Dybdetest: Sony VPL-HW10

Sponsorer:
Takk Takk:  0
Like Like:  0
Viser resultater 1 til 3 av 3
  1. #1
    Administrator Ak sin avatar
    Medlem siden
    Dec 2002
    Poster
    13,124
    Takk & like
    Nevnt
    1 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)

    Dybdetest: Sony VPL-HW10





    Introduksjon


    Sony har lange tradisjoner i å produsere projektorer, og har vært kjent for å lage noen av de aller beste CRT-projektorene noensinne. I de senere år har utviklingen gjort at analoge projektorer har blitt byttet ut til fordel for sine digitale arvtagere, og Sony har hele tiden vært helt i front av utviklingen. Helt fra de første digitale LCD-projektorene, til de mer avanserte SXRD-baserte projektorene (Silicon X-tal Reflective Display) de hovedsakelig satser på i dag (innenfor hjemmekinomarkedet).

    Med VPL-HW10 har Sony endelig laget en projektor med SXRD teknologi som skal konkurrere i rimeligere prisklasser. Det betyr at både Epson, Sanyo, Mitsubishi med flere ikke lenger kan ta kundene i denne prisklassen forgitt, og må sette inn et nytt gir for ikke å miste for mange kunder til Sony.

    Det eneste som da gjenstår er å se hvor tøff konkurranse VPL-HW10 egentlig kan by på. Har Sony truffet blink?


    [BREAK=Spesifikasjoner]






    [BREAK=Førsteinntrykk]

    Førsteinntrykk


    Etter utpakking blir det fort klart at Sony har laget en pen projektor. Både design og finish holder svært høy klasse, og personlig synes jeg dette er den peneste projektoren Sony har laget. Sort pianolakk kombinert med et stilrent design er absolutt ikke å forakte.

    Konstruksjonen ser ut til å være ganske solid, men ordet ”plastikk” surrer likevel en sjelden gang i bakhodet når man løfter og beveger på projektoren. Ikke fordi den er for lett, for det er den absolutt ikke, men fordi chassiset rett og slett kun er laget av plastikk. Når det er sagt så gjelder dette for de aller fleste andre projektorer i samme prisklasse også, og således skiller ikke VPL-HW10 seg negativt ut.

    I likhet med de aller fleste andre produsenter har ikke Sony inkludert mer enn et minimum (i tillegg til projektoren). Projektoren blir levert med følgende tilbehør: Brukermanual, fjernkontroll inkludert batterier, strømkabel og linsedeksel.




    [BREAK=Konstruksjon]

    Konstruksjon


    VPL-HW10 er med målene 407.5 x 179.2 x 463.9 (B x H x D) en ganske stor projektor. Vekten på ca 10 kg er svært høy sammenlignet med konkurrentene, og indikerer at projektoren er solid bygget. Det kan derfor være lurt å kikke en gang ekstra på spesifikasjonene til takfestet for å se at det tåler vekten til projektoren dersom den skal henges i taket.

    Som nevnt tidligere er chassiset laget av plastikk. Prisklassen tatt i betraktning er dette helt vanlig, men sett opp mot litt dyrere modeller fra samme produsent, er det forståelig nok vesentlige forskjeller i materialkvalitet.

    Manøvreringstastene er enkelt tilgjengelige på venstre side (sett forfra). Tastene er veldig små, men responderer bra, og er således enkle å bruke dersom fjernkontrollen er rotet bort. Statuslysdiodene er plassert mellom justeringshjulene for linseforskyvning på toppen av projektoren, og indikerer henholdsvis On/Standby og Lamp/Cover.







    Projektoren suger inn kaldluft i bakkant og blåser ut varmluft i front (hjørnene i front, for å være helt korrekt). Lampen har et separat luftinntak, også i bakkant, hvor luften dras gjennom et luftfilter. Filteret er naturligvis avtagbart, og kan byttes ved behov.
    Lampedekselet er plassert på undersiden av projektoren i bakkant, og løsnes enkelt ved å skru opp en skrue. Videre er lampen festet med tre skruer.





    VPL-HW10 er spesifisert med et støynivå på 22dB i økonomimodi, noe som på papiret betyr at projektoren er bortimot lydløs. Dette stemmer bra i praksis også, og man må være veldig tett på projektoren for å høre viftestøyen.
    Med lampen i normalmodus støyer projektoren noe mer, men støynivået er likevel mer enn akseptabelt i en vanlig hjemmekinosetting. De som er aller mest følsomme for akustisk støy vil muligens være uenige, men majoriteten av VPL-HW10 eiere vil neppe tenke så mye over støynivået.

    Et av områdene Sony sannsynligvis har måttet kutte i for å få ned prisen på VPL-HW10, er optikken. Likevel yter objektivet i Sony’s budsjett SXRD projektor meget bra, noe jeg kommer tilbake til senere.
    Zoom området på 1.6X er ikke veldig bra sammenlignet med konkurrentene, og gjør projektoren litt mindre fleksibel. Et throw ratio på 2.5-3.4:1 (avstand/bredde) gjør at VPL-HW10 i motsetning til konkurrentene har relativt lang kasteavstand. Et bilde på100” lages fra en avstand på 3.0m til 4.6m * (se i manualen for tabeller som viser kasteavstand vs bildestørrelse).
    Objektivet har en lysstyrke på f=18.5–29.6 (28mm ekvivalent), noe som indikerer at projektorens lysstyrke og kontrast vil variere ganske mye mellom minimum og maksimal zoom. Dette blir også bekreftet ved måling. (Se kapittel: Kalibrering og måleresultater).





    Zoom og fokus justeres manuelt rett på objektivet. Fokus justeres ved å vri på ytterringen av objektivet, mens zoom justeres ved å vri på en bred ring litt lenger inne. Begge er presise i bruk.

    VPL-HW10 har naturlig nok linseforskyvning (lens-shift), og endelig har Sony gjort det enkelt å flytte bildet horisontalt også. På tidligere modeller har den horisontale linseforskyvningen vært svært begrenset, og kun tilgjengelig ved hjelp av et skrujern. Nå er imidlertid både horisontal og vertikal linseforskyvning enkelt tilgjengelig via to innfelte hjul på toppen av projektoren.
    Bildet kan flyttes totalt 0,65 bildehøyder opp eller ned fra senter i bildet. Horisontalt kan bildet flyttes 0,25 bildebredder fra senter i bildet, til hver side. Dersom man benytter vertikal og horisontal linseforskyvning samtidig, vil oppgitte verdier gå ned, alt etter hvilken posisjon objektivet er i.
    Mekanikken er rimelig presis, men det er likevel rom for forbedringer. I likhet med linseforskyvningen på stort sett alle andre projektorer, har bildet en tendens til å horisontalforskyve seg litt hver gang man benytter linseforskyvningen.





    VPL-HW10 har alle videoinngangene man kan ønske seg. På listen står 2xHDMI innganger (v 1.3), 1xKomponentvideo inngang, 1xS-video inngang, 1xKomposittvideo inngang og 1xAnalog VGA inngang (støtter både RGB og YPbPr). I tillegg finnes en RS-232 inngang for fjernstyring.
    Projektoren mangler dessverre 12V triggerutgang, noe som ganske sikker vil bli savnet av enkelte.





    Sony har alltid laget gode fjernkontroller, og således er ikke fjernkontrollen som følger med til VPL-HW10 et unntak. Den er ganske stor og oversiktlig, har grei tastelayout og fungerer meget godt i bruk. Tastene er av den myke typen, men likevel ikke upresise.
    Retningssensitiviteten er veldig god, og man kan uten problemer bruke lerret eller vegger som reflektor.
    Fjernkontrollen har alle de viktigste direktetastene, noe som er svært viktig med tanke på brukervennligheten. På dette området kan de aller fleste produsenter lære av Sony.
    Det orange-røde (amber) baklyset aktiveres ved å trykke på ”light-tasten” oppe i venstre hjørne på fjernkontrollen. Baklyset fungerer meget godt, og alle tastene er tydelige selv når lyset er slått av.





    [BREAK=Teknikk]

    Teknikk


    Hjertet i VPL-HW10 består av tre 0,61”1080p SXRD mikrobrikker. SXRD er i likhet med DLP (Digital Light Processing), en refleksjonsteknologi, men virkemåten er ganske forskjellig. Både DLP og SXRD er som sagt reflektive teknologier, men istedenfor speil (DLP), bruker SXRD flytende krystaller. Krystallene blir plasserte direkte på en høyreflektiv silisium-mikrobrikke. Når krystallene åpner, blir lyset reflektert, når de stenger, blir lyset blokkert. SXRD har veldig mye til felles med DiLA, som er JVC’s variant av LcOS, og det er i praksis kun små forskjeller mellom disse teknologiene.

    Sony benytter uorganisk ”alignment layer” (se bilde) for å sikre lang levetid på SXRD mikrobrikkene. Til tross for dette har det likevel vært rapporter som har indikert aldring, selv etter begrenset bruk. Hvor mye man skal legge i dette er vanskelig å si, men inntil dette er skikkelig dokumentert er det neppe noe å henge seg for mye opp i.








    Fyllingsgraden (Fillrate/Aperture size) er et område SXRD, sammen med LcOS og DLP, alltid har vært gode på. 1080P mikrobrikken som står i VPL-HW10 har en fyllingsgrad på over 90%. Til sammenligning ligger DLP 1080p brikker på rundt 85%, mens LCD 1080p er helt nede på mellom 50% og 60% for siste generasjons D7. Høyere fyllingsgrad betyr mindre synlig rutenett (screendoor) mellom pixlene, og et mer sømløst bilde (LCD benytter blant annet MLA for å rette på dette).
    Bildet nedenfor sammenligner screendoor på henholdsvis LCD(venstre) og DLP (høyre).
    Ps: Bildet er ikke representativt for dagens projektorer, og illustrerer kun "typiske" forskjeller mellom LCD og DLP fyllingsgrad.




    Sony har lenge hatt den desidert beste autoirisen på markedet, og ikke uventet er VPL-HW10 også utstyrt med autoiris (Advanced iris 2). Autoirisen jobber sammen med lampemodulering og dynamisk gamma for å optimalisere kontrastnivå og detaljering i bildet.
    I tillegg til en dynamisk iris har VPL-HW10 også en manuell iris som kan benyttes for å tilpasse lysstyrken akkurat som man vil. Les mer om dette i kapittelet: Kalibrering og måleresultater.

    VPL-HW10 skal i følge spesifikasjonene ha et kontrastnivå på 30000:1 med autoirisen aktivert (Auto1 modi).
    Det er dobbelt så mye som VPL-VW40 er spesifisert med, noe som er ganske imponerende med tanke på at de benytter samme bildebrikke og samme autoiris. Kontrastøkningen er sannsynligvis et resultat av ytterligere finpussing av teknikken som er brukt i VPL-VW40.
    Les mer om dette i kapittelet: Kalibrering og måleresultater.

    Lystyrken er oppgitt til maksimalt 1000 lumens. I realiteten viser lysstyrken seg å være innenfor 70% (@D65) av målt verdi, noe som ikke er så aller verst, spesielt dersom man sammenligner med andre produsenter. Maksimal lysstyrke får man ved å sette projektoren i dynamisk bildemodi, men da på bekostning av bildekorrekthet. Drivkraften er en UHP lampe på 200W.

    Sony benytter siste generasjon Bravia Engine 2 i VPL-HW10. Dette er samme videoprosessor som står i storebror VPL-VW80*, samt de nyeste TV-apparatene.
    Bravia Engine 2 gjør bildeforbedringer i åtte ( 8 ) separate steg, som alle blir utført i sanntid. Dette skal sikre et støyfritt, skarpt og detaljert bilde.
    * Videoprosesseringen i VPL-VW80 er mer avansert enn hva som er tilfelle i VPL-HW10, men de er bygget på samme lest


    [BREAK=Menysystem og funksjonalitet]

    Menysystem og funksjonalitet

    Menysystemet ser pent og ryddig ut og er svært enkelt å manøvrere i. Oppdelingen av menyene er logisk, og de aller fleste vil lett finne frem. Noen funksjoner har navn eller forkortelser som kan være vanskelige å forstå, slik at manualen kan med fordel ligge lett tilgjengelig. I alle fall de første gangene man beveger seg i menyene.

    Menyen er delt opp i følgende hovedgrupper: Picture, Advanced picture, Screen, Setup, Function, Installation og Information.

    Picture




    Picture mode menyen innholder følgende valg: Dynamic, Standard, Cinema og User1 - 3.

    Dynamic: Bilder med høy skarphet, dynamikk og kraftige farger

    Standard: Standard bildekvalitet med fokus på naturlig fargegjengivelse.

    Cinema: Til visning av film.

    User: Til visning av brukerdefinerte bildemodi. Man kan velge mellom tre (3) brukermodi, User 1, User 2 og User 3.

    I Cinema Black Pro menyen velger man hvilken autoiris modi man ønsker, hastighet på autoirisen, og om man eventuelt ønsker å ikke benytte denne i det hele tatt. Man velger også ønsket lampemodi i denne menyen.

    Auto 1: Optimalisert iris. I denne modien har irisen størst arbeidsområde, og man får derfor høyest dynamisk kontrast.
    Auto 2: Irisen jobber innenfor et mindre område enn Auto 1, og denne modien kan derfor benyttes dersom man plages av bildeartefakter i Auto 1 modi.
    Sensitivity: Dersom enten Auto 1 eller Auto 2 er valgt, kan men velge mellom Recommend, Fast eller Slow, alt etter hvilken hastighet man ønsker autoirisen skal bevege seg i.
    Manual: Manuell justering av irisen..
    Off Autoirisen er slått av.

    Med Lamp Control bestemmer man lampemodi, og lampen kan settes til enten High eller low. Førstnevnte vil følgelig gi høyest lysutbytte, mens sistnevnte vil gi lavest akustisk støynivå.

    Contrast og Brightness benyttes for å sette henholdsvis hvitnivå og sortnivå. Det er ”kritisk” at begge disse parametrene er satt korrekt for å få maksimal bildedynamikk og detaljering i bildet.

    Color og Hue skal i utgangspunktet ikke røres, men det er det dessverre ingen garanti for, selv ved bruk av digital kilde og -bildeoverføring.
    Color brukes for å ”sette” projektorens fargedekoder (Eks. YCbCr til RGB dekoder) ved å endre fargeintensiteten/Chroma.
    Hue (samme som tint) er laget for å korrigere fargefeil i analoge bildesignaler, men brukes også til å justere projektorens fargedekoder ved å endre balansen mellom sekundærfargene (CMY).

    Med Color temp kan man velge mellom 3 forhåndsprogrammerte fargetemperaturer: High, Medium og Low (fra høyest til lavest fargetemperatur), samt Custom 1 til 4.

    High: Kaldt bilde med høy fargetemperatur. Hvitt vil ha et blåskjær.
    Medium En mellomting av High og Low.
    Low Varmere bilde med lav fargetemperatur. Hvitt vil ha et rødskjær.
    Custom 1-4 Gir tilgang til hvitbalanse justering. R/G/B offset tar for seg nedre del av gråskalaen mens R/G/B gain tar for seg øvre del av gråskalaen, men det er viktig å notere seg at kontrollene påvirker hverandre.

    Sharpness brukes til å endre skarpheten i bildet. For lav verdi vil gi et uskarp bilde, mens for høy verdi vil kunne gi artefakter i form av falske kanter (ringing) og annen støy.

    Expert setting har følgende syv undermenyer: NR (Noise reduction), MPEG NR (MPEG Noise reduction), Film Mode, Black Level Adjust, Gamma Correction, x.v.Color og Color Space.




    Noise reduction kan benyttes dersom bildet inneholder mye støy. Ofte kan denne funksjonen være hensiktsmessig, spesielt om man benytter dårlige kildesignaler. Den store ulempen er at denne funksjonen i noen tilfeller kan gjøre bildet litt uskarpt og introdusere litt ghosting/etterslep. Hvorvidt fordelene veier opp for ulempene må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Man kan velge mellom Low, Middle og High.

    I MPEG Noise reduction menyen kan man aktivere/deaktivere MPEG NR og Mosquito NR.
    MPEG NR fungerer ved å fjerne digital støy med mosaikk-lignende mønster. Mosquito NR skal fjerne digital støy som ofte kommer i ytterkanten av bildet.

    Film mode kan settes til Auto eller Off. Satt til auto, vil projektoren automatisk detektere og utføre pull-down sekvenser (deinterlacing) når signalet er 50Hz eller 60Hz film-materiale. Andre inngangssignal vil bli avspilt i progressivt format.
    Velges off, utfører ikke projektoren noen pull-down prosessering i det hele tatt.

    Black level adjust skal gi et mer dynamisk bilde, og kan settes i tre (3) nivåer. High, Low eller Off.

    High: Maksimalt sortnivå prioriteres.
    Low: Sortnivået prioriteres, men ikke like mye som i High.
    Off: Funksjonen er slått av.

    Gamma correction kan brukes for å endre gammakarakteristikken.

    Gamma 1: Gjør scenen litt lysere i snitt.
    Gamma 2: Gjør scenen ganske mye lysere i snitt.
    Gamma 3: Gjør scenen mørkere i snitt.
    Off: Ingen gammakorrigering blir gjort i bildet.

    Aktiver x.v.Color dersom videosignalet er kodet i/med x.v.Color. Foreløpig er det bare noen få videokamera som støtter dette, slik at denne funksjonen kan trygt deaktiveres i de aller fleste tilfeller.

    Color Space definerer hvilken fargekoding kildesignalet har, og i dette tilfellet, hvordan projektoren skal dekode signalet. Color Space er på norsk det samme som fargerom.
    Man har valgene mellom Standard og Wide. Standard skal konvertere fargene til Hi-Vision farger, noe som i praksis betyr at fargerommet stemmer godt overens med SMTP-C og REC.709, som er de standardene som brukes i dag. Satt til Wide, blir alle fargene svært overmettet, og denne modien er ikke anbefalt til vanlig video/film.

    Advanced picture






    RCP står for Real Color Processing, og er et fargekorrigeringssystem. Dessverre er har Sony utelatt justering for lightness, slik at systemet har sine mangler.
    Systemet tilbyr individuell justering av fargetone og fargemetning på alle primær og sekundærfarger, slik at man har mulighet til å gjøre små fargekorrigeringer. Når man har gjort de justeringene man ønsker, kan man lagre innstillingene i tre (3) brukermodus. User 1, User 2 og User 3.

    Screen




    Wide mode brukes for å sette formatet som skal brukes ved det aktuelle inngangssignalet.

    Med videosignal:
    Wide Zoom: 4:3 bilder forstørres naturlig for å fylle bildet. Øvre og nedre del av bildet blir litt beskåret.
    Normal: 4:3 bilder vises i senter av bildet og strekkes vertikalt for å fylle skjermen.
    Full: 4:3 bilder som er komprimert vises i sitt opprinnelige format. Når et 4:3 bilde vises, blir bildet strukket horisontalt for å fylle 16:9 skjermen.
    Zoom: Et 16:9 bilde strekkes uniformt vertikalt og horisontalt for å fylle skjermen.

    Med datasignal:
    Full 1: Viser bildet på skjermen uten å endre formatet.
    Full 2: Viser bildet på hele skjermen
    Zoom: Et 16:9 bilde strekkes uniformt vertikalt og horisontalt for å fylle skjermen.

    Overscan brukes for å kutte bort deler av bildets ytterkant, og kan være nyttig dersom denne delen av bildet har mye støy/flimring.

    Med Screen area velger man størrelsen på bildet når bildet er overskannet. Med Full, blir bildet vist på hele skjermen. Velges Through, blir bildet vist med den mengde overscan som er valgt i overscan menyen (uendret).

    V Center brukes for å flytte hele bildet vertikalt eller horisontalt.

    Vertical Size brukes for å strekke eller krympe bildet i vertikal retning.

    Med Adjust signal kan man justere inngangssignalet.

    APA er kun tilgjengelig dersom inngangssignalet er fra en datamaskin, og brukes til automatisk justering av Phase, Pitch, og Shift slik at de passer til signalet fra datamaskinen.
    Phase benyttes for å justere dot phase og phase i et datasignal.
    Pitch benyttes for å justere den horisontale størrelsen på bildet fra en datamaskin.
    Shift Brukes for å justere bildets horisontale og vertikale posisjon.


    Setup




    Status aktiverer eller deaktiverer on-screen menyene.

    I Language menyen velger man hvilket menyspråk som skal brukes. Valgene er: Engelsk, Nederlandsk, Fransk, Italiensk, Tysk, Spansk, Portugisisk, Russisk, Svensk, Norsk, Japansk, Kinesisk, Koreansk, Thailandsk og Arabisk.

    Cooling setting kan settes til High eller Standard. Førstnevnte benyttes dersom projektoren brukes i høyder over 1500 moa, mens Standard skal benyttes i alle andre tilfeller.

    Stanby mode reduserer effektforbruket når projektoren står i standby. Satt til Standard, er effektforbruket normalt. Satt til Low, vil effektforbruket reduseres, blant annet ved at HDMI-funksjonene deaktiveres.

    Power saving aktiverer ”strøm sparing modi”. Når denne funksjonen er satt til On, aktiveres strømsparingen etter 10 minutt dersom projektoren ikke mottar et videosignal. Strømsparingen deaktiveres dersom projektoren i løpet av de 10 minuttene mottar et videosignal, eller at fjernkontrollen benyttes.

    Input-A signal sel. definerer hvilket signal som skal benyttes på denne inngangen. Man har valget mellom Auto, Computer, Video GBR og Component.

    Med Color system velger man fargesystem i henhold til inngangssignal (gjelder kun for standard definisjon video) I de aller fleste tilfeller skal Auto benyttes, men dersom bildet ikke blir korrekt kan man sette fargestandard manuelt.

    Lamp setting må benyttes etter et lampebytte, og vil resette timetelleren på lampen.


    Function




    Control for HDMI brukes for å aktivere eller deaktivere, samt definere Control for HDMI funksjonen når en av HDMI inngangene er koplet til kompatibelt utstyr.
    Man kan velge mellom Control for HDMI, Device auto power off, PJ auto power on og Device list.

    Control for HDMI: Aktiverer eller deaktiverer Control for HDMI.
    Device auto power off: Når denne funksjonen er aktivert vil projektoren og alt kompatibelt ustyr som er tilkoplet via HDMI, stenge ned samtidig.
    PJ auto power on: Når denne funksjonen er aktivert vil projektoren og alt kompatibelt ustyr som er tilkoplet via HDMI, starte opp samtidig.
    Device list: Lister opp alt Control for HDMI kompatibelt ustyr som er tilkoplet projektoren.

    Når Auto input search er aktivert, og Input betjenes på fjernkontrollen, vil projektoren søke etter aktive signal på alle inngangene. Dersom funksjonen deaktiveres, velger man inngang manuelt.

    Med Background kan man velge mellom blå og sort bakgrunnsfarge (når projektoren ikke mottar signal på noen av inngangene).


    Installation




    V keystone kan brukes til elektronisk korrigering av geometrifeil i bildet, noe som ofte er forårsaket av feil vinkel og/eller ugunstig passering av projektoren. Som alltid frarådes bruk av keystone så sant det ikke er absolutt siste utvei. Dersom man likevel vil bruke denne funksjonen risikerer man blant annet lavere oppløsning i bildet, mer bildestøy og lavere skarphet.

    Image flip brukes til å snu bildet vertikalt og/eller horisontalt.

    Off: Bildet snus ikke.
    HV: Bildet snus horisontalt og vertikalt. Brukes ved takmontering av projektoren.
    H: Bildet snus horisontalt.
    V: Bildet snus vertikalt.

    Blanking brukes dersom man har behov for å ”gjemme” deler av bildet under en sort ytterkant. Dette er en funksjon som er veldig lite brukt etter at digitale projektorer kom på markedet, og den har strengt tatt blitt overflødig i vår digitale verden. Man kan velge mellom Left, Right, Top og Bottom.

    Panel alignment brukes for å finjustere konvergensen. Rødt og blått justeres i forhold til grønt, som er låst.

    Adjust color: Her velger man om det er rødt eller blått som skal korrigeres.
    Pattern color: Bestemmer hvilken grid-farge man skal justere etter. Man har valget mellom R/G/B (hvitt), R/G og B/G. De to sistnevnte velges ut fra hvilken farge man skal justere.
    Adjust: Her gjøres selve justeringen (horisontalt og vertikalt).


    Information




    Informasjonsbilde som viser følgende: Model name, Serial No, Horizontal og vertical sync, Memory No, Signal type og Lamp timer.


    [BREAK=Kalibrering og måleresultater]

    Kalibrering og måleresultater


    Kalibreringsutstyret jeg bruker er en Gretag Macbeth Eye-One Pro måleprobe og en X-Rite Chroma 5, sammen med Calman v3.2 software. Eye-One Pro er en mye brukt måleprobe, og ansett for å være svært nøyaktig. Mens Chroma 5 er veldig godt egnet til fargekalibrering når lysmengden er lavere (den er mer lyssensitiv).
    For å måle kontrast og lysstyrke anvendes et Minolta T-10 luxmeter. Dette er nøyaktig ned til 0.01 lux, og er derfor svært godt egnet til formålet.


    Først, en kjapp forklaring av hva de forskjellige målingene er:

    RGB Level Tracking er en relativ måling, og viser RGB fargebalanse. Dersom alle fargene er på 100% har man en fargetemperatur på 6500 Kelvin.

    Delta E (dE) er en verdi som indikerer hvor mye avvik man har i gråskalaen (Delta L*) kombinert med fargefeil (Delta C*). Mennesket er sagt å ikke kunne registrere feil på mindre enn dE 2. Jeg refererer ALLTID til dE 1994, som er mer omfattende enn dE 1976.

    Gamma brukes til å kode linjære RGB luminansverdier inn i videosignaler. Gammakurven definerer lysintensieteten i fargene ved forskjellige signalnivå (fra 0-100%). En gammakurve på 1.0 vil se ut som en rett strek i diagrammet, mens en gammakurve på 2.5 vil ha en dyp bue. Både brightness, contrast og gråskala kalibrering påvirker hvordan gammakurven blir seende ut.


    Alle testbildene som blir benyttet til målinger og kalibrering, kommer fra Getgray kalibrerings-dvd. Toshiba HD-XE1 brukes som avspiller, og alle målinger blir gjort med 1080i eller 1080p fra XE1. Eneste unntaket er måling av EBU og SMTP-C fargerom (SD fargerom), hvor XE1 blir satt til å gi ut 576p.

    Sony har med VPL-HW10 laget en projektor som er relativt grei å kalibrere. Kontrollene for hvitbalanse responderer bra, men de påvirker hverandre noe mer enn jeg er vant med fra e fleste andre projektorer.
    Fargerommet er en annen sak, noe jeg kommer tilbake til litt senere.

    VPL-HW10 har tre forskjellige bildemodi, hvor alle er beregnet for forskjellige settinger og miljøer.
    Alle målingene er OOTB, ”Out of the box” målinger.

    Cinema gir det varmeste bildet av de tre bildemodiene, men med en fargetemperatur på ca 6600K er bildet fortsatt litt kaldt. Gråskalaen er ikke helt linjær, spesielt i toppen hvor rødt ”stikker av”. Gammakurven er jevn og fin, og en gammaverdi på ca 2.20 bidrar til bra bildedynamikk.




    Standard er med ca 8000K en god del kaldere enn Cinema. Lineariteten i gråskalaen er muligens noe bedre i denne modien enn i Cinema, men også her er det tydelig at rødt lever sitt eget liv i øvre del av gråskalaen. Gammakurven er veldig fin, og gammaen er nesten perfekt 2.20 gjennom hele gråskalaen.




    Dynamic er en bildemodus jeg nesten aldri anbefaler, uansett projektormodell. Med mindre man absolutt trenger det høye lysutbyttet denne bildemodusen gir, finnes det alltid bedre alternativer.
    Fargetemperaturen i denne modien måler over 9000K, noe som er veldig uegnet for stort sett alt av film og video (kaldt bilde). Gråskalaen har ikke uventet samme linearitetsproblem som i de andre modiene.
    Gammakurven ser grei ut, men en gammaverdi på rundt 2.0 er kanskje noe lavt dersom man ønsker maksimal bildedynamikk.




    Det beste utgangspunktet for videre kalibrering er ”Cinema” bildemodus, men for enkelhets skyld velger jeg å heller benytte en av brukermodiene. Fargetemperatur settes til Custom 3, som tilsvarer fargetemperaturen i Cinema. Lampen ble satt til økonomimodus og autoiris ble deaktivert.

    Sluttresultatet er akseptabelt, og største avvik i gråskalaen er på dE1,7. Sammenlignet med mange andre projektorer er dette lite imponerende, men tatt i betraktning at vi i utgangspunktet ikke klarer å registrere feil som er mindre enn dE 2, er det bra nok. I likhet med de forhåndsprogrammerte bildemodiene, er det rødt som legger kjepper i hjulene for en finere gråskala.
    Gammakurven blir bra, og ligger på 2.2 gjennom hele gråskalaen.




    Det er naturligvis også interessant å se hvordan projektoren er å kalibrere med den dynamiske irisen aktivert, og hvor mye man eventuelt vinner på å gjøre separate kalibreringer (med og uten dynamisk iris aktivert).

    Faktisk så viser det seg at gråskalaen blir minst like bra når man benytter den dynamiske irisen. Det tyder på at Sony har gjort en bra jobb med både den dynamiske irisen og dynamisk gamma.
    Etter kalibrering ender jeg opp med en respektabel gråskala med en maksimal dE 1. Som målingene viser, er lineariteten i gråskalaen faktisk bedre når den dynamiske irisen aktivert, enn deaktivert. En gammaverdi på 2.37, kan bety tap av detaljer i mørke scener, men personlig er jeg tilhenger av høy gamma (relativt sett), og er villig til å ofre mikrodetaljer i det sorte for å få høyere bildedynamikk.




    Dersom den dynamiske irisen aktiveres etter en kalibrering hvor den har vært deaktivert, vil bildet bli noe kaldere. Det er ikke snakk om veldig store forskjeller, men jeg vil absolutt anbefale å gjøre separate kalibreringer for best mulig bilde.




    Generell info:
    Jeg benytter alltid ”windowed patterns” (ca 50% av fullskjerm) når jeg kalibrerer projektorer med dynamisk iris. Dette gjør at irisen vil stå i en mellomposisjon (mellom helt stengt og helt åpen) på alle stimulus/IRE nivå (0-100%). Andre velger å benytte fullskjerm bilder for kalibreringen, noe som gjør at irisen vil stå mer åpen.
    Om man benytter fullskjerm eller ”windowed patterns”, er for øvrig KUN av betydning dersom man benytter dynamisk iris og/eller lampemodulering.

    Endringer i lampemodus og/eller irisposisjon viser tydelig igjen i gråskalaen. Det vil si at man ikke bør endre disse parametrene etter at man er ferdig med en kalibrering. Alternativt kan man lagre flere forskjellige kalibreringer hvor man da benytter forskjellige lampe og iris settinger.


    Fargetemperaturen endrer seg litt mellom økonomi og normal lampemodi, men det er ikke veldig mye, og man kan uten problem fritt sjonglere mellom lampemodi og irisposisjoner uten å påvirke bildet nevneverdig. Dog, det er likevel ikke å anbefale siden man allerede tross alt har lagt ned en innsats for å gjøre bildet så korrekt som mulig.

    Noen ganger kan det være hensiktsmessig å ha et bilde med høyere eller lavere fargetemperatur enn 6504K (D65 hvitpunkt) som er standard for video. Eksempelvis benyttes 5000K (D50) til evaluering av fargeuniformitet og ”grafisk kunst”. VPL-HW10 har tre (3) forskjellige fabrikksettinger: Custom 1, Custom 2 og Custom 3.
    Custom 3 gir lavest fargetemperatur, mens Custom 1 gir høyest fargetemperatur.

    Custom 1




    Custom 2




    Custom 3





    VPL-HW10 tilbyr tre (3) forskjellige gammakurver/gammamodi: Gamma 1, Gamma 2 og Gamma 3.
    Gammamodi velges alt etter hvordan man ønsker detaljeringen i bildet. Gamma 2 vil gjengi flest detaljer, noe som vil være synlig i mørke partier. Gamma 3 vil gjengi minst detaljer i mørke partier, men vil til gjengjeld gi det mest dynamiske bildet av de tre modiene. Gamma 1 plasserer seg midt i mellom Gamma 2 og Gamma 3.
    Normalt sett presenteres det kurver som viser de forskjellige gammamodiene, men beklageligvis blir ikke det gjort denne gangen på grunn av en glipp hos undertegnede.

    Et korrekt bilde er i tillegg til gråskala og gamma, også avhengig av fargegjengivelsen. Den vanligste måten å måle dette på er ved hjelp av CIE koordinatsystemer. Målepunktene vil bli plottet i diagrammet for å gjenspeile fargetone og fargemetning. Standardene som vanligvis brukes for vanlig video er Rec.601 (SMTP-C spesifiserer fargekoordinatene i Rec.601) for standarddefinisjonsmateriale (SD), og Rec.709 for høydefinisjonsmateriale (HD).

    VPL-HW10 tilbyr rimelig korrekte farger, men de er ikke perfekte. Rødt er litt undermettet, men et større problem er feilen i gult, som ligner veldig på en fargedekoderfeil. Ved å sette masterkontrasten ned til ca 50, forsvinner denne feilen, men bildet blir da veldig lite dynamisk. Jeg valgte derfor å sette kontrasten en del høyere for å opprettholde en god bildedynamikk, og heller benytte projektorens fargekorrigeringssystem for feilkorrigering i fargerommet (se lenger nede for korrigert fargerom).

    Fargerommet forholdes likt med både SD og HD signaler inn til projektoren, og det er derfor tilstrekkelig å vise en måling som representerer både SD og HD fargerom.





    Ved å benytte projektorens fargekorrigeringssystem, RCP, er det mulig å gjøre noen forbedringer i fargerommet. Den aller viktigste forbedringen er eliminering av fargedekoderfeilen som var til stede før korrigeringen. Ulempen ved å benytte RCP er at systemet mangler korrigering for lightness (gammavektet ”fargelysstyrke”). Det er en stor mangel, og gjør at bruken automatisk begrenser seg ganske mye. Når man endrer metning og fargetone, endres også lightness. Da sier det seg selv at man ikke kan justere for mye.

    Forsiktig bruk av RCP ga likevel tilfredsstillende resultater.




    VPL-HW10 skal i følge spesifikasjonene ha et On/Off kontrastnivå på 30000:1 med den dynamiske irisen aktivert (auto 1 modi). Som alltid (med unntak av JVC) er ”papirtallene” høyere enn tallene man kommer frem til i virkeligheten. Kontrastnivået måles til maksimalt 17800:1, noe som er ganske bra dersom man ser bort fra tallene i spesifikasjonene.
    On/Off kontrastnivået med den dynamiske irisen deaktivert, måles til maksimalt 3030:1. Litt mindre enn forventet, men heller ikke dårlig.
    Ikke uventet oppnås maksimal kontrast med minimal zoom, noe man bør tenke på når man plasserer projektoren. Maksimal kontrast/lavest lysutbytte oppnås ved å flytte projektoren langt fra lerretet, mens man får makimalt lysutbytte/lavest kontrast ved å plassere projektoren nærme lerretet.

    Ansikontrasten måles ved å bruke 4x4 sjakkbrettmønster. Jeg benytter alltid Greg Rogers modifiserte ansikontrastmåling (M-ANSI), som sier at kontrasten skal måles mellom sort/hvitt i alle de fire kvadratene i midten av bildet. Man legger så sammen tallene og deler på fire. Dette er en litt forenklet målemetode sammenlignet med å måle i alle 16 feltene, men resultatene vil i de fleste tilfeller ikke være veldig forskjellige.

    LcOS-baserte projektorer har aldri imponert med høy ansikontrast, og det gjør heller ikke VPL-HW10. Med 259:1 måler den riktignok vesentlig høyere enn eksempelvis JVC HD1, men sammenlignet med siste generasjon LCD projektorer måler den litt lavere.

    Projektoren skal i følge spesifikasjonene kunne skilte med en lysstyrke på 1000 lumens, noe som er ganske bra. I praksis klarer den likevel ikke å levere i henhold til oppgitt lysstyrke. Maksimalt lysutbytte @D65 med lampen i ”normal” og maksimal zoom måles til 703 lumens.
    Alle målingene av lysstyrke ble gjort med rundt 50timer på lampen

    For alle kontrast- og lysmålingene, se tabellen nedenfor.



    Kontrast og brightness settes manuelt ved hjelp av testbilder. Jeg bruker Getgray til dette, men DVE og AVIA kan også brukes.

    Når det gjelder color og tint/hue, er det stort sett ikke nødvendig med justering, spesielt om man bruker digital bildeoverføring (HDMI/DVI). Dog, dersom fargedekoderen er "off", kan det likevel være en nødvendighet.
    Den enkleste metoden er å benytte fargefilteret som følger med de fleste kalibreringsplatene, men for å få et helt korrekt resultat trenger man måleutstyr. Enten en målesensor og kalibreringsprogramvare, eller en lysmåler med display.

    For å justere fargedekoderen (color) kan følgende fremgangsmåte brukes:
    Med 75% fargevinduer (eks. DVE), måler man først luminansen i hvit, for så å gjøre det samme med rødt. Dersom den målte verdien i rødt tilsvarer 21% av hvit, trenger man ikke justere mer. Dersom man har avvik, justerer man color kontrollen til man kommer så nærme som mulig. For sikkerhets skyld bør de andre fargene også måles fordi man i noen tilfeller må godta en mellomløsning. Feil i fargedekoderen "fordeles" da over flere farger.

    Referanseverdiene for luminansen er henholdsvis: Grønt 71%, Rødt 21% og Blått 8%. Alle måles mot hvitt.

    [BREAK=Generell ytelse]

    Generell ytelse


    Strølys fra ventilasjon og lignende var et problem på digitale projektorer for noen år tilbake, men dagens projektorer er for det meste ”kurert”. Dette gjelder stort sett også for VPL-HW10, men den er ikke helt ”tett”. Man kan enkelt se at det lekker ut litt lys fra ventilasjonen både i forkant og bakkant. Heldigvis er ikke dette noe stort problem, men ved bordmontering (i front av sitteposisjon) vil lyslekkasjen unektelig være ganske synlig.

    Alle digitale projektorer har et snev av ujevn fargetemperatur, og man kan ofte se forskjell fra side til side, eller fra midten til sidene i bildet. Vanligvis er det ikke noe problem, og fenomenet er sjelden synlig i vanlig bruk (film, video etc). VPL-HW10 er ikke feilfri på dette området, og en variasjon på ca 5% (300K @ D65) er synlig med en helt hvit bakgrunn. Det er også verdt å nevne at dette fenomenet i stor grad skyldes lampen, og således kan bortimot forsvinne, eller for den saks skyld også forsterkes, ved et lampebytte.

    Lysuniformitet henger tett sammen med fargeuniformitet og påvirkes delvis av de samme faktorene, men påvirkes i mye større grad også av kvaliteten på den optiske motoren og objektivet. Andre ting som posisjon på linseforskyvning og zoom er også sterke bidragsytere.
    Målingene viser at projektoren har maksimalt avvik på 13% fra hjørne til hjørne, noe som er akseptabelt.

    Autoirisen kan settes til enten Auto 1 eller Auto 2, hvor førstnevnte har størst arbeidsområde. Per i dag er det ingen andre produsenter som er i nærheten av å ha en like god irisimplementering som Sony, noe som gjør at den er så å si usynlig i bruk. Personlig er jeg utrolig følsom for lysvariasjoner i bildet, og jeg har derfor alltid unngått projektorer som benytter dynamisk iris. I VPL-HW10 er implementeringen så bra at jeg faktisk ikke plages av lysvariasjonene forårsaket av den dynamiske irisen, og selv om jeg tidvis klarer å se mindre variasjoner, synes jeg projektoren yter best med denne funksjonen aktivert.

    For å beskrive et av områdene som definerer kvaliteten på optikk, brukes uttrykket: Modulation Transfer Function (MTF). MTF er kort fortalt ”objektivets evne til å skille mikrodetaljer”. Skalaen er oftest normalisert på enten 100% eller 1. Dersom et objektiv på en projektor da har en MTF på 80% / 0.8 ved en oppløsning på 1080p, betyr det at man har 20% ”pixel til pixel” kontrasttap på denne oppløsningen. Om man da viser et 1080p multiburst testbilde (annenhver linje sort og hvit), vil kontrasten mellom hver pixelrad være 20% lavere etter, enn før objektivet. Dersom MTF verdien er veldig lav, risikerer man synlig redusert skarphet og tap av detaljer.



    Images and text copyright © 2000-2004 by Norman Koren.


    Objektivet i VPL-HW10 er av bra kvalitet, og skarpheten er bra, men på testeksemplaret er øvre høyre hjørne noe mer uskarpt enn resten av bildet. Det er ikke synlig på vanlig material fra sitteposisjon, men kan nok sees av det mest kritiske øyet dersom projektoren brukes mye sammen med PC.
    Bildet nedenfor viser et nærbilde av pixelstrukturen.




    Objektivet i har overraskende lite problemer med kromatisk abberasjon (CA), og det er først når man benytter mye linseforskyvning at dette fenomenet blir synlig fra sitteposisjon. Det er for øvrig helt normalt at bruk av linseforskyvning introduserer (mer) kromatisk abberasjon siden lyset da vil bryte gjennom objektivet i ytterkantene, og ikke i det ”optimaliserte” området mer mot midten.
    Bildet nedenfor viser CA, men dessverre er ikke objektivet i speilreflekskameraet mitt godt nok, slik at noe av den kromatiske abberasjonen som vises, er introdusert av kameraet.




    Fra sine storebrødre har VPL-HW10 arvet en avansert konvergensjustering. Denne justeringen justerer på sub-pixel nivå, noe som vil si at man kan få tilnærmet perfekt konvergens. Dette er spesielt gode nyheter dersom man får en projektor som i utgangspunktet har dårlig konvergens. Ulempen med denne funksjonen er at man vil miste litt skarphet ved bruk. Ikke veldig mye, men nok til at det er synlig. Konvergensjusteringen som blant annet JVC bruker, tilbyr kun justering ned til pixelnivå, men til gjengjeld vil man da heller ikke miste skarphet.
    Testeksemplaret hadde svært bra konvergens, og ingen justering var derfor nødvendig.

    Projektoren har selvsagt ingen overscan med HD-signaler, verken med komponentvideo- eller HDMI bildeoverføring. Med komponentvideo bildeoverføring og 576i og 576p, er overscan på henholdsvis 1% horisontalt og 0% vertikalt, noe som også gjelder for 576p via HDMI.
    Siden mengden overscan var lik med alle SD-signalene, er det tilstrekkelig med ett bildesom viser dette


    Komponentvideo – 576i


    [BREAK=Videoprosessering]

    Videoprosessering


    For å teste skalering kan en bruke testmønster med ”Burst signaler”. Disse testmønstrene består av vertikale linjer hvor annenhver linje er hvit og sort, og avstand og tykkelse bestemmes av oppløsningen. Ved 1080p oppløsning, vil annenhver pixelrad være sort og hvit.

    Med oppløsningen satt til 576i/p via komponentvideo, er skarpheten ganske grei, men man kan tydelig se litt ghosting. I motsetning til flere andre projektorer, fremviser heldigvis VPL-HW10 bra kontrast (mellom linjene).
    Uansett er det anbefalt å benytte HDMI inngangene fremfor komponentvideo inngangene til SD materiale.


    Komponentvideo – 576i


    Komponentvideo – 576p

    Historien blir en helt annen når HDMI bildeoverføring benyttes. 576p ser mye bedre ut, og ghostingen man har med komponentvideo, er helt borte. Skarpheten er av samme grunn også vesentlig bedre.


    HDMI – 576p

    Enda viktigere enn håndteringen av SD materiale, er hvordan HD signaler prosesseres i projektoren. Dersom dette gjøres på en dårlig måte vil man ikke kunne dra nytte av den høye bildekvaliteten HD materialet tilbyr.

    Både 1080i og 1080p vises med upåklagelig skarphet og detaljering, både med HDMI og komponentvideo tilkopling. HDMI vil være å foretrekke, men man vil ikke miste mye skarphet ved bruk av komponentvideo heller.
    På grunn av kameraproblemer kan dessverre screenshots av 1080i burst, ikke vises

    Projektoren fra Sony tilbyr ganske avansert støyreduksjon, og man kan benytte både ”vanlig” støyreduksjon (NR), ”block noise” og ”mosquito noise” støyreduksjon. Alle disse skal ha en misjon, men testingen viste litt skuffende resultater. På SD-materiale ble støyen riktignok redusert noe dersom man satte de forskjellige støyreduksjonene veldig høyt, men ønsket effekt uteble likevel. Tapet i skarphet var heldigvis ikke så galt, og det er uproblematisk å benytte litt støyreduksjon dersom det er ønskelig på materiale med veldig mye støy.
    På HD-materiale er jeg stor motstander av støyreduksjon, nesten uansett hvor dårlig kildematerialet er. Grunnen til dette er at man ved bruk av støyreduksjon på HD-materiale veldig fort mister skarphet, noe som ”dreper” mye av poenget med høyoppløste bilder. Til tross for dette fungerer faktisk støyreduksjonen bra på HD-materiale, og kan brukes dersom man er villig til å ofre litt skarphet for litt mindre støy.

    VPL-HW10 støtter naturligvis 1080p24, og viser signalet på en korrekt måte. Det betyr at signalet blir ”kvadruplet” intern i projektoren, og vises som 1080p96 på lerretet.

    VPL-HW10 er en av svært få projektorer som utfører inverce telecine på 1080i50 og 1080i60 materiale. Det betyr at det originale 24hz filmformatet blir korrekt rekonstruert slik at all ujevn hakking er en saga blott. Deler av testingen indikerte egentlig at denne funksjonen ikke støttes, men i dette tilfellet velger jeg å tro på IVTC-testen (Film resolution loss) på HQV HD-DVD testplaten.

    Cinemascope (2.35:1) formatet blir mer og mer aktuelt, og stadig flere velger å tilpasse hjemmekinoen sin til nettopp dette formatet. For å virkelig dra nytte av cinemascope trengs en ekstern linse som optisk strekker bildet fra 16:9 til 2.35:1, samt en projektor eller videoprosessor som kan gjøre vertikal strekk av bildet.
    VPL-HW10 støtter dessverre ikke Cinemascope, og alle som ønsker å benytte en aanamorfisk linse, må bruke en ekstern videoprosessor.

    HQV (Hollywood Quality Video) Benchmark DVD testplaten har etter hvert blitt en industristandard for evaluering av videoprosessorer. Eksempelvis i DVD spillere, eksterne videoprosessorer, projektorer etc. Jeg benytter en PAL (576p) versjon for evaluering av ytelsen på SD materiale, samt en høyoppløst HD-DVD 1080p versjon for evaluering av ytelsen på HD materiale.

    Formålet med HQV Benchmark DVD testplaten er å få en helhetsvurdering av ytelsen til den aktuelle videoprosessoren. Den totale poengsummen som ofte blir referert til, er en summering av resultatene på alle del-testene på testplaten. For å vite hvordan videoprosessoren gjør det i de forskjellige disiplinene, må man derfor ha poengsummen for alle del-testene (som vist i tabellen nedenfor).

    VPL-HW10 gjør det bra på de fleste HQV PAL testene, men gjør det dårlig på støyreduksjonstestene. Tatt i betraktning tidligere observasjoner, var dette helt som ventet. For å veie litt opp, får VPL-HW10 full pott på både på Telecine A & B testene er ikke vanlig kost, og teller meget positivt.

    HQV HD-DVD byr ikke på noen problemer, og VPL-HW10 får full pott på alle testene. Meget bra!




    For mer informasjon om de individuelle testene, se ”Testing and Scoring Guide på” HQV’s hjemmeside:
    HQV - Hollywood Quality Video Processing for HD : Benchmark DVD

    [BREAK=Bildekvalitet]

    Bildekvalitet


    Bilde-evalueringen ble hovedsaklig gjort med autoiris aktivert og lampen satt til økonomi modi.. Utgangen fra HD-DVD spilleren ble satt til å gi ut 576p via HDMI.

    SD Film-materiale
    Hellboy er en film som er fantastisk bra å bruke til evaluering av sortnivå, detaljering i mørke partier, og bildedynamikk.
    VPL-HW10 fremviser svært bra sortnivå og ”bra” detaljering i de mørke partiene. Her ville det vært mulig å hente ut lit mer (lavere gamma) dersom man hadde ofret litt bildedynamikk. Bildedynamikken er også veldig bra, spesielt om man tar i betraktning at prisen på projektoren. Sammenlignet med min egen JVC DLA-HD1 når den ikke helt opp, men gjør likevel et veldig bra inntrykk.

    2 Fast 2 Furious har svært god bildekvalitet, og er derfor er godt egnet til kritisk bildeevaluering.
    Skuespillerne i denne filmen fremstår med nøytrale og naturlige hudtoner, og fargene sitter generelt sett bra. Rødfargen er noe tynn, men det har sin naturlige forklaring og kommer tydelig frem når projektoren kalibreres.
    Bildedynamikken er bra, og man føler sjelden at bildet er flatt. Skarpheten er også meget bra, og her er det synlig forskjell fra min egen JVC DLA-HD1 (fordel VPL-HW10).
    Bildeflyten er god, og panoreringene viser uten store mengder sjenerende hakking.

    Filmen, Into the Blue er spesielt godt egnet for å teste om videoprosessoren har problemer med graderinger i vannet (store deler av handlingen er under vann). Graderinger er heldigvis ikke noe stor problem lenger, og i motsetning til eldre projektorer som benyttet 8bit videoprosessering, benytter dagens projektorer 10bit prosessering eller mer.
    Bravia 2 videoprosessoren i VPL-HW10 takler vannet uten problemer, og ingen graderinger er synlige.

    Animasjonsfilmer gjør seg ofte med overdrevne farger, og har derfor favorisert projektorer med overmettede farger. Hvorvidt en liker overmettede farger er jo naturligvis subjektivt, men mitt inntrykk er at mange synes dette er greit, selv om det nå muligens har snudd litt. Fokuset på korrekt bilde har blitt større den siste tiden, og etter hvert vil forhåpentligvis folk foretrekke korrekte farger fremfor overmettede farger. Det vil også legge et større press på produsentene av skjermer til å prioritere korrekt fargegjengivelse.

    Finding Nemo byr ikke på noen overraskelser, og blir gjengitt med bra skarphet og behagelige farger. Eneste ankepunktet er at rødfargen er litt ”tynn”, og heller ørlite mor oransje (typisk SXRD). Bilde- og fargedynamikk er bra, og bildet fremstår med bra dybde.

    SD Videomateriale

    Med Standardoppløst videomateriale presenterer projektoren gode bilder med naturlige farger og veldig god skarphet. Det største ankepunktet er bildestøy, og selv om kildematerialet er av bortimot perfekt kvalitet, har bildet fortsatt litt støy. Mosquito støyreduksjonen klarer å fjerne noe, men langt fra alt.
    Panoreringene er gode, noe som er spesielt tydelig i sportssendinger, og spesielt fotball kamper. Strukturen i gresset er faktisk synlig uten at det alt blir til ”grøt”. Gode nyheter for den sportsinteresserte.

    HD Film-materiale

    Det er først når kildematerialet blir høyoppløst at projektoren virkelig viser hva den kan, og både Blu-ray og HD-DVD tilbyr knivskarpe bilder med detaljer man ikke finner på vanlige DVD plater. For å teste projektoren settes HD-DVD spilleren til å gi ut 1080i50/60, samt 1080p24 for å få en referanse.

    Som alltid er MI III med i evalueringen. Filmen inneholder flere krevende testscener, og er således godt egnet til bildeevaluering. VPL-HW10 fremviser både dynamiske og kontrastrike bilder, og presenterer bilder med god dybdefølelse og bra detaljering. De aller mørkeste partiene kunne gjerne hatt litt mer detaljer, men som tidligere nevnt kan man ved å benytte en annen gammamodi få litt lavere gamma, som igjen vil øke detaljeringen litt, men da på bekostning av bildedynamikken.

    En velkjent scene som jeg benytter mye for å teste deinterlacing, er scenen med trappene i Vatikanet, og steinveggen over der hvor Tom Cruise tilsynelatende får motorstopp. Begge disse scenene er glimrende til å teste videoprosessorens evne til å detektere og låse på korrekt pulldown sekvens (eks. 3:2), og gjøre deinterlacingen deretter. Steinveggen viser ingen tegn til moirè eller andre artefakter. Trappene har noe moirè, men mindre enn hva snittet er for projektorer jeg har testet. Til dags dato så har ingen av projektorene passert denne testen helt feilfritt. Med 1080p24 er selvsagt problemet eliminert.

    Scenen midt i filmen hvor hovedpersonene kjører over en lang bro er godt egnet til å teste flyten i panoreringene. VPL-HW10 gjør en habil jobb med panoreringen, men flere andre projektorer gjør jobben bedre. Bildeflyten er bra, men sammenlignet med eksempelvis Sanyo PLV-Z2000, er det relativt stor forskjell til fordel for Sanyoen.

    The Phantom of the Opera er en film med absolutt referanse bildekvalitet, og den er spesielt godt egnet for evaluering av hudtoner og bildeskarphet.
    Hudtonene gjengis på en naturlig måte, og ingen av skuespillerne er for bleke eller har solbrente ansikter. Høy bildeskarphet og bra dybdefølelse gjør at bildet blir svært bra. Detaljeringen i de mørkeste partiene er helt grei, men ikke referanseklasse.

    Batman Begins er en annen HD-DVD film med referansekvalitet. Denne filmen er spesielt bra til å teste to ting: Panoreringer og detaljering i mørke og sorte partier.
    Projektoren fra Sony takler alle de forskjellige panoreringene på en grei måte, og opprettholder en bra bildeflyt både over byen og over slottet/borgen i fjellene.

    De aller mørkeste scenene i filmen tvinger meg nesten til å bytte gammamodi for å få en noe lavere gamma og høyere detaljering i det sorte. Store deler av handlingen i filmen skjer i tussmørket, og det er derfor mye detaljer der man må få med seg. Dette går naturligvis litt utover bildedynamikken og opplevd sortnivå, men bildet er fortsatt veldig bra.


    HD Videomateriale

    Videobasert høydefinisjonsmateriale byr på store utfordringer for de aller fleste videoprosessorer. Eldre videoprosessorer utfører relativ enkel bob/weave deinterlacing, mens siste generasjon gjør mer avansert motion adaptive deinterlacing. VPL-HW10 tilhører sistnevnte gruppe.

    Både hudtoner og fargegjengivelse generelt, ser meget bra ut, og det eneste ankepunktet, som også er nevnt flere ganger tidligere, er at rødt er litt ”tynn” og heller mot oransje.
    Bildet fremstår ellers som både skarpt og støyfritt, men innimellom kan man se antydning til deinterlacing artefakter. Hovedsakelig gjelder det når bildet panorerer.
    Bildedynamikken er bra, og bildet har bra dybde, spesielt når kildematerialet er bra.

    [BREAK=Oppsummering]

    Oppsummering


    Endelig har Sony laget en projektor med både horisontal og vertikal linseforskyvning. Dette gjør VPL-HW10 mer fleksibel enn flere tidligere projektorer fra Sony. Nå har riktignok Sony tilbudt horisontal linseforskyvning før også, men da med svært begrenset arbeidsområde og vanskelig tilkomst (krever skrujern).

    VPL-HW10 har i likhet med alle nye hjemmekinoprojektorer fra Sony, lavt støynivå. Helt fra HS-serien kom på markedet for mange år siden, har projektorene fra Sony vært blant de aller stilleste. Helt lydløs er riktignok VPL-HW10, ikke, men jeg kan ikke se at særlig mange vil plages av støyen fra Sonys nye budsjettmodell.

    Et av de største ankepunktene jeg har mot VPL-HW10, er gjengivelsen av rødt. Rødt er både undersaturert og heller ørlite mot oransje. Dette merkes sjelden på normale spillefilmer og TV-sendinger, men når animasjonsfilmen blir satt inn i avspilleren er det ganske enkelt å se at rødt ikke er 100% korrekt. Hvorvidt det er et problem må være opp til den enkelte å vurdere.
    Det er mulig å gjøre mindre korrigeringer ved hjelp at projektorens RCP (Real Color Processing), men det er dessverre ikke nok i dette tilfellet.

    ”Ut av esken” kalibreringen er helt grei, men VPL-HW10 vil likevel yte vesentlig bedre etter en skikkelig kalibrering. Dette gjelder for stort sett alle digitale projektorer, og er sånn sett ikke en svakhet for VPL-HW10.

    Til tross for middels god støyreduksjon og litt undermettede farger (i ”standard” fargerom) fremviser projektoren fra Sony svært god bildekvalitet. Ikke referanseklasse, men helt i toppsjiktet i prisklassen. Sony har jo i tillegg til VPL-HW10, VPL-VW80, som skal konkurrere i high-end segmentet.

    Manglende støtte for Cinemascope (2.35:1) formatet trekker litt ned, og alle som ønsker å benytte ekstern anamorfisk linse må belage seg på å investere i en separat videoprosessor.

    Projektoren fungerte smertefritt i testperioden, og kvaliteten virket jevnt over bra.

    [BREAK=Konklusjon]

    Konklusjon


    VPL-HW10 er en projektor mange har ventet på. Aldri før har SXRD teknologien vært så rimelig som nå, noe som gjør at mange flere kan glede seg over dynamiske og svært sømløse bildet av høy kvalitet.

    VPL-HW10 er på ingen måte feilfri, men sett i lys av prisen på 18990,- kan man egentlig ikke forvente mer av projektoren enn det den faktisk leverer. Konkurrentene i prisklassen har alle sine fordeler og ulemper, men det er neppe noen som tilbyr en bedre totalpakke enn det Sony gjør med VPL-HW10.

    VPL-HW10 kan derfor anbefales til alle som er på jakt etter ny projektor. Har man litt mer penger å bruke finnes det riktignok flere projektorer som er bedre, men da må man faktisk legge på en god del mer til kjøpesummen.


    Mange takk til Avshop og Sony Norge for lånet av projektoren.




    Modell: Sony VPL-HW10
    Veil. pris: kr 18.990,-
    Importør og distributør: Sony Norge



    Utstyr brukt i testen

    * Gretag Macbeth EyeOne Pro spectroradiometer
    * X-Rite Chroma 5 kolorimeter
    * Calman v3.1 kalibreringsprogramvare

    * Toshiba HD-XE1
    * Onkyo TX-NR905
    * Adeo Greyvision 109"
    * Kreatel digital HDTV kabeltv dekoder


    Materiale

    * DVE
    * Getgray
    * 2 Fast 2 Furious DVD
    * Hellboy DVD
    * Into the Blue
    * Finding Nemo
    * Diverse SD videomateriale

    * W6RZ Test Pattern Disc HD-DVD
    * Mission Impossible III HD-DVD
    * Phantom of the Opera HD-DVD
    * Batman Begins HD-DVD
    * Diverse HD videomateriale

  2. #2
    Administrator Ak sin avatar
    Medlem siden
    Dec 2002
    Poster
    13,124
    Takk & like
    Nevnt
    1 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)

  3. #3
    Administrator Ak sin avatar
    Medlem siden
    Dec 2002
    Poster
    13,124
    Takk & like
    Nevnt
    1 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    Oppdatert 28.12.08

    # Inverce telecine utføres korrekt
    # Cinemacope er ikke støttet

Stikkord for denne tråden

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg / tråder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere meldingene dine
  •