Første gang jeg så "Heathers" var på midten av 90-tallet. Filmen kan se ut som en hvilken som helst college-film hvis man ser coveret, men dette er virkelig en perle innen svart komedie.

Filmen dreier seg rundt den ultrapopulære jentetrioen Heathers, der hver Heather (som egentlig heter noe annet) er fargekoordinerte og har streng rangordning seg imellom. De utnytter sin popularitet på det groveste og lar dette gå ut over de svakeste på skolen. Men de tre Heathers-jentene er ikke hovedpersonene. Veronica er en hangaround som er mye sammen med Heathers, men ikke en av dem. Hun er populær fordi hun er med dem, men hater dem innerst inne fordi de er så kyniske. Veronica er glimrende spilt av Winona Ryder.

Alene er Veronica for svak til å ta et oppgjør med Heathers kyniske holdning til resten av verden. Her kommer innflytteren JD (spilt av Christian Slater) inn. Han er den typiske outsideren, men med en svart side som etter hvert blir dominerende. Faren er eiendomsutvikler og elsker å jevne gamle bygninger med jorden for å bygge nytt. JDs mor er død - hun vinket til JD fra en av bygningene faren jevnet med jorden bare minutter før bygningen sprengte. Dette gir dybde til karakteren JD.

Det er hovedsaklig dialogen som skaper komedien. Selv om dette ikke er "Ford Fairlane", finnes det nok av kule kommentarer (og mange flere på imdb.com):
- Fuck me gently with a chainsaw. Do I look like Mother Theresa to you?
- I've seen a lot of sexually perverse photographs involving tennis rackets
- Veronica, why are you pulling my dick? (Sagt av Heather Duke)
- Heather, why can't you just be a friend? Why do you have to be such a mega-bitch? - Because I can be.

JD og Veronica finner hverandre og sammen begynner de å endre sin verden. Dette ved å drepe dem de ikke liker, og få det til å se ut som selvmord. Det blir etterhvert for mye for Veronica, og hun setter seg opp mot JD. Det skulle hun nok ikke ha gjort...

Jeg elsker denne filmen. Fordi det er en kul film i seg selv, men også fordi den tar et oppgjør med alle college-filmene fra 80-tallet som er ganske overfladiske feel good-filmer. Dette er en film om anti-helten Veronica, men på sitt dypeste også en film om hva et kynisk samfunn kan drive fram av protesthandlinger. Filmen er svart tross de livlige fargene. Se den! :twisted: