ganger, men de bygger seg aldri gradvis opp. Det føles som om stykket hadde potensiale til å bli noe mer enn det var.
Men som jeg sa tidligere så bør man dømme noe ut ifra hva det ER og ikke hva det KUNNE ha vært. Enter Rain er en sang med en veldig behagelig og kul melodi og de heavy partiene er like bra som i alle andre sanger (hvis ikke bedre!). Hvis man klarer å rive seg bort fra den tanken om at siste spor på album skal være "El Grande Finale o Massivo" med full pupp, guns of the navarone og hele pakka, så er det faktisk mulig å sette pris på dette sporet også.

Slipper man løs på forventningene så er det lettere å sette pris på hva som faktisk ligger i musikken. Men allikevel, det er jo ikke å skyve inn under en stol at hvis denne sangen hadde vart 5 minutter lengre og hatt en mer trappetrinn-type oppbygning så KUNNE den ha slått "Beyond the Pale" ut som min all-time favoritt PoS-låt.

Amazon.com hadde en veldig bra editorial review av plata

Editorial Reviews
Amazon.com
Pain of Salvation remains one of the most complex and fascinating acts in all of progressive metal--the group's last studio album, the restless and imaginative Be, nearly required that the listener hold degrees in philosophy and theology in order to process all of the record's weighty lyrical themes. Scarsick proves an exceptional and equally complex addition to the PoS oeuvre. Listeners get a good dose of the progress ("Spitfall"), the unapologetically metal ("Scarsick"), the far-out ("Disco Queen," a track that wouldn't be out of place on a Frank Zappa or Mr. Bungle album) and the utterly epic (the 10-minute "Enter Rain"). In short, Pain of Salvation's music may be the musical equivalent of reading a Samuel Beckett or James Joyce novel, the kind of stimulating and challenging endeavor that few will undertake and even fewer will see through to the end, although those who do complete the perilous intellectual journey will find the sum of the parts richly rewarding as it fuels the powers of both the intellect and the imagination.--Jedd Beaudoin


Noen som har noen tanker rundt albumet?