Jeg så denne i kveld og leverer en liten vurdering av filmen her. Filmen har skikkelig 70'talls atmosfære og jeg kjenner igjen alt fra tapet til te-kopper fra den tiden. Det er et hærlig gjennmøte med en svunnen tid.
Det hele dreier seg om kommunistenes kamp og kår i Norge på denne tiden. Filmen er stilfull og meget sikker i måten å fortelle historien fra tidsepoken. Et fint bakteppe for den personlige kamp som Gymnaslærer Perdersen (Kristoffer Joner) kjemper i sitt eget liv.
Det store dramaet oppleves aldrig, men vi kommer tett på ildsjelene som har valgt "arbeidernes" side i kampen for tilværelsen. At det hele kuliminerer med fall og fjasko for både private og politiske initiativ er hele filmens nerve.
Ane Dahl Torp spiller stilsikkert og er "motor" for hele filmen. Lydsporet er spennende med mange innslag av kommunismens allsang og hyldelse til arbeiderklassen, kanskje det beste og mest originale elementet i hele filem.
Filmen tar aldrig helt av, men man opplever en meget bra atmosfære med mange hærlige gjensyn med 70'tallet.
Filmen anbefales for de som liker rolig drama på flere plan og som har egne minner fra denne epoken. Joner gjør en helt OK jobb, selv om vi nesten savner en norsk film uten han. Det har det ikke vært mange av i den siste tiden. Terningkast 5 for en stilsikker og god norsk film.