Et lite norskkurs. - Side 2

Sponsorer:
Takk Takk:  0
Like Like:  0
Side 2 av 2 FørsteFørste 1 2
Viser resultater 21 til 33 av 33
  1. #21
    Intermediate Tronic sin avatar
    Medlem siden
    Feb 2006
    Poster
    4,319
    Takk & like
    Nevnt
    17 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Enkelte er heldigvis istand til alltid å skrive perfekt norsk. Men vi er ikke mange!:-D

  2. #22
    Intermediate zeezar sin avatar
    Medlem siden
    Jan 2007
    Poster
    2,442
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Etter at vi nå har gjort oss kjent med forskjellen på adverbet/konjunksjonen -enn- og tallordet -en- (se post #18) er turen kommet til sistnevntes litt mer ubestemte slektning, tallordet -et-.

    Her kan vi gjerne innføre huskeregelen "En og et er egentlig ett fett, men ikke en og ett". Som vi alle burde vite, er tallordene -et- og -en- egnetlig samme størrelse og peker begge mot 1 stk. av et bestemt utvalg. Idet vi som bedagelige fornuftsvesner ikke evner å uttrykke antall i skrift på andre måter enn ved å oversette tall til tallord, blir 1 til -en-, 2 til -to-, osv. Om dette er forsvarlig rent skriftlig, kan man gjerne diskutere. Hvorfor kan det ikke heller hete "sau, sau, sau, sau" i stedet for "fire sauer"? Vel, det kan vi kanskje finne mer ut av en annen gang. Her og nå skal vi knekke koden -et-/-ett-.

    Regelen for bruk av dobbel-t gjelder når vi understreker det særlige ved antallet eller forekomsten: Ikke ett eneste sted. / Med ett ble jeg oppmersom på noe. Skjønner? Bra. Flere utmerkede eksempler har gutta ved UiO klekket ut på denne siden.

    Derimot heter det selvfølgelig: Vi tok inn på et vertshus. (Dersom hensikten ikke er å fortelle at vi tok inn på ett av mange, eller et spesielt ett.) Suomenlinna var et fort i Finland. (Neppe flere, ettersom det alltid bare har vært ett Suomenlinna). Klart? Neivel, la være, - ikke jeg heller.

    Nåvel.

  3. #23
    Intermediate Ulf-B sin avatar
    Medlem siden
    Mar 2008
    Poster
    1,698
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Pussig nok skiller man ikke på et og ett i Sverige. Ikke når man skriver - men man tar det lett når man snakker ved hjelp av betoningen. Men man skriver "ett hus" enten man mener "et hus" eller "ett hus".

    Engelskmennene har det derimot lett: a house - et hus - sier jo ingenting om antallet.
    1) SB Touch m/iPad, Beolab 5
    2) SB Classic, Weiss DAC-1 MkII, Get-boks, Hegel HD11 DAC, Copland DRC-205, Primare DVD30, ML 326s, 2x Bryston PP 300 SST, ProAc D1, Amphion Impact 500 sub
    3) SB Touch, Benchmark DAC-2 HGC, 2x Bel Canto e.One Ref. 1000, ProAc 1SC, ProAc ER-1 sub, Denon AH-D7000

  4. #24
    Active eha sin avatar
    Medlem siden
    May 2008
    Sted
    Nittedal
    Poster
    412
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Sitat Opprinnelig postet av zeezar
    Etter at vi nå har gjort oss kjent med forskjellen på adverbet/konjunksjonen -enn- og tallordet -en- (se post #18) er turen kommet til sistnevntes litt mer ubestemte slektning, tallordet -et-.
    Nå tar vi litt feil her. "Et" er ikke et tallord, men en artikkel. Den skal stå foran fellesnavn substantiv i ubestemt éntall, intetkjønn.

    Tallord: én/ett, to, tre, fire, fem, ...
    Artikler: en, ei, et
    Dolby Atmos 7.1.4 : Yamaha CX-A5100 : Emotiva XPA-3 + 2xUPA-500 : Sony HW50 : 106'' : Intel NUC : Darbee Darblet

  5. #25
    Active eha sin avatar
    Medlem siden
    May 2008
    Sted
    Nittedal
    Poster
    412
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Sitat Opprinnelig postet av Ulf-B
    Engelskmennene har det derimot lett: a house - et hus - sier jo ingenting om antallet.
    Vel, de har ikke kjønn, men de har allikevel to ulike artikler i ubestemt form, "a" og "an". I tillegg har de artikkelen "the" for bestemt form.

    Engelskmenn har også tallord, for eksempel "one".

    En fin huskeregel for nordmenn kan derfor være at tallordet "én" eller "ett" skal brukes dersom du på engelsk ville ha sagt "one", mens artiklene "en", "ei" eller "et" skal brukes dersom du på engelsk ville ha sagt "a" eller "an".

    Til sist vil jeg gjerne presisere at det finnes et tallord for hunkjønn i éntall på norsk, men det forekommer sjelden, og det skrives dessuten nøyaktig likt som artikkelen.

    one girl = én jente ("ei jente" er også lov, men det forekommer som sagt sjeldnere fordi forskjellen mellom tallord og artikkel da forsvinner)
    a girl = ei/en jente (valgfritt)

    Edit: Jeg er ikke perfekt, jeg heller...
    Dolby Atmos 7.1.4 : Yamaha CX-A5100 : Emotiva XPA-3 + 2xUPA-500 : Sony HW50 : 106'' : Intel NUC : Darbee Darblet

  6. #26
    Active eha sin avatar
    Medlem siden
    May 2008
    Sted
    Nittedal
    Poster
    412
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Sitat Opprinnelig postet av zeezar
    Denne tråden er forresten så og si identisk med denne som ble startet seks uker senere. Og det bringer meg videre til spørsmålet om ikke moderator burde gjøre noe med dette (som med alle andre tilfeller av doble emnetråder)?
    Tre ting:

    1) Det heter "så å si". Tenk på det. Hvilket substantiv ville i så fall "si" ha vært?

    2) Hovedsetninger etter punktum bør ikke begynne med en konjunksjon (og, eller, men, for, så). Bruk heller en leddsetning eller en sideordnet hovedsetning.

    3) Bruken av spørsmålstegn er feil. Her skulle du ha brukt et punktum.
    Dolby Atmos 7.1.4 : Yamaha CX-A5100 : Emotiva XPA-3 + 2xUPA-500 : Sony HW50 : 106'' : Intel NUC : Darbee Darblet

  7. #27
    Intermediate Tandstad sin avatar
    Medlem siden
    Feb 2005
    Poster
    1,393
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Eg foreslår at vi gjer eit av følgande tiltak:

    -Ikkje tilby NOKO form for hjelp til dei som ikkje skriv plettfritt norsk(kven i alle dager forstår kva ein "prosjektor" er på eit AV-relatert forum?!%)
    -Innfør ein 5-timers registrerings-eksamen, der KUN bestått eksamen gjev anledning til å melde seg inn i forumet. Dei som ikkje består vil vi jo aldeles ikkje ha her med oss, vi har jo dårlig nok tid som det er med å kjøpe nytt utstyr som vi skal bruke 3 timar før vi selg vidare, samt drikke overprisa cognac til Albansk folke-jazz.

    Vi kan ikkje tillate oss å ha eit folkeleg nivå her inne folkens!

  8. #28
    Expert tols1 sin avatar
    Medlem siden
    Jan 2006
    Poster
    6,026
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Bra innspill, Tandstad, dette er noe for AVforum v2.

    Neida, vi skal ikke være petimetere på språk, og nå har jo tråden utviklet seg til i mer språkfaglig retning. Det er jo faktisk en del som synes språk er et interessant tema også. Men utgangpunktet for tråden var vel preget av noe frustrasjon over en del forumbrukere som gir absolutt blaffen i hvordan de skriver. Vi kan alle ta feil av et/ett, og/å, kommasetting, prosjektor/projektor, osv. men bittelitt mer fokus kunne en del brukere ha godt av. Det ville nok også bidratt til at de blir tatt mer seriøs og oppriktig også.

  9. #29
    Intermediate zeezar sin avatar
    Medlem siden
    Jan 2007
    Poster
    2,442
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Sitat Opprinnelig postet av eha
    Nå tar vi litt feil her. "Et" er ikke et tallord, men en artikkel. Den skal stå foran fellesnavn substantiv i ubestemt éntall, intetkjønn.

    Tallord: én/ett, to, tre, fire, fem, ...
    Artikler: en, ei, et
    Ehem, eha!
    For en sjanse til å starte en krig om egget er rundt eller usymmetrisk ovalt. (I say ´patato´ and you say ´poteito´). Med selvoppnevnt feilfri-status skjønner jeg jo nå at jeg får noe å forsvare , ... - vi prøver.

    Jeg finner bruken av artikkelen -et- underordnet ordets funksjon som angivelse av antall, i dette fall 1 stk. Grammatikkregelen med bruk av -et- som angivelse av intetkjønn kommer "i konflikt" med tallformen -1-, noe du tematisk er inne på (i innlegg #25). Dersom substantiv ikke hadde grammatikalske kjønn ville denne dobbeltbetydningen vel forsvinne?

    Halvt i spøk skrev jeg tidligere: Dersom det var snakk om f.eks. fire sauer, ville det matematiske uttrykket i skriftspråket som grafisk avtrykk av antall sauer bli "sau, sau, sau, sau". I teorien, selvsagt, når vi ser bort fra at matte og språk styres av ulike sett med regler. Siden skriftspråket er fullt av kompromisser, får skriftformen av tallet 1 utvidet betydning som brukt i "et tre" med benevnelse av både antall og substanstivkjønn. Følelsen av å ri to hester blir her plutselig påtakelig, så jeg tar kanskje feil.

    Uansett, for meg er språket en erstatning for muntlig tale. Dét betyr, at jeg kan vri og vende på det innen visse grenser. At man konsekvent skal være nødt å uttrykke seg skriftlig i forhold til en dogmatisk og fastfrosset mal, finner jeg begrensende. Les det følgende ut fra denne min villfarelse.
    ________________________

    Nå er det vel slik, at et språk i skrevet form er en nedtegnet ekvivalent av det muntlige språket, i hvert fall den delen som er i bruk i alminnelig sosial kommunikasjon. Altså; et meningsbærende grafisk tegnsystem, uttrykt med bokstaver og tegn som enkeltvis og i sammensetninger styres av regler for skrift og uttale.

    Like som vi har valutakurser for de enkelte valutaenes innbyrdes vekslingsverdi, er tegnene og den skriftlige språkformen styrt av et gjennomført avtaleverk. Dette danner grunnlag for og innhold i gramatikk, rettskriving og setningsoppbygging. Vel og bra, men det er nå jeg med vitende og hensikt blir steinkaster!

    Et språk skal både i skrift og tale overføre mening, det er jo derfor vi har språk. Men hvis meningsinnholdet blir overstyrt av dogmatisk grammatikk, vil kommunikasjonen lide og mening gå tapt. Jeg mener jo at et poetisk, litterært og personlig skrifspråk kan, og må, bryte med grammatikk og regler for ordstilling og setningsoppbygning dersom det tilfører skriftspråket karakter/egenart/særpreg/personlighet/temperament ut fra forfatterens hensikter.

    Dermed blir skriftspråk en verbalt framført menneskelig tale i nedskrevet form. Setninger som da synes å stå umotivert og helt alene og vakle mellom stor bokstav og punktum vil (med en viss godvilje fra en eventuell mottaker) kunne stå i forhold til setningen før og/eller etter. På samme vis som et øre er helt meningsløst, fordi det er både stygt og sammenkrøllet og helt uten funksjon dersom det ikke sitter på siden av hodet, har en forkrøplet setning ingen funksjon. Ikke før den sees i forhold til resten av teksten.
    ________________________

    Hvilken annen brøde kan jeg ha begått i nattens mumlende mørke? Jo, - jeg ser at rødpenna har vært framme ved min rause bruk av spørsmålstegn:

    Sitat:
    Sitat Opprinnelig postet av eha
    Sitat Opprinnelig postet av zeezar
    Denne tråden er forresten så og si identisk med denne som ble startet seks uker senere. Og det bringer meg videre til spørsmålet om ikke moderator burde gjøre noe med dette (som med alle andre tilfeller av doble emnetråder)?
    1) Det heter "så å si". Tenk på det. Hvilket substantiv ville i så fall "si" ha vært?

    2) Hovedsetninger etter punktum bør ikke begynne med en konjunksjon (og, eller, men, for, så). Bruk heller en leddsetning eller en sideordnet hovedsetning.


    3) Bruken av spørsmålstegn er feil. Her skulle du ha brukt et punktum.
    1) Uttrykket "så og si" velger jeg bevisst å skrive "så og si", fordi jeg finner en forsterket og mer opprinnelig mening ved bruken av -og-. Det gir mening det også, bare prøv!

    2) Den var drøy! Her mener jeg du griper inn i min rett til å gi teksten et personlig preg. Skriftspråket er vel som alt annet i utvikling, dog i langsommere tempo. Dette kanskje fordi skriftspråket har betydning i så mange sammenehenger.

    3) Ne-ei! Jeg brukte spørsmålstegnet for å påkalle oppmersomhet. Bevisst og pøbelaktig grammatikalsk anarki, med andre ord. Forlanger selsagt ikke å bli trodd og var klar over at tegnbruken kom i konflikt med gjeldende rettskrivningsregler.
    Du er ikke av dem som mener det burde stå "Advarsel: poesi" over avdelinga for skjønnlitteratur på biblioteket, eha? Hos en rettferdig sensor ville du antakelig, og fullt fortjent, score A. Jeg ville kanskje få en C, men dét tåler jeg. C er "mer meg". Forresten, takk for korreksjonen, - man lærer av all seriøs tilbakemelding.

    Opplysninger om andre språks regler for grammatikk, rettskriving, og setningsbygning synes jeg fører mye bra med seg og forklarer spesielt sider ved meningsdimensjonen i språket, både i tekstlig og talt form. Språket er jo til for kommunikasjonens del. Og kommunikasjon er til for utveksling av mening. Dersom reglene for å uttrykke seg derimot er meningsløse, blir innholdet deretter.


    Dem forska og forska, til slutt kom den fram til at det kvite i hønsskiten var skit, det óg.

  10. #30
    Active eha sin avatar
    Medlem siden
    May 2008
    Sted
    Nittedal
    Poster
    412
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Sitat Opprinnelig postet av zeezar
    Med selvoppnevnt feilfri-status skjønner jeg jo nå at jeg får noe å forsvare , ... - vi prøver.
    Jeg synes ikke du oppnevner deg selv til nevnte status, og det er helt greit at du retter på folk uansett om du ikke skulle skrive perfekt selv. Jeg skriver i hvert fall ikke perfekt. Det betyr ikke at vi ikke alle skal prøve å skrive så korrekt som mulig, så da bør det være rom for at vi retter på hverandre

    Ordet "et" indikerer selvsagt at det er snakk om "1". Men det er ikke viktig. Det tilsvarer at du ville ha sagt "a" eller "an" på engelsk. Ordet "ett" er det samme som "to", "tre", osv.

    Du er inne på at språket er i utvikling. Det er helt riktig, og skriftlig sett er jeg ikke oppdatert på den siste referansegrammatikken. I 1997 kom det nemlig ut en ny, offisiell grammatikk for norsk språk. Jeg vet ikke om denne læres bort i skolen. Jeg regner med at mange her nok var ferdige med skolen før dette, uansett.

    En av de store endringene i den nye grammatikken, er at tallord og artikler er fjernet. Jeg holder allikevel fast i at tallord og artikler er begreper som gir mening for oss. Tallordene sier noe om antall av noe eller noen, mens artikler settes foran substantiv for å indikere kjønn (og underordnet også antall).

    Sitat Opprinnelig postet av zeezar
    1) Uttrykket "så og si" velger jeg bevisst å skrive "så og si", fordi jeg finner en forsterket og mer opprinnelig mening ved bruken av -og-. Det gir mening det også, bare prøv!
    Jeg må innrømme at jeg ikke støtter deg. Når noen sier "så og si", så høres det ut som om de sier "så, og sid", siden "sid" er det eneste ordet som passer bak "og" i dette tilfellet. "Sid" betyr som regel "lang"; "en fotsid kjole".

    Sitat Opprinnelig postet av zeezar
    2) Den var drøy! Her mener jeg du griper inn i min rett til å gi teksten et personlig preg. Skriftspråket er vel som alt annet i utvikling, dog i langsommere tempo. Dette kanskje fordi skriftspråket har betydning i så mange sammenehenger.
    Ja, jeg forsøker å provosere litt. Selv begynner jeg ofte setninger med konjunksjoner. Og her ser du beviset. Men det kommer an på sammenhengen. I et forum er vi mer uformelle og muntlige i formen. I mange bøker og poesi, også.

    Den siste setningen der var en ellipse, et annet eksempel på en språkform som egner seg godt i uformell sammenheng. Jeg er ikke redd for slike ting, men synes det representerer en styrke å være bevisst om bruken av dem.

    Sitat Opprinnelig postet av zeezar
    3) Ne-ei! Jeg brukte spørsmålstegnet for å påkalle oppmersomhet. Bevisst og pøbelaktig grammatikalsk anarki, med andre ord. Forlanger selsagt ikke å bli trodd og var klar over at tegnbruken kom i konflikt med gjeldende rettskrivningsregler.
    Så lenge du gjorde det bevisst, har jeg ingen problemer med det. Men hvis dette skal være en norsktråd er det på sin plass å påpeke at det formelt sett faller utenfor det strengt korrekte.

    Sitat Opprinnelig postet av zeezar
    Hos en rettferdig sensor ville du antakelig, og fullt fortjent, score A. Jeg ville kanskje få en C, men dét tåler jeg. C er "mer meg". Forresten, takk for korreksjonen, - man lærer av all seriøs tilbakemelding.
    Det synes jeg ikke. Du skriver langt bedre enn mange andre her på forumet. Dessuten er jeg tilhenger av at folk skriver med sin egen stil. De fleste forfattere fikk kanskje ikke "A" i skolen. Det fikk jeg, men jeg er da heller ikke forfatter. Heldigvis
    Dolby Atmos 7.1.4 : Yamaha CX-A5100 : Emotiva XPA-3 + 2xUPA-500 : Sony HW50 : 106'' : Intel NUC : Darbee Darblet

  11. #31
    Intermediate Tronic sin avatar
    Medlem siden
    Feb 2006
    Poster
    4,319
    Takk & like
    Nevnt
    17 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Da jeg gikk på skolen en gang langt tilbake i silurtiden (øøh, sekstitallet) satt toppkarakteren i norsk alltid langt inne pga. min systematiske boikott av gammelnorsk og nynorsk. Norsklæreren er forlengst død, men noen traumer sitter igjen. Nå for tiden misliker jeg dialektbruk og fjortislingo, som jeg mener et visst herværende forum bør holdes fritt for. Det beste er nok å holde seg til engelsk. Men - om få år er det kanskje bare kebabnorsk som gjelder. Det må man forberede seg på, så jeg har allerede nå tenkt å erstatte beautiful girls med schmøø kæber..

  12. #32
    Intermediate
    Medlem siden
    Mar 2009
    Poster
    2,313
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Sitat Opprinnelig postet av Tronic
    Da jeg gikk på skolen en gang langt tilbake i silurtiden (øøh, sekstitallet) satt toppkarakteren i norsk alltid langt inne pga. min systematiske boikott av gammelnorsk og nynorsk. Norsklæreren er forlengst død, men noen traumer sitter igjen. Nå for tiden misliker jeg dialektbruk og fjortislingo, som jeg mener et visst herværende forum bør holdes fritt for. Det beste er nok å holde seg til engelsk. Men - om få år er det kanskje bare kebabnorsk som gjelder. Det må man forberede seg på, så jeg har allerede nå tenkt å erstatte beautiful girls med schmøø kæber..
    Da du og jeg gikk på skolen ville det å bruke uttrykket «silurtiden» om lærerens barndom være et verre overgrep mot godt språk, enn «schmøø kæber» er idag. Og et uttrykk som «fjortislingo» ville gitt brev med hjem og en ukes parade.

  13. #33
    Intermediate zeezar sin avatar
    Medlem siden
    Jan 2007
    Poster
    2,442
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Så tidlig dere er oppe! Jeg måtte inn på indeksen for å finne tråden, trodde den var sunket til bunns. Og den feilfri-statusen har jeg nå langtfra. Ble nå egentlig sagt for å ergre og terge.

    Topos: Språk er kompromiss mellom mening og materialitet
    Min andel av dette debatt-temaet utgjøres særlig av språkets muligheter til å uttrykke mening. Om det enn skulle stride mot reglene. Men eventuelle språklige nyskapelser skal også bli forstått og da må man kanskje inngå kompromisser. Dette sagt som en oppsummering av tusenmetersløpet i siste innlegg.

    Jeg skal forsøke å utdype meningsinnholdet i det hjemmelagde uttrykket -så og si-. Faren er, at utlegningen skal ende som en disposisjon til et hovedfagskapittel, men jeg prøver. Foresettet er kanskje også bare resultatet av et tourettisk språktick, noe det følgende forhåpentlig vil avsløre.
    _____________________

    Uttrykket -så og si- (eg.: så å si) er vel nærmest en retoriske trope, i hvert fall en figur.*) Uttrykket må være en overlevning fra tidligere tiders formelle kansellispråk (dansk-norsk), kanskje opprinnelig en underdrivelse, presisering eller et minimerende uttrykk. Uttrykket betyr omtrent det samme som på samme måte som, tilsvarerende, cirka, omtrent og nesten. Nokomdet. Når jeg velger å gjøre meg til uvenns med Sylfest Lomheim og Norsk språkråd, i hvert fall Finn-Erik Vinje, er det fordi:

    Jeg bruker "så og si" bevisst som en kommenterende uttrykk tilpasset den språklige og tematiske konteksten. Samtidig som uttrykket på denne måten peker mot og kommenterer noe forutgående i samme tekst eller utenfor, konkluderer den også med noe. I "mitt" tilfelle får uttrykket skrevet med -og-en tilleggsbetydning til uttrykket "så å si"s allerede (uklare og meningstomme) funksjoner med å konkludere/definere/sammenligne. Tilleggsfunksjonen kan godt kalles en utvidelse, brukt i retorisk sammenheng som en figur (uttrykk for endrede og utvidede betydninger).

    "Så og si" kommenterer tale-/skrivesituasjonen ved ordet -s- sin funksjon som en kommenterende peker til noe (som er tidligere omtalt eller allerede kjent). `Så`-ordet linker også premisset (det omtalte) til det aktive verbet "si" (sige). Samtidig som uttrykket inngår i tale-/skrivesituasjonen har den sin meningsdimensjon - og det er her senatet strides. Egentlig er bruken av ordene riktig, men tale-/skrivesituasjonen er ny (dvs., den strider mot grammatikkens regler). Og siden ordsammensetningen er fremmed, tikjennes heller ikke uttrykket mening.
    _____

    Jeg er ikke så sterk på ordklasser, men Bokmålsordboka på nett forteller at `så`, slik jeg bruker det, er et adverb. I uttrykket "mitt" tjener det dessuten som setningsleddet objekt. Jeg antar at ordet `og`vil være en konjunksjon, mens det i uttrykket får setningsleddsfunksjon som bindeord.

    `Si` er vel restene etter det opprinnelige dansk-norske `sige`, men får på norsk et meningsinnnhold i retning av `bety`. I rettskrivningen -så å si- mister uttrykksleddet `si` sin intenderte, egentlige betydning. Som norskspråklig finner jeg intet meningsinnhold i uttrykket. Derfor regner jeg det også som en frase, hult og tomt for mening. I tale kan man bruke det, fordi det dekker en mening. I skriftlig norsk og ut fra allmen rettskriving blir ordsammenstillingen meningsløs. Noen som fremdeles følger meg? For egen oversikts del stopper jeg der. Konklusjonen er likevel at den halve linja det tar å skrive "så å si" er bedre tjent med å stå tom.

    Sammendrag:
    -Så- uttrykker den aktuelle, språklige situsasjonen ordene faller i. Ordet inngår som en retorisk figur både i den aktuelle talesituasjonen, meningsinnholdet og linker til saken/forholdet/teksten den kommenterer. Kan godt forståes som så som/på lignende måte/på samme vis.

    -Og- binder sammen premisset (uttrykt ved -så-) og danner tekst- og meningssammenheng med -si-.

    -Si- er det handlende ordet i uttrykket. Det utsier følgene/sammenligningen/betydningen av det -så- henviser til.

    Egentlig burde vi modernisere hele uttrykket dersom det skulle ha praktisk mening. Min nyskapning med -og- er slett ikke meningsbærende nok men tross alt nærmere et forståelig norsk, mener jeg. Jeg blir nok nødt til å rive ut det bladet fra min mentale ordspråkssamling, ja.

    Helt til nestsist: Ta for deg begge versjonene. Smak på dem, uttal dem taust/høyt, skriv dem ned og forsøk etter beste evne å gi dem en dekkende mening, både i innhold og språksammenheng. Hajar'u de´ då Jack?
    ______

    Konklusjon:
    Man skal stå ved sine tics. Ordene "Så og si" blir det den moderne språkfilosofien kaller en talehandling; uttrykket utfører en handling. Talehandlingen i dette fall tar sikte på å klargjøre, bevise eller overtale noen om noe. Like som en kasserer i en bank på 1800-tallet til slutt på kvitteringen skrev: "Siger og skriver 23 Specidaler", eller presten under vielsen uttaler: "Hermed erklærer jeg dere for rette ektefolk å være", tjener også ordene "så og si" som verbalt bevis på en sammenheng.

    _________________________

    *) En figur er i retorikken et språklig bilde med avvik fra normalen. En trope er det samme, men består bare av ett enkelt ord. I tillegg forandrer figuren på ordenes og faste uttrykks ordrekkefølge og sammensetning mens tropen forandrer ordets mening.

Side 2 av 2 FørsteFørste 1 2

Stikkord for denne tråden

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg / tråder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere meldingene dine
  •