Det å kalle betaling av NRK-lisensen et etisk dilemma, er egentlig en forsnevring av debatten. Tankegangen om at "betaler du ikke, er du kriminell" blir eneste vurdering. Da Norsk rikskringkasting startet sin gjerning, var det ikke minst i en oppdragende hensikt. Etter som tid og tann har gått, har innholdet i denne "gjerningen", eller programmet om man vil, skiftet både innhold og hensikt.

Som et siste, men fuck så effektivt og desinformerende middel for å holde på et unødvendig byråkratisk kontrollsystem, er denne overlevningen fra 1920-30-tallet ennå i full rulle. Å gi en politisk stemme hjelper kanskje akkurat den perioden som valgløftet varer. Men å bygge ned (for et uttrykk!) et byråkrati er ingen av regjeringspartiene interessert i. Selv har jeg aldri stemt, hverken ved kommune- eller stortingsvalg og TVen førte jeg ut av huset i 2003. Så det er ikke de sure kronene det står om.

Løsninga er ikke å skippe NRK-lisensen, men å fjerne hele lisensen og (menings)monopolet. Og åpne opp for friere medier, meninger, muligheter m.m.