Dybdetest: Emotiva USP-1 & XPA-2

Sponsorer:
Takk Takk:  0
Like Like:  0
Viser resultater 1 til 2 av 2
  1. #1
    Intermediate g-h sin avatar
    Medlem siden
    Jun 2005
    Poster
    1,047
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)

    Dybdetest: Emotiva USP-1 & XPA-2

    Emotiva er et nokså nytt merke her i det kalde nord. Likevel har en del av produktene gjort lynkarriere spesielt blandt AVforums medlemmer. Lav pris, stilig utseende og heftige spesifikasjoner er nok mye av årsaken til dette. Folkene bak Emotiva har jobbet med produktutvikling lenge, dog for andre merker. Emotiva ble til da Dan Laufman bestemte seg for å lage sitt eget merke, dette skulle kombinere hans to store lidenskaper; Musikk og hjemmekino. Det som skiller Emotiva fra en del andre er distibusjonsprosessen. De selger kun direkte til forbruker, og dermed har de klart å holde prisene langt under hva vi er vant til å betale her på sokkelen.

    Dybdetest: Emotiva USP-1 & XPA-2-emotiva_logo-jpg

    Produktspekteret til Emotiva er ganske omfattende. De har alt fra monoblokker, stereoforsterkere, 3, 5 og 7 kanals effekttrinn, stereo og surround forforsterkere, til cd-spillere og høyttalere. Nytt er også fullt kabelutvalg, samt rykter om en Emotiva DAC. Noe for enhver med andre ord. Vi skal i denne testen ta for oss 2 kanals effekttrinnet XPA-2 og stereo forforsterkeren USP-1. Dette er det kraftigste stereotrinnet som Emotiva lager per dags dato, sammen med den eneste stereo-forforsterkeren i sortimentet.

    Produsentlink

    [BREAK=Spesifikasjoner]

    Klippet fra Emotiva.com

    USP-1 features:

    * Precision low noise phono input with moving magnet or moving coil capability
    * Seven stereo inputs with precision instrumentation grade relay switching
    * Microprocessor controlled pure analog signal path
    * Full remote control operation
    * Gold plated discrete RCA connectors for all inputs and outputs
    * Variable Low Pass / High Pass filters - 12dB /Octave slope
    * Tape monitor loop
    * 2.1 Channel Home Theater Bypass
    * Stereo / Mono switching
    * Large format precision film volume potentiometer with motorized control
    * Headphone output
    * Illuminated input indicators (Halo Backlit)
    * 12V trigger output
    * IEC power inlet, 120/230 VAC user configurable

    Dybdetest: Emotiva USP-1 & XPA-2-usp1_front-jpg

    XPA-2 specs:

    * Number of Channels: 2
    * Topology: Fully Discrete, Dual Differential, High Current, Short Signal Path Class A/B
    * Power output (all channels driven):
    • 500 watts RMS @ 4 ohm (0.1% THD)
    • 250 watts RMS @ 8 ohm (0.1% THD)

    * Power Band Response: 20 Hz to 20 kHz with less than .05db deviation at rated power
    • Broadband Frequency Response: (-3db): 5Hz to 150kHz

    * Amplifier Gain: 32db
    * Signal to Noise Ratio
    • 1 watt: >91db
    • Full Power: >110db

    * Input Impedance:
    • Unbalanced - 23.5kohms
    • Balanced - 33kohm

    * Transformer Size: 1,200VA
    * Secondary capacitance: 45,000uF
    * Output Devices: 12 per channel
    * Size: 17” W x 7.75” H x 19” D
    * Weight: 75 lbs (89 lbs boxed)

    Dybdetest: Emotiva USP-1 & XPA-2-xpa2_front-jpg

    Spesifikasjonene på produktene er jo intet annet enn utrolig imponerende. Trafo og lyttebank i XPA-2 er jo rett og slett enorm. Forforsterkeren glimter til med smarte løsninger og stort sett alt en måtte ønske seg i en preamp. Vi ser litt mer på dette på neste siden.

    [BREAK=Konstruksjon, design og finish]

    Emotiva har gjort seg flid med innpakkingen av produktene sine. Doble esker som demper eventuelle slag eller støt veldig godt. Dette er også viktig all den tid de faktisk veier fryktelig mye. Shippingvekten til XPA-2 er rett under 40kg. Når en åpner opp et Emotiva produkt er det vanskelig å ikke bli imponert. Produktene ser meget fra ut, og vekt og finish gir et kvalitetsinntrykk som overgår prisen mange ganger! Produktene virker veldig godt skrudd sammen, og detaljer på produktene er pene og gjennomførte. Det er ofte slik med billigere produkter at man ser og kjenner at de kanskje ikke koster allverden, slik som volumkontroller som er litt trege, knapper som føles veldig plastikk samt litt trist design. Dette er absolutt ikke egenskaper som Emotiva produktene innehar.

    I esken finner du altså først nok en eske, og inni der ligger produktene godt beskyttet i isopor. Produktene er pakket inn i plastikk, så de kommer frem er det ripefrie og pene. Det er ikke så mye annet i esken, men på USP-1 ligger det en brukermanual, triggerkabel, (amerikansk) strømkabel, og en signalkabel. Sistnevnte er ikke allverden, men litt fetere enn en typisk lakriskabel. Det ligger også en fjernkontroll i esken. Mitt syn på denne er litt to-delt. På den ene siden snakker vi om en ganske kjip plastikksak som ikke er i nærheten av finishen til produktene forøvrig. Nå er ikke Emotiva alene om å nedprioritere fjernkontrollen, men likevel kunne de kanskje gjort litt mer utav det. Grunnen til at jeg hadde ønsket litt det "attention to detail" er at forutenom førsteinntrykket er fjernkontrollen genial i bruk. Den har bare de knappene du trenger, og ingenting annet. Layout'en er meget bra, og knappene er responsive når de brukes. En kamerat kom til meg i testperioden og sa at dama hadde sett bildet av fjernkontrollen og gitt klar tilbakemelding på at det produktet skulle han kjøpe, for fjernkontrollen var så enkel at til og med hun kunne bruke den. Da får det heller være at den kanskje kunne gitt et litt bedre kvalitetsinntrykk.

    Dybdetest: Emotiva USP-1 & XPA-2-remote-jpg

    I XPA-2 esken er det omtrent det samme, men du får ikke triggerkabel, fjernkontroll eller signalkabel med. Passer du deg ikke kan du likevel fort få en skiveforskyving i ryggen. Forsterkeren er massiv og virkelig tung som nevnt tidligere, og det anbefales å være 2 når den skal håndteres. Også her kom komponenten frem uten noen tegn til skader. Jeg må nok en gang berømme innpakningen.

    Et lite 360 graders view av XPA-2 viser at den har litt "muligheter". Den har kun av/på bryter i fronten. Dette er en sølvknapp med E'en som kjennetegner Emotiva produktene opplyst når den er på. Ellers er fronten ganske ryddig. Du har et diodedisplay som viser status til de to effektkanalene, og hvor mye strøm de respektive kanalene trekker. Både statusdisplayet og watt-metrene kan skrues av på baksiden. På sidene er det ikke så veldig mye spennende, mens på baksiden finner vi litt mer. Du har IEC-inntaket, med en egen power-knapp. Av signaltilkoplinger finnes både RCA og XLR tilkoplinger. Du skifter mellom disse med en bryter. I tillegg har du nevnte brytere for frontdisplayet og triggerpluggene. Høyttalerterminalene godtar spader, banan og uterminert kabel. Kvaliteten på pluggene virker å være bra og det er ikke mange tilsvarende priste produkter som har tilsvarende.

    Dybdetest: Emotiva USP-1 & XPA-2-xpa2_back-jpg

    Over på USP-1 har vi en hel del fler funksjoner og kontakter/plugger. Begynner vi på fronten har den samme av/på knapp som XPA-2 med blå E-logo i senter. På venstre side finner vi hodetelefonutgang, og 5 inngangsknapper. På høyre side finner vi knapper for Mono, Tape monitor, HT bypass (prosessorinngang) og Mute. Lengst til venstre finner vi et stort volumhjul. Fronten oppleves som ryddig og funksjonell. Dessuten gir knappene god respons, og du merker når du trykker dem inn. Det som er litt negativt er at alle knappene har blått lys rundt seg. Dette kan være vel og bra (kult/stilig), men jeg hadde satt pris på muligheten til å kunne skru dette av ala slik som XPA-2 har. Når jeg sitter i et skumringsmørkt rom stjeler disse lysene en del av oppmerksomheten, og stemingen fra stearinlys blir ikke helt den samme. Dette går jo veldig på smak, og for de som liker tingene litt flashy må jo dette være innertier!

    Baksiden av USP-1 skjuler noen veldig smarte funksjoner. Fra venstre har vi Triggerplugger, så kommer et MM/MC phonotrinn (mer om dette senere), de 4 andre inngangene, tape inngang og utgang, HT bypass innganger (for front HT og Sub), utganger til sub og effekttrinn (mer også om dette om litt) og til slutt IEC kontakten for strøm. Også her har denne en powerknapp. Kan jo nevne at begge produktene til test auto-senser spenningen på strømnettet og et lys vil tennes for 230V (i disse trakter). For å si litt mer om phonotrinnet så har jeg testet dette litt med en Rega P3 jeg hadde lånt til dette formål. Den ble bare testet med MM. I forhold til Parasound 2100 sitt phonotrinn så er det ikke så mye som skiller disse to. Jeg synes i stor grad phonotrinnet låter ganske likt resten av forsterkeren, noe som kan tyde på et veldig gjennomsiktig phonotrinn.

    Dybdetest: Emotiva USP-1 & XPA-2-usp1_back-jpg

    Den mest spennende detaljen på baksiden er unektelig utgangene. Her er det nemlig litt å velge i. Du har Full Range, som er det samme som du finner på de fleste preamper. Dette gir et fullfrekvent signal til mottagende effekttrinn. Emotiva har i tillegg inkludert et aktivt delefilter. Du har muligheten til å velge å dele av frontene og subben(e). Dette gjør i det fleste tilfeller at du fjerner informasjon fra fronthøyttalerne som de ikke klarer å spille (spesielt nyttig ved mindre stativhøyttalere), og overlater denne jobben til en dedikert sub som tross alt er laget for formålet. Jeg merket stor forskjell langt opp i mellomtonen på mine høyttalere, og det er ingen tvil om at høyttalerne låter mindre anstrengt når de ikke må jobbe med lavfrekvent materiale. Både high og lowpass kan stilles, noe som gjøre det enkelt å få til en god overgang. Det er også mulig å overlappe noe. Det er RCA kontakter til frontene, mens for sub kan du velge både XLR og RCA. Det eneste jeg savner på denne baksiden er XLR utganger så lenge alle effekttrinnene til Emotiva har dette. Likevel spørs det vel om det er mulig å lage en helbalansert kontruksjon til denne prisen.

    Dybdetest: Emotiva USP-1 & XPA-2-emotiva_hplp-jpg

    [BREAK=Introduksjon til lytteinntrykk]

    Før jeg satte i gang med testing av produktene lot jeg dem stå på innspilling noen dager for at de skulle bli gjennomvarme. De sto å spilte en Sonos playliste med litt forskjellig. Jeg var innom av og til bare for å sjekke at alt virket som det skulle. Jeg har lagt merke til at en del har slitt med støy i diskanter osv. Dette var ikke et problem i det hele tatt hos meg. Jeg hadde under testen høyttalere som har følsomhet på 99dB/1w og det var bare svak susing fra diskantene. Dette er uansett noe alle har i mer eller mindre grad. På andre høyttalere med litt mindre følsomhet var det ikke mulig å høre noe som helst. Dette er faktisk virkelig bra, og jeg har hatt produkter som har kostet både 5 og 10 ganger mer som har sust vesentlig mer. Det som uansett er viktig å huske på er at dette ikke nødvendigvis er en svakhet i konstruksjonen. Det er tomgangsstøyen fra forsterkeren du hører.

    Jeg har satt sammen et utvalg av låter jeg vil teste med. Alle låtene er som tidligere sanger jeg er godt kjent med og dermed evner å høre forskjeller på utstyret som testes. Denne gangen har jeg valgt følgende:

    Dybdetest: Emotiva USP-1 & XPA-2-allantaylor-gif

    Allan Taylor - Colour to the Moon. Dette er en gammel gjenganger i testkretser, og en sang som låter bra på mye utstyr. Likevel skiller den godt på utstyr som evner å engasjere og de som ikke klarer å få trampefoten til å gå på samme måte. Den kan fort bli en tanke kjedelig på noen typer utstyr. Samtidig er det en veldig bra innspilling og på rett utstyr låter den både stort og imponerende.

    Dybdetest: Emotiva USP-1 & XPA-2-christelalsos-jpg

    Christel Alsos - Come On. En ganske fin og rolig sang. Veldig lett å høre på stemmen om den låter naturlig. Den blir skjelden slitsom, men kan som på den forrige sangen fort bli en tanke kjedelig om utstyret ikke henger med. Dette er en sang hvor rørutstyr har en evne til å virkelig engasjere. Det er sjelden transistor klarer å få frem den samme gløden i stemmen. Det er en hel del nyanser som sjelden kommer frem uten at ting sitter i anlegget.

    Dybdetest: Emotiva USP-1 & XPA-2-minormajority-jpg

    Minor Majority - After Tonight. Minor Majority er en av mine virkelige favorittgrupper og stemmen til Pål Angelskår som synger treffer meg virkelig. Dette er et spor fra den siste platen deres som kom ut nå nylig. Fin rytme gjennom hele sangen og Minor Majority er flinke til å lage gode komposisjoner. Det skjer sjelden mye i sangen samtidig, den går i et ganske rolig tempo, men det er en del trommespilling omtrent midt i sangen hvor lydbildet kan falle litt sammen. Dessuten er det to backing vokaler som fort blir smørjet sammen med Pål om ikke utstyret helt klarer å skille dem fra hverandre.

    Dybdetest: Emotiva USP-1 & XPA-2-gyllenetider-jpg

    Gyllene Tider - Det ar över nu. En herlig popsang fra vårt naboland. Det er noen år siden Gyllene Tider herjet på hitlistene, men deres "25 beste" plate drar jeg stadig frem. Dette er fengende og enkel popmusikk i Roxette sjangeren. Det er hverken god innspilling eller en typisk audiofil låt. På tross av dette er det en engasjerende sang, og utklingningen på en del av instrumentene skiller fort mellom utstyr. Denne kan med fordel spilles HØYT og er anlegget litt feil tonalt da så kan det fort bli både hardt og låte som en stor smørje.

    Dybdetest: Emotiva USP-1 & XPA-2-vamp-jpg

    Vamp (med Kringkastningsorkesteret) - Savonarola. Dette er en av mine favorittsanger og hele denne platen består av visesanger fra et meget bra band. Det er en god innspilling, og Kringkastingsorkesteret får virkelig muligheten til å vise seg frem. Du hører fort om anlegget ikke helt stemmer her. Både stemmen til Vidar Nordberg og alle instrumentene som er med kan fort låte litt kunstig og uengasjende. Men når samspillet sitter så låter denne sangen helt knall med høy gåsehudfaktor.

    Dybdetest: Emotiva USP-1 & XPA-2-fleetwood-mac-jpg

    Fleetwood Mac - Everywhere. Dette er en sang som låter utrolig bra på omtrent alt av utstyr. Kule rytmer og en del overproduksjon får sangen til å skinne på mye hvor du skulle forvente et dårligere resultat. Stemmen låter stort sett luftig og trommerytmene får deg engasjert enten du vil eller ikke. Jeg pleier stort sett å høre igjennom denne sangen i alle testene mine selv om den ikke alltid er nevnt. Den skiller som sagt ikke veldig mye alltid, men noenganger låter den helt rått og da vet du at det stemmer.

    Utvalget her gir et bredt inntrykk av hva anlegget klarer. Jeg har selvfølgelig hørt på mer enn 6 sanger i løpet av testen, men mine inntrykk gjennom disse gir et godt bilde av produktenes egenskaper.

    [BREAK=Lytteinntrykk]

    Dybdetest: Emotiva USP-1 & XPA-2-listening_to_music-png

    Etter å ha hørt på nevnte utvalg og en del andre sanger er det noen trekk som slår meg ganske kjapt. Utstyret har kommet seg ganske mye i løpet av testperioden. Jeg vil påstå at Emotiva sine produkter ikke bør slåes helt av annet enn når du skal reise vekk, eller av andre grunner ikke kommer til å bruke anlegget på en stund. De par første dagene låt det litt udynamisk og innelukket. Siden det var nye produkter vi snakket om her lot jeg dem få kjøre i 100 timer sammenhengende. For å sjekke at det ikke bare var utstyret som trengte litt innkjøring så slo jeg så av alt i 2 døgn, før jeg satt meg ned igjen for å lytte. De samme egenskapene var fremdeles til stede. Utstyret lukker seg litt inne når det er kaldt, og de dynamiske kontrastene virker å være noe mindre enn når det får stå på hele veien. Fra standby tok det sjelden mer enn 10-15 minutter før jeg følte produktene hadde "satt" seg.

    For meg som tidligere har hatt og solgt Parasound produkter er det vanskelig å ikke trekke sammenligningene. Begge produktene innehar mange av de samme kvalitetene, og størrelsen på effekttrinnet er også nokså identisk. Først å fremst låter dette amerikansk for meg. Emotiva innehar en del særtrekk ved lyden som jeg har etterhvert lært å assosiere med amerikansk utstyr. Både Carver, Parasound og McIntosh har de samme kvalitetene i større eller mindre grad. Se for deg en typisk amerikansk muskelbil. Stor motor og grom lyd, men komfort og veifølelse er ikke alltid like prioritert. På samme måte opplever jeg Emotiva som en forsterker med enorme krefter og en relativt fet og varm lydkarakter. Jeg synes kanskje ikke at den er like raffinert som en del andre produsenter i stemmeområdet og i diskanten.

    Det som går igjen for meg gjennom lyttesesjonene jeg har sammen med Emotiva er at bassen sitter som et skudd, og forsterkeren virker å ha stålkontroll på alt av elementer, og skaper en lyd som oppleves fet men samtidig stram. Dette gir en utrolig engasjerende lydkarakter, og skarptrommer treffer deg i brystkassen som et skudd. På en del stemmer og da spesielt de kvinnelige savner jeg nok littegrann. Jeg føler stemmen blir litt tilbaketrukken og ikke får helt komme til sin rett. Jeg ønsker at musikeren skal stå bunnsolid i lydbildet og virkelig gi meg følelsen av tilstedeværelse. Her kommer Emotiva litt til kort mot de beste. En annen ting som også slår meg er at Emotiva forsterkerne godt kunne hatt enda lengre utklingninger. Det føles en smule komprimert i de øverste oktavene og følelsen av luft og oppløsning er ikke helt der den skal være. Dette er forsåvidt helt i tråd med metaforen om en amerikansk sportsbil.

    I en slik testsituasjon som oppstår når en sitter å evaluerer utstyr så er det noen ganger at utstyret evner å engasjere på en måte for får deg til å glemme hele konseptet med å lytte etter særegenheter med utstyret og heller får deg til å ville sitte deg godt ned i stolen og nyte musikken helt ut. Og her skinner virkelig Emotiva, og kvalitetene i bassen er som jeg nevner utrolig lett å bli glad i. For selv om jeg kunne virke litt negativ tidligere er det viktig å huske på at Emotiva har egentlig ingen reelle konkurenter i sin prisklasse. Alle sammenligninger som er gjort her er mot langt dyrere utstyr (og derfor har jeg vært forsiktig med å bruke ordet konkurrenter), så det skulle bare mangle at jeg finner visse ting med forsterkerne som gjerne kunne vært enda litt bedre. Men hadde de også hatt disse kvalitetene er jeg redd vi fort hadde snakket om helt andre priser. Dessuten så er det ingen hemmelighet at alt utstyr må matches, og dersom du sliter med utstyr som kanskje låter en tanke hardt eller gjør deg lyttetrett kan "manglene" som Emotiva har fort bli dets styrker. Dette gjelder alle typer utstyr ikke bare Emotiva. Sett testkombinasjonen opp på Klipsch RF63/83 og jeg tipper det låter helt sinnsykt, og evner nok da å spille ringer rundt mye annet utstyr. På den andre side vil jeg tro at et par med Sonus Faber eller Vienna Acoustics fort kan bli litt kjedelig.

    Som det går litt frem av lytteinntrykkene som kommer under så passer i mine ører Emotiva noe bedre på pop og rock, enn på rolig jazz og akustisk musikk. Evnen til å gjengi alle de små detaljene i et stille musikkstykke med gjerne bare en dame med gitar er litt svakere enn når du trykker på med VG-lista. Da spiller Emotiva opp med trykk og kraft.

    Som nevnt over så har Emotiva en egen evne til å engasjere meg. På Christel Alsos' "Come on" vartet Emotiva opp med gode kontraster og hadde som ellers veldig god kontroll. Det ble aldri kjedelig, og stemmen til Christel låt bra, selv om jeg savnet litt glød. Det låt en tanke flatt og jeg skulle nok ønsket litt større bredde i lydbildet. Min Roksan Kandy K2 disker opp et noe større lydbilde. Det føles nok litt som om lyden ikke helt greier å slippe høyttalerne.

    Etter Christel satt jeg på Gyllene Tider, og her kommer nok Emotiva virkelig sin til rett. Jeg dro virkelig på med volum, og da fikk Emotiva vist frem en kvalitet som jeg ikke tidligere har nevnt. Det skal MYE til for at du skal klare å stresse forsterkerne. Selv om jeg spilte drithøyt og wattmeterne danset en virkelig dans på displayet så gav ikke forsterkerne noen tegn på å bli kortpustet. Her slet den tidligere nevnte Roksan'en vesentlig mer og gikk tom for krefter en del tidligere. Stemmer ble aldri harde eller slitsomme, og denne sangen var ren parademarsj for Emotiva. Det låt rett og slett kanonkult!

    Overgangen til Vamp er ganske stor og her viser forsterkerene seg fra en litt annen side igjen. Det låter engasjerende og Emotiva har god kontroll på rytmen i sangen. Likevel blir jeg sittende å tenke at stemmer kunne vært enda mer naturlig, for de føles litt vage. Jeg ønsker som nevnt at vokalisten skal tre frem og stå foran bandet sitt, mens her blir det litt komprimert. Instrumenter låter ganske naturlig, men kanskje litt vel fete. Dette igjen fører til at utklingningen som jeg savnet tidligere også gjør seg gjeldene her. Jeg ønsker et litt større fokus oppover.

    På Fleetwood Mac sin Everywhere så låt det stort sett som forventet. Denne sangen er som nevnt ganske overprodusert og låter imponerende som følge av dette. Det som Emotiva gjør spesielt bra er å holde følge med sangen. På en del forsterkere føles ofte den litt treg, og at sangen går i for høyt tempo og tømmer forsterkeren. Dette skjer ikke på Emotiva og nok en gang viser settet at det har mye krefter å by på. Jeg synes dette låter stort og rytmene sitter som et skudd, kan ikke si annet enn at jeg virkelig lever meg inn, og her føles det som om sangen virkelig suger meg inn og tvinger meg til å delta (i mitt tilfelle på luft-tromme-gitar).

    Det er med litt trøtthet at jeg satte på Allan Taylor med Colour to the Moon. Sammen med "Keith Don't Go" er dette en av de aller mest brukte testsporene og jeg har sikkert hørt den langt over 1000 ganger. Samtidig betyr jo dette at jeg kjenner den svært godt, og selv små endringer i et anlegg er relativt greie å plukke ut med denne sangen. For Emotiva er dette en gjennomføring helt på det rene. Instrumenter og stemmer låter bra, og føles ganske naturlige. Samtidig er det så mye informasjon på denne platen at det er mulig å få dette til å låte enda litt større. Jeg hørte engang denne på et MBL oppsett i millionklassen og det er og blir en åpenbar referanse. Nå er sammenligningen til Emotiva direkte urettferdig, men samtidig synes jeg at Emotiva spiller så bra at forskjellene til MBL på ingen måte kan forsvare en prislapp som er 100 ganger større.

    Jeg valgte helt bevisst å avslutte med Minor Majority. Som etter en lang treningsøkt er det viktig å jogge ned og tøye ut, likså etter en lang lytteøkt. Jeg føler meg alltid mer opplagt om jeg roer ned volumet og tempoet på slutten av en lengre sesjon. Fra deres nye plate "Either Way I Think You Know" har jeg plukket ut After Tonight som er en av høydarene for meg. Jeg hørte denne for første gang på den akustiske turneen til Minor Majority i våres, og har siden da sett frem til plata. På After Tonight har de kuttet ut litt av det litt av det kommerse som preger noen av sangene deres, og sangen består av herlig samspill blandt alle bandmedlemmene. Stemmen her føles å sitte litt bedre enn på noen av de andre rolige sangene, og som alltid sitter rytmen. På det punktet har ikke Emotiva sviktet på en enste sang. Noen av instrumentene låter dog ennå litt unaturlig.

    Gjennomgangsmelodien for de fleste lyttesesjonene mine førte meg til samme konklusjon. Jeg savner litt på lave volum i forhold til oppløsning, stemme og instrumentgjengivelse. Samtidig føler jeg at Emotiva har 2 ansikter. For med en gang du velger å dra på litt så er det akkurat som om forsterkeren våkner og viser sitt sanne jeg. Da imponerer den virkelig. Hadde den kostet 3 ganger så mye så hadde jeg fremdeles vært imponert og det sier mye om hvor grensesprengende produktet er når en ser på prislappen. Jeg tar meg gang på gang i å sammenligne settet med forsterkere i 50000 kroners klassen. De tingene Emotiva virkelig gjør bra gjør det bedre enn veldig mye annet jeg har hørt.

    [BREAK=Hva om vi deler settet i 2?]

    Dybdetest: Emotiva USP-1 & XPA-2-divide-jpg

    Jeg hadde i testperioden både en annen effektforsterker, og en annen forforsterker tilgjengelig i tilsvarende prisklasse, så det var naturlig for meg å dele settet opp og prøve å matche det med andre komponenter. Selv om synergieffekten ofte er størst når en bruker produkter fra samme firma, så er det ikke alltid tilfelle og derfor var de spennende å se.

    På effektforsterkersiden ble en Roksan Kandy K2 (kjør som ren effektforsterker) brukt, mens forforsterkeren som ble brukt var en Audio Note M Zero. Roksanen har en litt typisk engelsk lydkarakter. Noe tørr, men rytmisk og engasjerende. Den deler i utgangspunktet ikke så mange likhetstrekk med Emotiva, men jeg har blitt overrasket før og ser frem til sammenligningen.

    Audio Note forforsterkeren er deres aller billigste, og koster omtrent 50% mer enn USP-1. Den er på mange måte den strake motsetning til USP-1. Der hvor Emotiva er litt flashy, er Audio Note relativt kjedelig i utseende. USP-1 er en transistorbasert forforsterker, mens Audio Note er basert på rør.

    Først ut er USP-1 på Roksan Kandy K2. Jeg har brukt samme testmateriale som tidligere, og latt anlegget stå tilkoplet en stund før jeg gikk i gang med testene. Det er ganske tydelig fra starten av at USP-1 er en utrolig gjennomsiktig forsterker. Alle de sterke sidene til Roksan er ivaretatt, og det låter veldig likt slik Roksan'en gjør med sin egen innebygde forforsterker. Er par små men nevneverdige forskjeller er der likevel. Selv i all sin gjennomsiktighet og nøytralitet er USP-1 tross alt amerikansk. Bassen blir noe mer definert med USP-1 tilkoplet. Stemmer og instrumenter låter som nevnt litt tørt og jeg skylder her mest på Roksanen. Jeg har som sagt opplevd USP-1 som en utrolig gjennomsiktig gjennom alle testene mot andre effekttrinn (jeg snek også inn en annen mens jeg testet og også her var resultatene de samme).

    XPA-2 ble så koplet sammen med Audio Note forsterkeren og det ble ganske klart med en gang hvor egenlyden til Emotiva ligger. Nå er riktignok Audio Note røraktig fet i lyden, men likevel skinner muskelbunten XPA-2 godt igjennom og det er klart at den litt fete signaturen som har vært gjennomgangsmelodien i hele testen ligger mest i XPA-2. Sammen med Audio Note ble det litt for mye for min del. Det ble veldig fett og til tider ganske grumsete. Dog fikk stemmer og instrumenter en litt mer naturlig klang, og her skinner nok rørene fra Audio Note litt igjennom. På rolige sanger låt det veldig bra med denne kombinasjonen, men så fort det kom en del bass eller jeg prøvde å skru for mye opp så falt det hele sammen.

    Jeg vil totalt sett konkludere med at Emotiva passer best sammen. Kvalitetene til forforsterkeren synes jeg er eksemplariske, og det eneste som jeg savnet var litt mer glød i mellomtonen. Jeg ser for meg at USP-1 kan fungere aldeles utmerket sammen med et rør-effekttrinn. Effekttrinnet viste seg som en muskelbunt som sjelden eller aldri ble stresset, men som viste at matching er viktig. Det passer ikke så godt på et allerede "fett" oppsett, da kan det bli for mye av det gode.

    [BREAK=Konklusjon]

    Emotiva har med USP-1 og XPA-2 laget et sett som setter en ny standard for hva som kan forventes for under 10000 levert på døren. At jeg fant et par ankepunkter kan ikke Emotiva lastes for når man ser på prislappen. Dessuten er det mangler som med litt matching kan utjevnes og snus til fordeler. Emotiva kan trygt sier å ha satt en ny referanse, ihvertfall for meg.

    Settet ser utrolig lekkert ut, og på tross av litt mye blålys og dioder så gir produktene høy eierglede og kvalitetsmessig virker de velbygd og gjennomførte.

    Settet kan trygt anbefales alle som er på utkikk etter et sett i prisklassen under 50.000 og som har plass i racket


    Positivt
    • Pris/ytelse faktoren sprenger skalaen
    • Evner å spille høyt uten tegn til å bli stresset
    • Lekkert utseende

    Negativt
    • Låter best på høyere volum
    • Lyset er ikke dimbart på USP-1
    • Du må importere selv

  2. #2
    Intermediate g-h sin avatar
    Medlem siden
    Jun 2005
    Poster
    1,047
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)
    All diskusjon kan taes i denne tråden: Diskusjon

Stikkord for denne tråden

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg / tråder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere meldingene dine
  •