Dybdetest: JVC DLA-HD750

Sponsorer:
Takk Takk:  0
Like Like:  0
Viser resultater 1 til 3 av 3
  1. #1
    Administrator Ak sin avatar
    Medlem siden
    Dec 2002
    Poster
    13,124
    Takk & like
    Nevnt
    1 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)

    Dybdetest: JVC DLA-HD750






    Introduksjon

    Alle som er over middels interessert i hjemmekinoprojektorer har etter all sannsynlighet fått med seg at JVC i flere år har vært markedsledende innenfor dette segmentet. Det startet med JVC DLA-HD1 i slutten av 2006, DLA-HD100 i slutten av 2007, før DLA-HD350 og DLA-HD750 ble introdusert i slutten av 2008 (ikke tilgjengelige før tidlig 2009). Denne dybdetesten tar for seg toppmodellen, DLA-HD750.

    Med DLA-HD750 har JVC i tradisjon tro laget nok en modell som plasserer seg i high-end segmentet. Det betyr vanligvis en svært påkostet projektor med overlegne ytelser det meste annet på markedet.

    Spørsmålet er da om JVC virkelig tar skalpen til de andre produsentene nok en gang, eller om D-iLA teknologien har blitt foreldet og lite konkurransedyktig?


    [BREAK=Spesifikasjoner]


    Spesifikasjoner





    [BREAK=Førsteinntrykk]

    Førsteinntrykk


    Emballasjen tyder på at JVC med DLA-HD750 har laget en fysisk mindre projektor enn forgjengeren, DLA-HD100. Hva dette betyr i praksis skal være usagt, men det er ingen tvil om at de aller fleste ønsker projektoren så liten og hendig som mulig.

    Etter oppakking er det klart at projektoren er noe mindre (mye smalere, men litt lengre) enn forgjengeren, men at vekten er omtrent den samme. Det gjør at man får en god følelse når man pakker ut projektoren og kjenner Newtons første lov (tyngdekraften).

    Konstruksjon og finish virker upåklagelig, og i likhet med DLA-HD100, har JVC gått for sort pianolakk overflate. Dette gir et eksklusivt preg, og er noe de fleste liker. Når det er sagt, har man lov til å forvente mye i denne prisklassen, og det hadde det ikke gjort noe om JVC hadde lagt enda noen kroner i chassiset slik at det virket noe mer ”massivt” (se eksempelvis Marantz VP-15S1).

    JVC har kun inkludert det aller mest nødvendige (i tillegg til projektoren), og projektoren blir levert med følgende tilbehør: Brukermanual, fjernkontroll inkludert batterier og strømkabler for henholdsvis England og resten av Europa.





    [BREAK=Konstruksjon]

    Konstruksjon


    Som nevnt tidligere er DLA-HD750 en noe fysisk mindre projektor enn forgjengere, men den må fortsatt regnes som ”ganske stor”, noe som bekreftes av målene: 407.5 x 179.2 x 463.9 (B x H x D).
    Vekten på 11.6 kilo indikerer en solid konstruksjon, og det anbefales utvilsom å investere i et skikkelig tak-oppheng til denne projektoren.

    Chassiset er laget av plast, og som jeg skrev i innledningen hadde det ikke gjort noe med en litt mer påkostet konstruksjon (eksempelvis noe i samme gaten som Marantz har gjort med VP-15S1), men projektoren føles likevel ganske ”solid”.

    JVC har plassert alle manøvreringstastene på toppen, i bakkant av projektoren, og de er således lett tilgjengelige enten man henger projektoren i taket eller setter den på et bord eller liknende. Tastene responderer bra, og gir en god følelse ved bruk.
    Statuslysdiodene er plassert i forkant av manøvreringstastene, og indikerer henholdsvis Warning, Lamp og On/Standby




    Projektoren har totalt tre luftinntak. To på undersiden av projektoren, ett for lampen, hvor det også står et avtagbart filter, og ett for resten av elektronikken. Det siste luftinntaket er plassert i front (under det motoriserte linselokket). Varmluften blåses ut på venstre side av projektoren, sett forfra.
    For å få tilgang til lampen må først lampedekselet fjernes. Dette er plassert i baken på projektoren og er festet med to skruer. For å ta ut lampen må ytterligere to skruer løsnes.

    JVC har aldri hatt de mest stillegående projektorene på markedet, men med DLA-HD750 har de tatt et gigantisk steg i riktig retning. I økonomimodi (Lampe Normal) er projektoren oppgitt til 19dB, noe som er veldig lavt. I praksis er nok støynivået noe høyere, men det er fortsatt behagelig lavt, og burde ikke plage noen. I høy lampemodi er støyen naturligvis noe høyere, men de aller fleste vil klare å leve med støynivået her også.

    En av de største oppgraderingene JVC har gjort fra forrige generasjon (DLA-HD100), er kraftig forbedret optikk. Objektivet som sitter i DLA-HD750, som for øvrig også blir brukt i DLA-HD350, er av svært god kvalitet, og er bygget av 17 elementer i 15 grupper, hvorav 2 av elementene er av typen ED (Extra-low Dispersion)

    Et zoom-område på 2X (21.4mm – 42.8mm brennvidde) gjør projektoren veldig plasseringsvennlig (kombinert med linseforskyvning, noe jeg kommer tilbake til). Forholdet avstand/bredde (throw ratio) er på 1.36-2.77:1, noe som betyr at DLA-HD750 har ganske kort kasteavstand. Et bilde på 100” lages fra en avstand på 3.01m til 6.13m (se i manualen for tabeller som viser kasteavstand vs bildestørrelse).




    Objektivet har en lysstyrke på F=3.2-4. Lavere verdier betyr mindre lystap gjennom objektivet, mens høyre verdier betyr mer lystap gjennom objektivet. Disse verdiene oppgis ved henholdsvis maksimal og minimal zoom.




    DLA-HD750, har i likhet med sin forgjenger, DLA-HD100, motorisert zoom og fokus. Dette er i mine øyne en ”gimmick”, og er strengt tatt ikke nødvendig. Når det er sagt, er det likevel viktig at denne funksjonen fungerer tilfredsstillende når den først er implementert. Det gjør den for så vidt på projektoren fra JVC, men mekanikken virker ikke veldig solid, og jeg ville ikke veddet mye på at den holdt veldiglenge med flittig bruk.
    JVC har utstyrt DLA-HD750 med motorisert linsedeksel, en fin funksjon som hindrer støv og dritt å legge seg på linsen når projektoren ikke er i bruk.




    Linseforskyvning har for lengst blitt standard på alle nye hjemmekinoprojektor, kanskje med unntak av de aller rimeligste budsjettmodellene. Området linseforskyvningen opererer innenfor varierer litt fra projektor til projektor, men i hovedsak ønsker man uansett størst mulig område. DLA-HD750 kan skilte med 80% vertikal linseforskyvning og 34% horisontal linseforskyvning. Sett opp mot andre projektorer er dette sånn ca midt på treet.

    Tilkoblingspanelet på DLA-HD750 byr ikke på noen overraskelser, og alle de vanligste inngangene er inkludert. På listen står 2xHDMI innganger (v 1.3), 1xKomponentvideo inngang, 1xS-video inngang, 1xKomposittvideo inngang og 1xAnalog VGA inngang. I tillegg finnes en RS-232 inngang for fjernstyring og en 12V triggerutgang, som blant annet kan brukes til å styre elektriske lerret.




    Fjernkontrollen som JVC har inkludert med DLA-HD750, er alt annet enn imponerende. Konstruksjonen er svært billig, og det er også det inntrykket man sitter igjen med etter første møte med fjernkontrollen. ”Fjærvekt” er et ord som passer bra i den anledning Retningssensitiviteten er bare ”sånn passe”, så man må med andre ord peke ganske presist (før siste firmware oppdatering var fjernkontrollen helt håpløs).
    Alt er derimot ikke negativt, og tastene responderer bra, og fjernkontrollen har en funksjonell layout som inneholder alle de viktigste funksjonene. Alle tastene har oransje baklys, noe som fungerer utmerket.





    [BREAK=Teknikk]

    Teknikk


    I likhet med alle sine forgjengere, bygger DLA-HD750 på JVC's patenterte LcOS (Liquid Crystals On Silicone) teknologi, D-ILA® (Digital Direct Drive Image Light Amplifier). DiLA er i likhet med DLP (Digital Light Processing) en refleksjonsteknologi, men virkemåten er ganske forskjellig. Både DLP og DiLA er reflektive teknologier, men istedenfor speil (DLP), bruker DiLA flytende krystaller. Krystallene blir plasserte direkte på en høyreflektiv aluminiumsbelagt silisium-mikrobrikke. Når krystallene åpner, blir lyset reflektert, når de stenger, blir lyset blokkert.




    Responstiden på siste generasjon DiLA paneler antas å være 4ms (250Hz), noe som er mer enn tilstrekkelig for å unngå etterslep både ved filmvisning og spilling.
    Fyllingsgraden (Fillrate/Aperture size) er et område LcOS, sammen med SXRD og DLP, alltid har vært gode på. 1080P mikrobrikken som står i DLA-HD750 har en fyllingsgrad på rundt 90%. Til sammenligning ligger siste generasjon DLP 1080p brikker på rundt 85%, mens LCD 1080p er helt nede på mellom 50% og 60% for siste generasjons D7. Høyere fyllingsgrad er alltid bedre, og betyr mindre synlig rutenett (screendoor) mellom pixlene, og et mer sømløst bilde. LCD-teknologien benytter MLA (Micro Lens Array) for å øke ”opplevd” fyllingsgrad, men bildet fra projektorer med denne teknologien blir likevel ikke like sømløse som fra de andre teknologiene som er nevnt.
    Bildet nedenfor sammenligner screendoor på henholdsvis LCD (venstre) og DLP (høyre).
    Ps: Bildet er ikke representativt for dagens projektorer, og illustrerer kun "typiske" forskjeller mellom LCD og DLP fyllingsgrad.




    JVC har lenge (siden DLA-HD1) benyttet Wire-grid polarisatorpaneler. Disse erstatter de konvensjonelle blokkeringsprismene (PSB - Polarizing Beam Splitters) som sitter etter panelene, og er mye av hemmeligheten til det høye kontrastnivået vi har blitt vant til fra JVC. Kort fortalt er disse bygget opp av en reflektiv polariseringsplate laget av glass-substrat med 20-30 nanometer aluminiumsribber på overflaten. Fordelen med disse kontra blokkeringsprismene er evnen til ikke å reflektere strølys.
    Det er rimelig å anta at polarisatorpanelene har blitt ytterligere forbedret i siste generasjon projektorer fra JVC, og at dette er mye av årsaken til at de har klart å øke kontrastnivået ytterligere sammenlignet med tidligere generasjoner.




    Mens andre produsenter benytter seg av dynamiske iriser, har JVC valgt å ikke implementere denne funksjonen i egne projektorer. Og skal vi tro på utsagn fra produsenten selv, er en slik funksjon ikke nødvendig for å oppnå ”høy nok” kontrast.
    I stedet for har DLA-HD750 en manuell iris som kan benyttes for å tilpasse lysstyrke, og indirekte, kontrast, akkurat som man vil. Irisen kan settes i 16 nivåer.
    Les mer om hvordan lysstyrke og kontrast påvirkes, i kapittelet: Kalibrering og måleresultater.

    DLA-HD750 skal på papiret ha et kontrastnivå på hele 50000:1. Sett i lys av prestasjonene til tidligere modeller, er det lov til å ha høye forventninger. JVC oppgir ikke under hvilke forhold dette tallet oppnås, men dersom irisen stenges maksimalt og zoom nivået settes til minimum, er vi nok ikke langt fra sannheten.
    Les mer om dette i kapittelet: Kalibrering og måleresultater.




    Drivkraften i projektoren er en 200W UHP (Ultra high pressure mercury lamp) lampe som skal sørge for en lysstyrke på 900 lumens. Sammenlignet med konkurrentene er dette ganske midt på treet.
    JVC oppgir ikke typisk levetid for lampen, men på tidligere modeller, også med 200W UHP, har levetiden vært oppgitt til 2000t. Det er derfor rimelig å anta at det samme gjelder for lampen i DLA-HD750.

    DLA-HD1 og DLA-HD100 har benyttet VXP videoprosessoren fra Gennum, men i DLA-HD750 (og DLA-HD350) har JVC gått for HQV Reon VX i stedet for. Byttet fra Gennum VXP til HQV Reon VX har nok flere årsaker, men med tanke på at sistnevnte er vesentlig rimeligere, er det et godt argument i seg selv.
    Reon VX er en svært bra videoprosessor, og selv om den nok er dårligere enn VXP prosessoren fra Gennum på noe, er den faktisk bedre på andre ting, og alt i alt klarer den seg greit.
    Les mer om dette i kapitlene: Videoprosessering og Bildekvalitet.




    [BREAK=Menysystem og funksjonalitet]

    Menysystem og funksjonalitet


    Menysystemet er svært likt det i DLA-HD100. Dette betyr et ryddig, enkelt og logisk menysystem som er enkelt å finne frem i. Menyen er delt opp i følgende hovedgrupper: Picture adjust, Input signal, Installation, Display setup, Function og Information.

    Picture adjust




    Picture mode menyen innholder følgende valg: Cinema 1, Cinema 2, Natural, Stage, Dynamic, THX og User1 - 3.

    Contrast og Brightness benyttes for å sette henholdsvis hvitnivå og sortnivå. Det er ”kritisk” at begge disse parametrene er satt korrekt for å få maksimal bildedynamikk og detaljering i bildet.

    Color og Tint skal i utgangspunktet ikke røres, men det er det dessverre ingen garanti for, selv ved bruk av digital kilde og -bildeoverføring.
    Color brukes for å ”sette” projektorens fargedekoder (Eks. YCbCr til RGB dekoder) ved å endre fargeintensiteten/Chroma.
    Tint er laget for å korrigere fargefeil i analoge bildesignaler, men brukes også til å justere projektorens fargedekoder ved å endre balansen mellom sekundærfargene (CMY).

    Med Color temp kan man velge mellom fem (5) forhåndsprogrammerte fargetemperaturer: 5800K, 6500K, 7500K, 9300K og High brightness (fra lavest til høyest fargetemperatur), samt Custom 1 til 3, som med fordel kan benyttes når man skal gjøre egne gråskalakalibreringer siden de forhåndsprogrammerte fargetemperaturene har begrensede justeringsmuligheter (kun RGB Offset).
    Når man har valgt Custom 1, 2 eller 3, har man mulighet til å justere RGB Gain fra -255 til 0, og RGB Offset fra -50 til 50.

    5800K: Varmt bilde med lav fargetemperatur. Hvitt vil ha et svakt rødskjær.
    6500K: Nøytralt bilde med en fargetemperatur som samsvarer med gjeldende videostandarder (D65).
    7500K: Kaldere bilde med høyere fargetemperatur. Hvitt vil ha et svakt blåskjær.
    9300K: Kaldt bilde med høy fargetemperatur. Hvitt vil ha et tydelig blåskjær.
    High brightness: Velges dersom man ønsker høyest mulig lysstyrke.
    Custom 1-3: Gir tilgang til full hvitbalanse justering. RGB offset tar for seg nedre del av gråskalaen mens RGB gain tar for seg øvre del av gråskalaen, men det er viktig å notere seg at kontrollene påvirker hverandre.




    Gamma kan settes til fire (4) forhåndsprogrammerte modi: Normal, A, B og C. I tillegg kan man velge Custom 1 til 3, som kan brukes dersom man ønsker å tilpasse gammakurven ytterligere utover det de forhåndsprogrammerte modiene tilbyr. Gammaequalizeren har tolv (12) justeringspunkter fra 5-95%.
    Se under kapitlet: Kalibrering og måleresultat, for målinger på de forskjellige modiene.




    Advanced har følgende fire (4) undermenyer: Sharpness, NR (Noise reduction), CTI (Color transient improvement) og Color management.

    Sharpness brukes til å endre skarpheten i bildet. For lav verdi vil gi et uskarp bilde, mens for høy verdi vil kunne gi artefakter i form av falske kanter (ringing) og annen støy. I tillegg til den vanlige skarphetskontrollen, har man også mulighet til å justere Detail enhancement. Denne funksjonen skal kunne forsterke detaljene i bildet, men bør ”brukes med fornuft” da den fort, i likhet med sharpness, kan gi uønskede artefakter i bildet.

    NR kan benyttes dersom bildet inneholder mye støy, og her kan man velge mellom tre (3) funksjoner som skal fjerne bildestøy. RNR brukes for å redusere normal bildestøy. MNR benyttes for å redusere ”mosquito noise”, mens BNR skal benyttes for å redusere ”block noise”.
    Ofte kan disse funksjonen være hensiktsmessige, spesielt om man benytter dårlige kildesignaler. Den store ulempen er at disse funksjonene i noen tilfeller kan gjøre bildet litt uskarpt og introdusere ghosting/etterslep. Hvorvidt fordelene veier opp for ulempene må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
    (Dersom man benytter HD-signaler er støyreduksjonen deaktivert).

    CTI er en funksjon som skal eliminere ”fargesmitting” (color smearing). Det vil si at man skal kunne få bedre/penere overganger mellom de forskjellige fargene.
    (Dersom man benytter HD-signaler er CTI deaktivert).

    JVC har endelig inkludert et fullverdig fargekorrigeringssystem, og i Color management menyen har man alle nødvendige justeringsmuligheter. Det betyr individuell justering av fargetone (hue), fargemetning (saturation) og lysstyrke (lightness) på alle primær og sekundærfarger.
    Når man har gjort de justeringene man ønsker, kan man lagre innstillingene i tre (3) brukermodi: Custom 1, Custom 2 og Custom 3.
    Se under kapitlet: Kalibrering og måleresultater, for målinger som viser fargegamut før og etter fargekorrigering.




    I Lens aperture menyen settes ønsket irisposisjon. Irisen kan settes i 16 steg, fra -15 til 0.

    Input signal




    I HDMI menyen kan man justere inngangssignalet på HDMI inngangene.

    Input definerer det dynamiske området som skal brukes. Valgene er: Auto, Standard og Enhanced. Standard brukes nesten alltid når man har vanlig videosignal (video-level, 16-235 bit). Dette gjelder for DVD spillere, Blu-ray etc. Enhanced brukes dersom man bruker en PC som signalkilde, hvor signalverdiene er innenfor 0-255 bit (Pc-level).
    I Color space kan man velge mellom: Auto, RGB, YCbCr(4:2:2) og YCbCr(4:4:4), hvor de to siste er varianter av komponentvideo-signaler. Det første tallet står for luminans, det andre og tredje for henholdsvis rød krominans og blå krominans. 4:4:4 er i teorien bedre enn 4:2:2, hvor rød og blå krominans har halve samplinghastigheten, men i praksis vil det Være lite forskjell. Hvilken standard som velges, bestemmes av kilde og kildemateriale (i de aller fleste tilfeller kan auto velges på projektoren).
    Control with HDMI brukes for å aktivere eller deaktivere Control for HDMI funksjonen når en av HDMI inngangene er koplet til kompatibelt utstyr.

    I COMP velges hvilket(n) fargerom/videostandard som skal benyttes for komponentvideoinngangene.

    Y Pb/Cb Pr/Cr: Velges når inngangssignalet er komponentvideo.
    RGB: Velges når inngangssignalet er RGB video.
    SCART: Velges når inngangssignalet er SCART RGB.

    Video/S-Video menyen inneholder følgende valg:

    NTSC setup level settes i forhold til hvilken videokilde man har. I de aller fleste tilfeller skal 0 IRE benyttes, men dersom man skal se på NTSC-kodet materiale kan det være nødvendig å benytte 7.5 IRE for å få korrekt sortnivå. Benytter man HDMI signaler, vil denne menyen vise Expand og Normal i stedet for 0 IRE og 7.5 IRE.
    I Color system menyen kan man individuelt bytte mellom de forskjellige fargesystemene, NTSC, NTSC4.43, PAL, PAL-M, PAL-N og Secam. I tillegg har man en auto funksjon som velger fargesystem automatisk. Denne menyen er kun fungerende ved bruk av video eller S-video signaler.

    Med PC kan man justere inngangssignalet fra en PC.

    Auto alignment brukes til automatisk justering av Tracking, Phase, og Picture position slik at de passer til signalet fra datamaskinen.
    Tracking benyttes for å justere bildets horisontale størrelse og område.
    Phase benyttes for å korrigere flimrende og uskarpe bilder.
    Picture position Brukes for å justere bildets horisontale og vertikale posisjon.

    I Picture position menyen kan man flytte bildet vertikalt eller horisontalt.

    I Aspect video menyen kan bildeformatet settes til enten 4:3, 16:9 eller Zoom. Velges 4:3, vil bildet trykkes inn mot midten, og man vil få sorte kanter på sidene. Dette formatet kan brukes på TV-sendinger som er laget i 4:3, for å slippe at folk blir breiere enn normalt. 16:9 er dog det naturlige valget, og er det samme som projektorens native format. Zoom formatet beskjærer litt av bildet oppe og nede og kan brukes dersom man vil nytte hele bredden i et 4:3 bildesignal. Det vil si at projektoren strekker bildet horisontalt og kutter bildet vertikalt. Dette gir tilsynelatende riktig format på 4:3 sendinger.

    Aspect (Computer) bestemmer hvorvidt et PC-signal skal strekkes for å fylle hele bildet, uavhengig av oppløsning, eller om signalet skal vises med 1:1 pixelmapping (en pixel i PC-signalet vises som en pixel på skjermen).

    V-Stretch brukes sammen med anamorfiske linser for å tilpasse bildet til 2.35:1 (cinemascope) formatet (bildet blir elektronisk strukket i vertikal retning)

    Over scan brukes for å kutte bort deler av bildets ytterkant (2.5%), og kan være nyttig dersom denne delen av bildet har mye støy/flimring.

    TV signaler har ofte informasjon lagt i bildekanten (f.eks tekst-tv). Dette kan oppleves som flimring/blafring i kanten av bildet og kan være ganske forstyrrende. Mask menyen har tre (3) valg hvor man kan sette henholdsvis off, 2.5% og 5%, hvor verdiene forteller om hvor mye av bildekanten som maskeres. Denne funksjonen er kun tilgjengelig ved bruk av SD signaler, og er ”grået” ut når projektoren detekterer 720p eller 1080i/p signaler.

    Film mode (gjelder kun for interlaced signaler) kan settes til enten auto eller off. Det er anbefalt å bruke auto, men om nødvendig kan de-interlaceren tvinges i video mode (off).

    Installation




    Lens control brukes for å justere zoom, focus og linseforskyvning.

    Focus: Justering av projektorens fokus.
    Zoom: Justering av projektorens zoom.
    Shift: Horisontal og vertikal justering av projektorens linseforskyvning.
    Image pattern: Her velger man om man ønsker å vise et justeringsbilde (et for fokus og et for zoom og shift) samtidig som man justerer fokus, zoom eller linseforskyvning.
    Lock: Benyttes dersom man ønsker å låse ”Lens Control”. Det vil si at man ikke får justert noe før denne funksjonen er satt fra” On” til ”Off”.

    Pixel adjust brukes til å elektronisk flytte rødt, grønt og blått panel både vertikalt og horisontalt i 1 pixel steg. Gitt at en eventuell konvergensfeil er uniform over hele bildet kan man da sikre en konvergensfeil på maksimalt en halv pixel.

    I Installation style menyen definerer man hvordan projektoren er montert/satt opp.

    Front: Velges når projektoren er bordmontert i front av lerretet.
    Ceiling mount (F): Velges når projektoren er takmontert i front av lerretet.
    Rear: Velges når projektoren er bordmontert bak lerretet (bakprojeksjon)
    Ceiling mount (R): Velges når projektoren er takmontert bak lerretet (bakprojeksjon)

    Keystone kan brukes til elektronisk korrigering av geometrifeil i bildet, noe som ofte er forårsaket av feil vinkel og/eller ugunstig passering av projektoren. Som alltid frarådes bruk av keystone så sant det ikke er absolutt siste utvei. Dersom man likevel vil bruke denne funksjonen risikerer man blant annet lavere oppløsning i bildet, mer bildestøy og lavere skarphet.

    Display setup




    Med Back color velger man om bakgrunnsfargen skal være blå eller sort når projektoren ikke mottar et inngangssignal.

    I Menu position menyen kan man flytte projektormenyen rundt på bildet i fem (5) forskjellige posisjoner. Man kan velge å enten plassere menyen i senter av bildet, eller i et av de fire hjørnene.

    Tiden menyen skal vise etter at den er tatt opp, velges i Menu display. Man kan enten velge at den skal vise i 15 sek, eller at den viser helt til man selv går ut av den.

    Under Line display kan man velge om valgt inngang skal vise i 5 sekunder etter inngangsbytte, eller være synlig hele tiden.

    Med Source display kan man velge om kildesignalet (oppløsning etc.) skal, eller ikke skal vise etter inngangsbytte.

    Dersom det ikke er ønskelig med oppstartslogo kan den deaktiveres i Logo menyen. I utgangspunktet vises den i 5 sekunder.

    I Language menyen velger man hvilket menyspråk som skal brukes. Valgene er: Japansk, Engelsk, Tysk, Spansk, Italiensk, Fransk, Portugisisk, Nederlandsk, Svensk, Norsk, Rusisk og inesisk.

    Function




    I Lamp power menyen har man valget mellom normal (150W) og high (200W) modi på lampen. Forskjellen er lysutbytte og støynivå, hvor high modus skal gi høyere lysutbytte enn normal modi. Ulempen er vesentlig høyere støynivå. Dessverre kan ikke valgt lampemodi ”mappes” til de forskjellige brukerprofilene, noe som betyr at normal/high modi må settes manuelt for hver gang.
    Ps. man må vente i 90 sekunder mellom hvert bytte av lampemodi.

    I Trigger menyen konfigureres triggerutgangen.

    Off: Utgangen er ikke aktivert.
    On (Power): Utgangen er aktivert, og opereres samtidig som strømmen slås på/av på projektoren. Eksempelvis vil et elektrisk lerret gå ned når projektoren slås på, og opp når den slås av.
    On (V-Stretch): Kan brukes for å operere en anamorfisk linse i samhandling med projektorens V-Stretch funksjon.

    Test pattern menyen tilbyr seks (6) ulike testbilder som kan benyttes når projektoren skal settes opp.

    Off timer kan brukes dersom man ønsker at projektoren automatisk skal gå i standby modi etter at inngangssignalet er borte. Man kan velge intervall på 1t, 2t, 3t, 4t eller off.

    High altitude mode kan aktiveres dersom man bruker projektoren 900 meter over havet, eller høyere. Viftehastigheten vil da øke for å kompensere for tynnere luft.

    Information




    Menyen viser valgt inngang, kildesignal, oppløsning (PC-signal) horisontal frekvens (PC-signal), vertikal frekvens (PC-signal), fargedybde i kildesignalet (kun HDMI) og lampens brenntid.

    [BREAK=Kalibrering og måleresultater]

    Kalibrering og måleresultater


    Kalibreringsutstyret jeg bruker, er et Klein K-10 colorimeter og et Gretag Macbeth Eye-One Pro spectroradiometer (sistnevnte blir stort sett bare brukt til kontrollmålinger dersom det skulle være nødvendig). Begge måleprobene brukes sammen med Calman v3.3 software. Klein K-10 er ansett for å være kanskje det beste colorimeteret på markedet, mens Eye-One Pro er en mye brukt måleprobe som er spesielt godt egnet til gamut-målinger.
    For å måle kontrast og lysstyrke anvendes et Minolta T-10 luxmeter. Dette er nøyaktig ned til 0.01 lux, og er derfor svært godt egnet til formålet.


    Først, en kjapp forklaring av hva de forskjellige målingene er:

    RGB Level Tracking er en relativ måling, og viser RGB fargebalanse. Dersom alle fargene er på 100% har man en fargetemperatur på 6500 Kelvin.

    Delta E (dE) er en verdi som indikerer hvor mye avvik man har i gråskalaen (Delta L*) kombinert med fargefeil (Delta C*). Mennesket er sagt å ikke kunne registrere feil på mindre enn dE 2. Tidligere benytttet jeg dE 1994 for både gråskala og gamut, men siden dE 1976 er bedre egnet for gråskala, er praksisen endret.

    Ny praksis er derfor at jeg nå refererer til dE 1976 for gråskala og dE 1994 for fargemålinger (gamut).

    Gamma brukes til å kode linjære RGB luminansverdier inn i videosignaler. Gammakurven definerer lysintensieteten i fargene ved forskjellige signalnivå (fra 0-100%). En gammakurve på 1.0 vil se ut som en rett strek i diagrammet, mens en gammakurve på 2.5 vil ha en dyp bue. Både brightness, contrast og gråskala kalibrering påvirker hvordan gammakurven blir seende ut.

    Det finnes flere metoder for å kalkulere gamma, og mange benytter ITU/EBU koding, mens jeg referer til ”Power function”. Disse kan ikke direkte sammenlignes, men førstnevnte ligger gjerne 0.2-0.3 høyere for samme display.


    Alle testbildene som blir benyttet til målinger og kalibrering, kommer fra en Calman DPG-1000 signalgenerator, som er satt opp til å gi ut testbilder med en oppløsning på 1920x1080. Eneste unntaket er måling av EBU og SMTP-C fargerom (SD fargerom), hvor signalgeneratoren blir satt til å gi ut 576p.

    For alle som vurderer å kalibrere DLA-HD750, selv, er det verdt å nevne at det kanskje ikke er den enkleste projektoren å kalibrere for nybegynnere. Etter oppdatering av firmwaren har den riktignok blitt en drøm å fargekalibrere, men gråskalakalibreringen har dessverre ikke blitt noe enklere, og kan gi selv den mest erfarne kalibratør, grå hår.

    JVC DLA-HD750 er den første hjemmekinoprojektoren som er THX sertifisert, noe som betyr at den må tilfredsstille visse krav satt av TXH ltd. Dette innebærer blant annet at projektoren må kunne gjengi farger på en korrekt måte (etter gjeldende standarder), og passere et stort antall videoprosesseringstester. Hvorvidt projektoren oppfyller disse kravene, vil vi finne ut etter hvert.

    JVC DLA-HD750 har seks (6) forskjellige bildemodi som alle er laget for forskjellige miljøer og settinger. Noen er laget for kinovisning i mørke rom, mens andre skal være egnet for visning av eksempelvis sport, i lyse stuer. Forskjellene mellom bildemodusene blir også bekreftet av målingene nedenfor.
    Alle målingene er OOTB, ”Out of the box” målinger.

    I Cinema 1 måles en fargetemperatur på 6018K, noe som resulterer i et varmt bilde med tydelig rødstikk. Gråskalaen er ikke så lineær som man kanskje kunne håpet, men med litt innsats vil det være mulig å gjøre vesentlige forbedringer. Gammakurven er alt annet enn bra, og har en tydelig ”s-form”, som vil kunne drepe bildedynamikken både i mørke og lyse scener. Den lave gammaverdien på 1.77 kan forklares av ”s-formen” på gammakurven.
    Fargene er svært overmettede, og avviker mye fra gjeldende standarder. CIE diagrammet indikerer også at fargedekoderen trenger en ”finpuss”.




    Cinema 2 ser mye bedre ut enn Cinema1, men er likevel langt fra perfekt. Riktignok er fargetemperaturen i snitt 6635K, som ikke er langt fra 6503K som er ideelt, men gråskalaen er dessverre svært ulineær. Det gjør også kalibreringen mye vanskeligere.
    Gammakurven er jevn og fin, men gammaverdien på 2.02 er noe lav for optimal bildedynamikk i et lysdempet rom. Fargene er også i denne modien, svært overmettet, noe som gjør sitt til at bildet ikke ser naturlig ut.




    Natural bildemodi benytter samme utgangspunkt for fargetemperatur og gamma som Cinema 2, og måler derfor nøyaktig likt. Det eneste som skiller litt er fargene, som i denne modien er noe mindre overmettet.




    Dynamic bildemodi som stort sett er ”ubrukelig” på alle digitale projektorer, spesielt dersom formålet er å se vanlig film og video. Det gjelder for denne bildemodien på DLA-HD750 også, hvor fargetemperaturen er på høye 8500K, og hvor gråskalaen er ganske ulineær. Gammakurven er derimot overraskende jevn, noe som er uvanlig for dynamiske bildemodi. Gammaverdien kalkuleres til 1.91, og er greit egnet for lyse rom med dårlig lyskontroll.
    Fargene er som ventet, veldig overmettet.




    Stage minner utrolig mye om Dynamic bildemodi, og bortsett fra at fargetemperaturen er noe lavere (7740K), skille det veldig lite. Gammakurven er mer eller mindre identisk, og ”klokker inn” på 1.91.
    Fargegjengivelsen er også (dessverre) lik.




    THX bildemodi er, om ikke en redning, i alle fall et kjempestort pluss i margen for JVC. Helt siden DLA-HD1 kom ut har forbrukerne etterspurt en fargekorrekt bildemodi.
    Gråskalaen og gammakurven er identisk med de i Cinema 2, noe som i seg selv ikke er spesielt imponerende med tanke på den ulineære gråskalaen. Den store forbedringen ser vi først når vi måler fargegamuten, som i denne bildemodien er ”spot on”. Det vil si et avvik på dE1 eller mindre, noe som er fenomenalt bra. De korrekte fargene gjør også at bildet blir seende ut akkurat slik det er ment å vises fra produsentenes side.




    DLA-HD750 gir kun tilgang til RGB offset dersom man tar utgangspunkt i en av de forhåndprogrammerte bildemodiene, og man må derfor benytte Custom 1-3 for i tillegg å få tilgang til RGB gain.

    Som jeg har nevnt tidligere er ikke DLA-HD750 en enkel projektor å gråskala kalibrere. Første del av gråskala kalibreringen (”grovkalibrering”) gjøres ved hjelp av RGB offset/gain kontrollene. Disse kontrollene gjør endringer i henholdsvis den nedre og ovre delen av gråskalaen. Dessverre er det umulig å korrigere for ulineariteten med de nevnte kontrollene. Det betyr at man må benytte ”gamma equalizeren”, og det er da det blir vanskelig. Hovedproblemet er at for hver endring man gjør på et nivå. Så endres verdiene på nivåene over og under også. Og som om ikke det er nok, endres verdiene forskjellig alt etter om man justerer ønsket verdi opp eller ned. Det gjør prosessen fryktelig tidkrevende.

    Heldigvis ble sluttresultatet, etter mye slit, veldig bra. En maksimal delta E på under dE1, må sies å være mer enn akseptabelt, selv for kritiske øyne. Gammakurven ble også veldig fin, og en gammaverdi på 2.21 passer denne projektoren svært godt i et lysdempet rom. Har man et 100% mørkt rom, kan man uten problemer gå for en enda litt høyere gammaverdi.




    Merk:
    Jeg benytter alltid ”windowed patterns” (grå vinduer i fulskjerm) når jeg kalibrerer projektorer med dynamisk iris. Dette gjør at irisen vil stå i en mellomposisjon (mellom helt stengt og helt åpen) på hvert stimulus/IRE nivå (0-100%). Andre velger å benytte fullskjerm bilder for kalibreringen, noe som gjør at irisen vil stå mer åpen på hver nivå. Om man benytter fullskjerm eller ”windowed patterns”, er for øvrig KUN av betydning dersom man benytter dynamisk iris og/eller lampemodulering.

    Fargetemperaturen endrer seg litt mellom normal og high lampemodi, og det er anbefalt å gjøre separate kalibreringer dersom det er mulig. Ved å skifte fra normal til high lampemodi dropper fargetemperaturen med ca 600K. Bildet vil med andre ord få et tydelig rødstikk dersom man har D65 kalibrert projektoren med normal lampemodi som utgangspunkt.
    Også den manuelle irisen gjør mindre endringer i farge temperaturen, noe som er greit å notere seg bak øret når man kalibrerer.

    Noen ganger kan det være hensiktsmessig å ha et bilde med høyere eller lavere fargetemperatur enn 6504K (D65 hvitpunkt) som er standard for video. Eksempelvis benyttes 5000K (D50) til evaluering av fargeuniformitet og ”grafisk kunst”. DLA-HD750 har fem (5) forskjellige fabrikksettinger: 5800K, 6500K, 7500K, 9300K og High brightness..

    5800K




    6500K




    7500K




    9300K




    High brightness




    DLA-HD750 tilbyr fire (4) forskjellige gammakurver/gammamodi: A, B, C og Normal.
    Gammamodi velges alt etter hvordan man ønsker detaljeringen i bildet, og hvorvidt man prioriterer maksimal bildedynamikk eller maksimal detaljering.
    Gamma C vil gjengi flest detaljer, noe som vil være synlig i mørke og mellommørke partier. Gamma A vil gjengi minst detaljer i mørke partier, men vil til gjengjeld gi det mest dynamiske bildet av de fire modiene. Gamma B og Gamma Normal plasserer seg midt i mellom.

    A




    B




    C




    Normal




    Et korrekt bilde er i tillegg til gråskala og gamma, også avhengig av fargegjengivelsen. Den vanligste måten å måle dette på er ved hjelp av CIE koordinatsystemer. Målepunktene vil bli plottet i diagrammet for å gjenspeile fargetone og fargemetning. Standardene som vanligvis brukes for vanlig video er SMTP-C for standarddefinisjonsmateriale (SD), og Rec.709 for høydefinisjonsmateriale (HD).

    Som vist tidigere er fargene i THX modi svært korrekte, og det er i praksis liten vits å forbedre de ytterligere. Det eneste problemet i den anledning, er at man ikke har mulighet til å gjøre noen justeringer når man er i THX bildemodi, og man blir derfor låst med en gråskala som ikke er ”bra nok”. Det betyr at man må benytte Custom 1-3 bildemodi, hvor man kan kalibrere både gråskalaen og fargene. Gråskalakalibreringen er forklart tidligere, mens fargekorrigeringen gjøres ved hjelp av et fantastisk bra fargekorrigeringssystem. Vel og merke fungerte ikke dette systemet helt som det skulle før siste firmware oppdatering (ulineær respons i RGBCMY luminanse), men nå fungerer det altså strålende. For å illustrere hvor bra det faktisk fungerer, har jeg lagt ved målinger for henholdsvis 25%, 50%, 75% og 100% signal stimulering.

    25%




    50%




    75%




    100%




    Det blir naturligvis stilt høye forventninger til en projektor som lover et kontrastnivå på 50000:1, og det uten automatisk iris, som de fleste konkurrentene benytter. Nettopp høyt kontrastnivå uten hjelp av automatisk iris er for øvrig et av fortrinnene til JVCs DLA- serie projektorer.
    DLA-HD750 klarer ikke helt å innfri papirtallene, men et kontrastnivå på 42800:1 må likevel sies å være utrolig bra, og bedre enn alt annet på markedet per i dag.
    Maksimal kontrast/lavest lysutbytte oppnås ved å flytte projektoren langt fra lerretet, mens man får makimalt lysutbytte/lavest kontrast ved å plassere projektoren nærme lerretet.

    Ansikontrasten måles ved å bruke 4x4 sjakkbrettmønster. Jeg benytter alltid Greg Rogers modifiserte ansikontrastmåling (M-ANSI), som sier at kontrasten skal måles mellom sort/hvitt i alle de fire kvadratene i midten av bildet. Man legger så sammen tallene og deler på fire. Dette er en litt forenklet målemetode sammenlignet med å måle i alle 16 feltene, men resultatene vil i de fleste tilfeller ikke være veldig forskjellige.

    Høy ansikontrast har aldri vært LcOS-teknologiens sterkeste side, noe DLA-HD750 bekrefter. 234:1 er langt fra imponerende, og selv om det er høyere enn eksempelvis DLA-HD1 (202.5:1), er det milevis bak de beste DLP projektorene, og faktisk også vesentlig dårligere enn hva siste generasjon LCD projektorer kan vise til.
    Bruk av den manuelle irisen vil kunne redusere ansikontrasten i vesentlig grad, noe som faktisk kan være synlig, også med det blotte øyet (hovedsakelig i mellomlyse og lyse scener). Testeksemplaret målte 7,5% dårligere ansikontrast med irisen helt lukket (posisjon ”-15”) enn med en fullt åpen iris (posisjon ”0”).

    Projektoren skal i følge spesifikasjonene kunne skilte med en lysstyrke på 900 lumens, noe som er midt på treet i denne klassen. Målingene avslører at projektoren ikke yter i henhold til spesifikasjonene, men 702 lumens @D65 er ikke så aller verst. Maksimalt lysutbytte ble målt med lampen i high modi, og zoom nivået satt til maksimum.
    [i]Alle målingene av lysstyrke ble gjort med rundt 50timer på lampen[i/]

    For alle kontrast- og lysmålingene, se tabellen nedenfor.



    Kontrast og lysstyrke settes manuelt ved hjelp av testbilder. Jeg bruker vanligvis Getgray til dette, men DVE og AVIA kan også brukes.

    Når det gjelder color og tint/hue, er det stort sett ikke nødvendig med justering, spesielt om man bruker digital bildeoverføring (HDMI/DVI). Dog, dersom fargedekoderen er "off", kan det likevel være en nødvendighet.
    Den enkleste metoden er å benytte fargefilteret som følger med de fleste kalibreringsplatene, men for å få et helt korrekt resultat trenger man måleutstyr. Enten en målesensor og kalibreringsprogramvare, eller en lysmåler med display.

    For å justere fargedekoderen (color) kan følgende fremgangsmåte brukes:
    Med 75% fargevinduer (eks. DVE), måler man først luminansen i hvit, for så å gjøre det samme med rødt. Dersom den målte verdien i rødt tilsvarer 21% av hvit, trenger man ikke justere mer. Dersom man har avvik, justerer man color kontrollen til man kommer så nærme som mulig. For sikkerhets skyld bør de andre fargene også måles fordi man i noen tilfeller må godta en mellomløsning. Feil i fargedekoderen "fordeles" da over flere farger.

    Referanseverdiene for luminansen er henholdsvis: Grønt 71%, Rødt 21% og Blått 8%. Alle måles mot hvitt.



    [BREAK=Generell ytelse]

    Generell ytelse


    DLA-HD750 har ingen plagsomme lyslekkasjer, og gjør derfor lite av seg i et mørkt rom. Strølys fra det ”ubrukte” området på DiLA panelene kan sees som en ramme utenfor den aktive bildeflaten. Slik har det vært på alle generasjoner DLA-projektorer, men det har aldri vært et problem i så måte at lysrammen degraderer bildet eller liknende.

    Lyse hjørner var på tidlige SXRD og DiLA (dette gjelder for LcOS teknologien generelt) modeller, et anerkjent problem. Noen brydde seg ikke om fenomenet i det hele tatt, mens andre ble forstyrret av det. De siste modellene fra Sony og JVC har imidlertid mer eller mindre eliminert dette problemet, og i mine øyne er DLA-HD750 ”kurert”. Det er klart at dersom man sitter lenge i tussmørket og ser på et sort bilde, kan man muligens se antydninger til lyse hjørner enda, men man vil aldri legge merke til dette ved vanlig bruk av projektoren.

    Alle digitale projektorer har et snev av ujevn fargetemperatur, og man kan ofte se forskjell i hvitgjengivelsen fra side til side, eller fra midten til sidene i bildet. Vanligvis er det ikke noe problem, og fenomenet er sjelden synlig i vanlig bruk (film, video etc). DLA-HD750 har svært lite problemer med ujevn fargetemperatur, og et maksimalt avvik på ca 5% (377K) er knapt nok synlig, selv med en helt hvit bakgrunn.
    Det er også verdt å nevne at dette fenomenet i stor grad skyldes lampen, og således kan bortimot forsvinne, eller for den saks skyld også forsterkes, ved et lampebytte.

    Lysuniformitet henger tett sammen med fargeuniformitet og påvirkes delvis av de samme faktorene, men påvirkes i mye større grad også av kvaliteten på den optiske motoren og objektivet. Andre ting som posisjon på linseforskyvning og zoom er også sterke bidragsytere.
    Målingene viser at projektoren har maksimalt avvik på 5,2% fra hjørne til hjørne, noe som er velig bra. Fra hjørne til senter er avviket mye større, hele 23%, men heldigvis er ikke dette noe man legger merke til ved vanlig bruk av projektoren.

    DLA-HD750 viser tidvis tegn til vertikal banding, et fenomen som hovedsakelig har tilhørt LCD teknologien, men som ble eliminert når Epson gikk fra organiske til uorganiske paneler.
    På projektoren fra JVC er fenomenet nesten usynlig, og de aller fleste vil sannsynligvis aldri se bandingen i det hele tatt. Bandingen opptrer for øvrig kun i lyse scener når bildeinnholdet beveger seg, eksempelvis under panoreringer. Hva dette skyldes er uvisst, men det har tidligere vært snakket om at overgangen fra analoge til digitale (backplane) styringskretser for panelene muligens kan ha litt av skylden.

    For å beskrive et av områdene som definerer kvaliteten på optikk, brukes uttrykket: Modulation Transfer Function (MTF). MTF er kort fortalt ”objektivets evne til å skille mikrodetaljer”. Skalaen er oftest normalisert på enten 100% eller 1. Dersom et objektiv på en projektor da har en MTF på 80% / 0.8 ved en oppløsning på 1080p, betyr det at man har 20% ”pixel til pixel” kontrasttap på denne oppløsningen. Om man da viser et 1080p multiburst testbilde (annenhver linje sort og hvit), vil kontrasten mellom hver pixelrad være 20% lavere etter, enn før objektivet. Dersom MTF verdien er veldig/for lav, risikerer man synlig redusert skarphet og tap av detaljer.



    Images and text copyright © 2000-2004 by Norman Koren.


    Objektivet i DLA-HD750 er av bra kvalitet, og skarpheten er svært bra. På testeksemplaret er nedre høyre hjørne noe mer uskarpt enn resten av bildet, men det er så lite at det må regnes som flisespikking. Det er heller ikke synlig fra sitteposisjon, men kan nok muligens sees av det aller mest kritiske øyet dersom projektoren kun brukes sammen med PC. Det er tydelig at JVC har gjort en solid oppgradering av optikken på sine siste modeller (DLA-HD350 og 750 benytter lik optikk), noe som er svært velkomment.
    Bildet nedenfor viser et nærbilde av pixelstrukturen.




    Optikken i DLA-HD750 fortsetter å imponere, og objektivet fremviser utrolig lite kromatisk abberasjon (CA). Faktisk så får jeg flashback til Marantz VP-15S1 når jeg sjekker objektivet på projektoren fra JVC, og det forteller ikke så rent lite.
    Linseforskyvning vil vanligvis introdusere mer kromatisk abberasjon siden lyset da vil bryte gjennom objektivet i ytterkantene, og ikke i det ”optimaliserte” området mer mot midten. Dette er tilfellet på DLA-HD750 også, men mengden CA ved bruk av linseforskyvning er fortsatt svært lav.
    Bildet nedenfor viser CA, men dessverre er ikke objektivet i speilreflekskameraet mitt godt nok, slik at noe av den kromatiske abberasjonen som vises, er introdusert av kameraet.




    Konvergensen på testeksemplaret er nesten perfekt, og avviket er på godt under en halv pixel. Dette sørger naturligvis for svært god skarphet og lite fargeblødninger på høykontrastobjekter.
    DLA-HD70 har en funksjon for pixel justering, men det er sjelden mye å korrigere på da fabrikksettingene nesten alltid er optimalisert. I motsetning til Sony, som på sine siste modeller har justering på sub-pixel nivå, kan man kun flytte hele pixelrader på DLA-HD750. Det betyr at funksjonen i seg selv er veldig begrenset.




    Projektoren viser naturligvis ingen overscan med HD-signaler, verken med komponentvideo- eller HDMI bildeoverføring. Med komponentvideo bildeoverføring og 576i og 576p, er overscan på henholdsvis 1% horisontalt og 0% vertikalt. Projektoren har ingen overscan med 576p HDMI bildeoverføring.


    Komponentvideo – 576i/p


    [BREAK=Videoprosessering]

    Videoprosessering


    For å teste skalering kan en bruke testmønster med ”Burst signaler”. Disse testmønstrene består av vertikale linjer hvor annenhver linje er hvit og sort, og avstand og tykkelse bestemmes av oppløsningen. Ved 1080p oppløsning, vil annenhver pixelrad være sort og hvit.

    Med oppløsning satt til 576p via HDMI, fremviser projektoren god skalering og skarphet. Med analog komponentvideo er saken annerledes, og det er tydelig at analog bildeoverføring, vertfall på de fleste digitale projektorer, står vesentlig tilbake for de digitale variantene. Med multiburst testbilder er det lett å se at kontrasten mellom linjene er veldig lav, noe som utvilsomt vil påvirke bildekvaliteten. Resultatet kan fort bli et uskarpt bilde med lav detaljgrad.


    Komponentvideo – 576i/p


    HDMI – 576p


    Håndteringen av SD materiale er utvilsomt viktig da brorparten av befolkningen fortsatt ser mest på standard definisjons materiale, men for å få fullt utbytte av projektorens oppløsning, er det likevel HD materiale som gjelder.

    Både 1080i og 1080p signaler vises med upåklagelig skarphet og detaljering. Dette gjelder for både HDMI og komponentvideo tilkopling. I motsetning til hva som var tilfellet med analog bildeoverføring av SD materiale, viser testbildene at HD materiale ikke lider på samme måten. Greit å vite dersom man har eldre komponenter som ikke støtter HDMI standarden.


    Analog komponentvideo – 1080i


    Analog komponentvideo - 1080i


    HDMI – 1080i


    HDMI - 1080i


    DLA-HD750 håndterer naturligvis 1080p24 på en korrekt måte, og gjør en kvadrupling intern i projektoren. Det betyr at bildet vises med en oppdateringshastighet på 96Hz (1080p96).

    DLA-HD750 skal kunne detektere korrekt 3:2 sekvens (3:2 pulldown) og utfører inverce telecine/reverse pulldown på 1080i60 materiale. Det betyr at det originale 1080p24 signalet gjenskapes og vises på en korrekt måte av projektoren.

    Cinemascope (2.35:1) formatet er for tiden høyaktuelt, og det har blitt mer og mer vanlig å tilpasse hjemmekinoen sin til nettopp dette formatet. Den vanligste måten å gjøre dette på er å benytte en ekstern linse som optisk strekker bildet fra 16:9 til 2.35:1, samt en projektor eller videoprosessor som kan gjøre vertikal strekk av bildet. DLA-HD750 har selvsagt innebygget denne funksjonen, som enkelt aktiveres i projektorens menysystem. Noen velger også å maskere bort de sorte feltene over og under bildet (med 2.35:1 bilde), og slipper således den eksterne linsen. Begge metodene har for øvrig sine fordeler og ulemper.

    HQV (Hollywood Quality Video) Benchmark DVD testplaten har etter hvert blitt en industristandard for evaluering av videoprosessorer. Eksempelvis i DVD spillere, eksterne videoprosessorer, projektorer etc. Jeg benytter en PAL (576p) versjon for evaluering av ytelsen på SD materiale, samt en høyoppløst HD-DVD 1080p versjon for evaluering av ytelsen på HD materiale.

    Formålet med HQV Benchmark DVD testplaten er å få en helhetsvurdering av ytelsen til den aktuelle videoprosessoren. Den totale poengsummen som ofte blir referert til, er en summering av resultatene på alle del-testene på testplaten. For å vite hvordan videoprosessoren gjør det i de forskjellige disiplinene, må man derfor ha poengsummen for alle del-testene (som vist i tabellen nedenfor).

    DLA-HD750 gjør det svært bra på HQV PAL testene, og avgir kun poeng på ”detail” testen. Dette er neppe dramatisk, men indikerer likevel at videoprosessoren godt kunne hentet ut mer detaljer av kildematerialet. Også Telecine A & B testene gjennomføres perfekt, noe som mange projektorer sliter litt med.

    Med HD-versjonen av HQV i skuffen scorer DLA-HD750 fullt på alle testene foruten på ”HD noise reduction” testen, hvor det blir stryk. Grunnen til dette er enkel. Projektoren tillater ikke justering av støyreduksjonskretsene når den mottar HD signaler. Hvorfor JVC har gjort det på denne måten er usikkert, men jeg tviler på at det er HQV Reon VX videoprosessoren det står på.




    For mer informasjon om de individuelle testene, se ”Testing and Scoring Guide på” HQV’s hjemmeside:
    HQV - Hollywood Quality Video Processing for HD : Benchmark DVD


    [BREAK=Bildekvalitet]

    Bildekvalitet


    Bilde-evalueringen ble hovedsaklig gjort med irisen satt til -7 (midtposisjon) og lampen i normal. Alle kildene ble satt til å gi ut 576p når kildematerialet var standarddefinisjon, og 1080i når kildematerialet var høydefinisjon.

    SD Filmmateriale
    Hellboy er en film som er fantastisk å bruke til evaluering av sortnivå, detaljering i mørke partier, og bildedynamikk. Scenene med lynnedslag i starten av filmen avslører også til en viss grad hvor høy bildedynamikk projektoren er i stand til å produsere.

    DLA-HD750 gjør en formidabel jobb med å hente frem alle detaljene i de mørke partiene av filmen, og i scenen hvor professoren og soldatene sitter på yttersiden av muren, viser projektoren enormt med detaljer og viser tydelig at soldatuniformene også er grønne.
    Når følget rett etterpå kommer inn i grotten hvor Hellboy blir funnet, viser projektoren fra JVC, detaljer jeg aldri før har lagt merke til. Spesielt gjelder dette for områdene rundt ”alteret” hvor Hellboy dukker opp for første gang.

    Lynnedslagene blir gjengitt med høy dynamikk og viser at DLA-HD750 kan vise til svært høy intrascene kontrast (forskjellen mellom sort og hvitt i en gitt scene). Når det er sagt, lider den nok litt av lav ansikontrast, og gode DLP projektorer, eksempelvis Marantz VP-15S1, klarer å gjengi enda høyere bildedynamikk i samme scene. Dette skyldes hovedsakelig av at VP-15S1 har tre (3) ganger så høy ansikontrast.
    Til info: I de fleste tilfeller vil en projektor med høy ansikontrast kunne produsere høyere intrasscene kontrast i scener med middels til mye lys i, enn en projektor med høy on/off kontrast, mens forholder blir omvendt når scenene blir mørke nok, og inneholder lite lys.

    Filmen, Into the Blue er spesielt godt egnet for å teste om videoprosessoren har problemer med graderinger i vannet (store deler av handlingen er under vann). Graderinger er heldigvis ikke noe stor problem på nye digitale projektorer lenger. Dette skyldes hovedsakelig at nyere projektorer benytter videoprosessering med 10bit eller mer, mens eldre projektorer som oftest var 8bit.
    Reon VX prosessoren i VPL-HD750 benytter 10bit prosessering, og viser naturligvis ingen graderinger.

    Into the Blue benyttes også for å sjekke gjengivelsen av hudtoner. Korrekte hudtoner er svært viktig, da det motsatte i alle tilfeller vil gjøre skuespillerne enten for solbrente eller for bleke. Mange av dagens projektorer har overmettede farger, noe som gjør at ”solbrenthet” er veldig vanlig. I en film som denne, er det ikke krise, men i filmer som eksempelvis foregår på vinteren, kan det fort virke veldig kunstig.
    Med tanke på at DLA-HD750 kan vise til perfekt fargegjengivelse (sett opp mot gjeldende standarder), blir hudtoner i denne filmen gjengitt med største troverdighet.

    SD Videomateriale
    Standardoppløst videomateriale ser ganske bra ut, og det er relativt sett lite å sette fingen på. Jeg kunne ønsket meg et skarpere bilde på noen av konsert DVD’ene jeg spilte av, men det er uansett litt begrenset hvor skarpt et standarddefinisjonsbilde kan bli, og mye kildemateriale har allerede i overkant med kantforsterkning, og da vil bare økt skarphet gjør det hele verre.

    Eagles.DVDen, Hells freezes over, er en plate som har middelmådig kvalitet. VPL-HD750 produserer likevel et bilde som, til tross for litt lav skarphet, ser bra ut. Både farger og bildedynamikk holder høy klasse.

    Sarah Mclachlands, Afterglow live, er en annen videobasert DVD som viser de samme svakhetene med videoprosesseringen i DLA-HD750, som Eagles DVDen. Skarpheten er for dårlig, og sammenlignet med HD-DVD spilleren, Toshiba XE1, som bruker samme videoprosessor, er det relativt stor forskjell på skarphet, selv om man benytter skarphetskontrollene i projektoren aldri så mye.

    HD Filmmateriale
    Projektoren viser først hva den virkelig kan når kildematerialet blir høyoppløst. Med MI III i HD-DVD avspilleren, tegner projektoren opp svært dynamiske og detaljerte bilder. Sortnivået er det beste jeg noen gang har sett på denne filmen, og detaljene i de mørkeste partiene, eksempelvis i dressjakkene til gjestene som er på fest i vatikanet, viser tydelig. Bildedynamikken er også fenomenal.
    Bildeskarpheten er bra, men sammenlignet med Marantz VP-15S1, som er referansen min på dette området, er det not et lite stykke igjen.

    En velkjent scene som jeg benytter mye i testøyemed, er scenen med trappene i Vatikanet, og steinveggen over der hvor Tom Cruise tilsynelatende får motorstopp. Begge disse scenene er glimrende til å teste cadence deteksjon (eksempelvis detektere en 3:2 sekvens). Med tanke på at VPL-HD750 utfører inverce telecine, bør resultatet være feilfritt. Dessverre er det ikke slik, og projektoren har store problemer med panoreringer og bevegelse generelt. Trappene ser for så vidt OK ut, men det er enkelt å se moirè. Steinveggen viser også tydelige tegn til moirè, noe som er ganske skuffende.
    Dersom projektoren mottar 1080p24, og følgelig da slipper å utføre inverce telecine, forsvinner alle problemene med moirè og generelt dårlig bildeflyt. Eier man en DLA-HD750, bør man med andre ord sette kilden til å gi ut 1080p24.

    Phantom of the opera er en film med absolutt referanse bildekvalitet, og den blir derfor ofte brukt for bildeevaluering. Og for å si det slik; denne filmen har aldri sett bedre ut! Både fargene, skarpheten og bildedynamikken er referanseklasse. Det eneste som trekker ned er den dårlige bildeflyten, men som jeg skrev tidligere, så er problemet borte dersom man setter kilden til å gi ut 1080p24.

    Batman begins er en annen HD-DVD film med referansekvalitet. Denne filmen er godt egnet til å teste flere ting. Eksempelvis, panoreringer, sortnivå og detaljering i mørke og sorte partier.
    Panoreringene er, ikke uventet, av dårlig kvalitet, men som nevnt flere ganger nå, kan dette enkelt fikses ved å sette kilden til å gi ut 1080p24.

    Sortnivået er formidabelt, men denne filmen viser tydelig at selv de beste projektorene har mye å gå på, på dette området. Detaljeringen i det sorte er det beste jeg har sett av en projektor til nå, noe som gir bildet ekstra mye dybdefølelse. Når bildedynamikken samtidig er fenomenal, blir resultatet det samme.

    HD Videomateriale
    Høyoppløst videomateriale, som konserter, talkshow, natursendinger med flere, krever mye mer av videoprosessoren enn hva filmmateriale gjør. VPL-HD750 utfører motion adaptive deinterlacing, og håndterer mye av materialet på en bra måte. Både skarphet, bildedynamikk og fargekorrekthet er svært bra, og gjør at bildet fremstår svært naturlig.
    Den dårlige nyheten er at projektoren innimellom sliter med artefakter i form av sagtannede kanter, noe som indikerer at videoprosessoren ikke alltid henger med. Forhåpentligvis kan JVC forbedre dette noe i kommende firmware oppdateringer, men jeg ville vel ikke hatt alt for store forhåpninger.

    Generelle betraktninger angående bildekvaliteten
    Det kan på mange sikkert virke som om jeg er misfornøyd med ytelsene til DLA-HD750, men det kan jeg avkrefte med en gang. Nå når JVC endelig har ”fikset” fargene, noe om for øvrig var på høy tid, har de laget en projektor som virkelig leverer et bilde de kan være stolt av.
    Jeg er riktignok skuffet over videoprosesseringen, og hadde forventet mer, men totalt sett er det ingen annen projektor som leverer like gode bilder. DiLA teknologien er i likhet med SXRD teknologien (Sony), uslåelig når det gjelder å levere sømløse bilder, og det er i mine øyne ingen andre digitale teknologier som kan vise film på samme måten.


    [BREAK=Oppsummering]

    Oppsummering


    JVC har med DLA-HD750, laget en svært fleksibel projektor. I tillegg til å være fleksibel, er den også relativt pen (min mening), noe som gjør at den har relativt høy WAF (wife acceptance factor).

    Projektoren er nesten lydløs i normal lampemodi, og støyer også veldig lite i høy lampemodi. Det gjør at den så å si aldri høres når man ser film eller TV, selv i de stille scenene. Det er slik en hjemmekinoprojektor skal være!

    Den kanskje største forbedringen JVC har gjort i sin siste modell, er å tilby korrekte farger. Mange vil nok oppleve fargene som ”kjedelige”, men det er kun fordi produsentene av displayer i lengre tid har trykket på oss svært overmettede farger. Heldigvis ser dette problemet ut til å være på retrett, og korrekt fargegjengivelse ser endelig ut til å ha fått høyere prioritet i industrien.

    Litt skuffende er det at DLA-HD750 presterer så vidt dårlig ut av esken. Riktignok tilbyr den nesten perfekt fargegjengivelse i THX bildemodi, men gråskalaen er dessverre ikke så veldig bra. Det betyr at projektoren vikelig trenger en kalibrering for å yte sitt beste. Som nevnt tidligere er DLA-HD750 ikke av de enkleste å kalibrere, og jeg vil derfor anbefale å få dette gjort av profesjonelle. Har man god tid og eget kalibreringsutstyr er det imidlertid ikke en umulighet å gjøre kalibreringen selv heller.

    Som nevnt under kapittelet som omhandler bildekvalitet, er videoprosesseringen sannsynligvis det denne projektoren er svakest på. JVC gikk fra Gennum VXP i DLA-HD100, til HQV Reon VX,i DLA-HD750. Hvorvidt dette var et dårlig valg skal ikke jeg uttale meg så mye om, men det er tydelig at JVC ikke har fått ut det beste av Reon VX brikken enda. Forhåpentligvis kommer det en oppdatert firmware etter hvert, som kan forbedre ytelsen noe.

    Litt skuffende er det også at JVC ikke har gjort det mulig å benytte støyreduksjon på HD materiale, noe som ofte kunne vært nyttig. Dette gjelder spesielt på videomateriale, hvor objektene gjerne kan være skarpe, men hvor bakgrunnen inneholder mye støy.

    Etter en testperiode på kun 60 timer er det vanskelig å uttale seg om kvalitet og holdbarhet på projektoren, men det er liten grunn til å tro at den ikke skal holde lenge. Den eneste svakheten jeg ser i så måte, er den motoriserte zoom-, fokus - og linseforskyvningsmekanismen som virker noe billig. Heldigvis benytter man ikke disse justeringene så ofte.


    [BREAK=Konklusjon]

    Konklusjon


    Mange har ventet lenge på at JVC skulle levere en hjemmekinoprojektor med korrekt fargegjengivelse. Nå som den endelig har kommet, har vi etter min mening fått en ny referanseprojektor. Det er andre projektorer som er bedre på enkelte ting, men det er ingen som totalt sett er bedre. DLA-HD750 er på langt nær perfekt, men den er likevel ”fryktelig bra”!

    Veiledende pris er per i dag satt til ca 57.000,- noe som gjør DLA-HD750 til en svært kostbar projektor. Sett opp mot eksempelvis Sony VPL-HW10, som koster rundt en tredjedel, er det umulig å forsvare prisen på JVCs siste modell. Men som alle vet betaler man et premium for ”the latest and greatest”, og det gjelder også for DLA-HD750.

    For den som ønsker det beste markedet per i dag har å tilby, finnes det ingen vei utenom JVCs toppmodell. Til tross for noen svakheter, har jeg ingen betenkeligheter med å anbefale DLA-HD750.

    Mange takk til JVC Norge for lånet av projektoren.




    Modell: JVC DLA-HD750
    Veil. pris: kr 57.000,-
    Importør og distributør: JVC Norge



    Utstyr brukt i testen

    * Klein K-10 referanse kolorimeter
    * Calman v3.3 kalibreringsprogramvare
    * Calman DPG 1000 digital signalgenerator
    * Minolta T-10 luxmeter

    * Toshiba HD-XE1
    * Sony BDP-S550
    * Onkyo TX-NR905
    * Adeo Greyvision 109"
    * Altibox (Motorola) digital HDTV kabeltv dekoder

    Materiale

    * Getgray
    * Hellboy DVD
    * Into the Blue DVD
    * Eagles, Hells freezes over DVD
    * Sarah McLachlan, Afterglow live DVD
    * Diverse SD videomateriale

    * DVE HD-DVD
    * W6RZ Test Pattern Disc HD-DVD
    * Mission Impossible III HD-DVD
    * Phantom of the Opera HD-DVD
    * Batman Begins HD-DVD
    * Diverse HD videomateriale

  2. #2
    Administrator Ak sin avatar
    Medlem siden
    Dec 2002
    Poster
    13,124
    Takk & like
    Nevnt
    1 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)

  3. #3
    Administrator Ak sin avatar
    Medlem siden
    Dec 2002
    Poster
    13,124
    Takk & like
    Nevnt
    1 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Oppdatert 09.07.09

    # Målingene av alle bildemodi inkluderer nå CIE diagram og dE for primær- og sekundærfarger.

Stikkord for denne tråden

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg / tråder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere meldingene dine
  •