Dybdetest: Definitive Technology SuperCube Reference

Sponsorer:
Takk Takk:  0
Like Like:  0
Viser resultater 1 til 2 av 2
  1. #1
    Moderator Kokken sin avatar
    Medlem siden
    Sep 2004
    Poster
    4,576
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)

    Dybdetest: Definitive Technology SuperCube Reference

    Innleding




    Definitive Techology fikk sin fødsel i 1990, og da med en av de mer profilerte audiofile navnene som grunnlegger. Sandford «Sandy» Gross grunnla firmaet og med sin erfaring bl.a. som partner i Polk Audio, da sitter firmaet på en seriøs tungvekter. Selv ivrer Sandy for å lage produkter for kunder som prioriterer «seriøs lytting» og da har jeg store forhåpninger.


    Ikke mange jeg vet om har kjøpt seg et Definitive Technology produkt, men de få jeg vet om, har hatt mange godord om subwooferene. Jeg fikk nyss om at Necroth hadde kjøpt seg en SuperCube Reference etter å ha kommet til kort med en XTZ sub i sitt oppsett. Necroth er en av dem som prioriterer highend stereolyd og med sine Avantgarde Duo horn, da har han ikke bare et enormt godt utgangspunkt, men også en liten utfordring. Duoene er på ingen måte noen sinker i bassen, men ønsket om en sub som kunne bidra med noe ekstra i bunn, da er det en faktor som må med i kalkulasjonen. Duoene har en følsomhet på 104dB/1w/1m og da må sub'en kunne bidra med krefter og gain som passer.


    Som sagt klarte ikke XTZ 99 W12 å bidra hos Necroth, den fikk et trøstehjem hos meg i samspill med en tvillingbror. Men nysgjerrigheten min fikk meg til å sende en mail til Necroth om å få låne SuperCube Referance'en noen dager, og Necroth var mer enn velvillig nok. Så jeg fikk koordinatene til GPS'en og gledet meg til noen spennende påskedager. Samtidig tenkte jeg med meg selv at selv to XTZ'er ikke var rett sammenligningsgrunnlag ettersom Definitive Technology spesifiserer en ytelse ned til 11Hz ved hjelp av 3 stk 14toms elementer og en klasse D forsterker med 1800W! Så en ny mail gikk ut på nettet, denne gang til Hellnoob om å få tilgang på en SVS PC13 Ultra tube. Oppinnelig hadde jeg tenkt å ta med Definitive Technology til Hellnoob, men han venter på nye fronter og tilbød seg å låne en av dem til meg. Derved fikk jeg en gylden mulighet til å spise kirsebær med de store. I alle fall fysisk store... ;-)


    Definitive Technology har også tårn, firkantende sådan, og kaller dem for Trinity. Navnet kommer fra Subprosjektet hvor Definitive Technology ble kontaktet for å lage en sub for å erstatte basspiper på et orgel i Trinity kirken i New York. Resultatet ble i prinsippet en dobbel SuperCube Reference, sub-stacket i høyden, men med en felles 2000W forsterker. Sålenge jeg ikke har en katedral-størrelse rom hjemme, kan da en enkel SuperCube Reference frembringe religiøse følelser? Jeg fikk tre dager til å finne svaret på det spørsmålet..

    [BREAK=Spesifikasjoner]

    (fra produsents internet side)



    Dimensjon
    42.5 (B) x 42.5(D) x 43.0(H) cm

    Høyttaler element bestykking:
    En «high-definition» 14" long throw woofer (aktivt element), to 14” low bass radiators (Slave element)

    Oppgitt frekvens respons:
    11 Hz – 200 Hz

    Integrert forsterker:
    1800 watt klasse D (Merket 1500W nominellt strømtrekk)

    On / Off:
    Signal overvåkning for Auto på/Dvale og AV/PÅ bryter

    Strømtilkobling:
    220VAC (Europa)
    Sikring :4 amp 250 volt "Slow Blow"


    Tilkoblinger:
    High Level Inputs :To par skruterminaler
    High Level Outputs :To par skruterminaler
    En LFE input
    Low Level Inputs :Two low level inputs: left and right low level in
    Low Level Outputs :Two low level outputs: left and right low level out

    Filter:
    High Level High Pass Crossover :Fast 6 dB/oktav @ 80 Hz: Kun for tilkoblinger på high level input og output.

    Low Level High Pass Crossover :12 dB/octave trinnløst variabel fra 40 Hz til 150 Hz: Kun ved tilkobling på low level input og output

    Low Pass Crossover :24 dB/octave trinnløst variabel fra 40 Hz til 150 Hz: Kun ved tilkobling på high level input og output eller low level inputs and outputs

    Tilgjengelig utførelse:
    Piano-Gloss Black

    Tilbehør:
    Gummiføtter; spikes

    Vekt:
    44.0 kg

    Garranti fra fabrikant:
    5 år; 3 år for forsterkerdel


    [BREAK=Konstruksjon, design og finish]

    Med tanke på bestykning og vekt: Dette er den mest kompakte subwoffer jeg noen gang har vært borti. Nesten en perfekt terning i form, bare en halv cm høyere enn dybde og bredde. Og tar en tak for å flytte denne rundt, så anbefaler jeg først sette fokus på løfteteknikk. Til tross for kompakt størrelse, så har den en vekt på 44 kg og det merkes! Det kan ikke være mye tomrom inne i kassen, for ser en på hva konstruksjonen så er fronten og de to sidene utnyttet nesten til siste millimeter med hver sitt 14 toms element, hvorav det fremre er det aktive med spole og magnet. De to passive side-elementene er også 14 toms med flat element. En skrue i midten antyder fysisk tilkobling av tuning-/motvekt. Gummiopphenget er solid og i støpen finner jeg imprentet Definitive Technology sitt navn, bare så det ikke skal være tvil om at det er andre OEM fabrikanter som står bak elementene. Necroth opplyste til meg at slaglengden visstnok er -/+ 3 cm (dvs 6cm total) men disse tallene har jeg ikke funnet bekreftet noe sted.



    Definitive Technology har som nevnt valgt å kjøre to passive elementer i stedet for de to vanligste valgene: Portede eller lukkede kasser. Gevinsten med å kjøre slave-element er at det blir lettere for det aktive elementet å jobbe i forhold til en lukket kasse og samtidig slipper en problematikken rundt portstøy. På den andre siden så gjør det konstruksjonen dyrere enn porter og ikke minst lukkede kasser. Selv om det er to slave-elementer med samme diameter som det aktive elementet, så er det ikke så enkelt som å si at man har effektivt areal på 3 ganger 14». Slavene har ikke samme bevegelse som det aktive elementet, de beveger seg avhengig av trykk og mottrykk inne i kassen og i forhold til tuning (resonans) til det aktive element. Det skal også være noe potensiell faseproblematikk, uten at jeg er i stand til å uttype det. Så selv om det ser ut som om en løsning med slavebass er gunstig, så er det et par problemer å ta hensyn til der også.


    Designet er til Definitive Technology enkelt. Man tar en solid kasse og lager størst mulig hull til elementer og og en forsterker. Denne kassen grovmales i sort og over strekkes en elasisk pølse av høyttalerstoff. I bunn er det en dekorplate med pianosort lakkrand og feste til gummiføtter. En tilsvarende, litt tynnere pianosort plate legges på toppen og stabiliseres av 4 utfreste spor. Denne skjuler den sammensnurpede stoff-pølsen og gir et lite snev av ekslusivitet. Platen ligger tålig løst oppe på subwooferen, kun de fire tappene og sporene hindrer platen å skli av sidelengs og første tanke var at denne kom til å skrangle!



    Kassen er som sagt nesten perfekt kube hvorav frontbaffel er to sammenlimte MDF plater på tilsammen 5cm tykkelse. Baffel for slave-elementene er 4cm mens bakplate med forsterker er på 2,5 cm. Topp og bunn er ikke målbar fra utsiden, men gjettes til samme som bakplate. Ser en på utfresingen til elementene, så er det ikke mye til kant igjen, man sitter igjen med noe av det mest kompakte en kan få når en skal ha 3 stk 14» elementer i en kasse!





    Definitive Technology levers med gummiføtter og spikes for mekanisk frikobling til gulv. I testens tilfelle er det brukt gummiføtter. Tilbakemelding fra Necroth er at disse ikke er gode nok for harde gulv og bør suppleres med ekstra ïsolering. Ettersom jeg har teppe på gulvet, da oppleverde jeg ikke direkte feedback via gulvet, men for testens gjennomførng, da plasserte jeg SuperCuben på en Auralex Subdude Attenuator, desverre litt for liten fysisk i forhold til bredden, men den fikk gjøre nytten i testen. En annen ting med disse gummiføttene: De er så lave at jeg nesten sliter med å få fingrene under bunnplata når jeg skal løfte sub'en og det blir lett noe panisk krafsing når en tenker på den vekten som skal legges oppå fingrene.



    Forsterkerdelen har de fleste tilkoblingsmuligheter og justeringer som trengs så for de fleste er det ikke mange muligheter som mangler. Signalmessig kan en koble deg opp direkte med LFE fra en reciever eller prosessor med egen subwoofer utgang. Mangler denne utgangen hos deg, da er det mulighet for å kjøre L/R signalkabelen rett på subwooferen og derifra videre til effekt-trinn for frontene. For dette tilfellet vil det være mulighet til å bruke subwooferens eget innebyggede delefilter. Siste alternativ er å kjøre høyttaler-kablene rett på høynivå inngangene og videre til fronthøytalerene på høynivåutgangene. Terminalene er av normalt god kvalitet, gulforgylte og støtter de fleste tilkoblinger som bana, gaffel, pinne og direkte tilkobling, dog skulle jeg gjerne sett at de kom med litt mer rifflete pol-skruer. F.eks. Adam audio sine polskruer på HM2 synes jeg står til et godt eksempel! I dag er XLR plugger også blitt standard på mange sub-forsterkere, men Definitive Technology har valgt å droppe dem. Det er ikke mange hjemmebrukere som kjører balanserte signalkabler, men for de få det gjelder kan dette være et irriterende ankepunkt.


    Både XTZ og SVS har mye strammere hold på gain kontrollen (volum) enn SuperCuben. Den er veldig lett å rotere, fakstisk så lett at jeg savner feedback på hvor mye jeg roterer når jeg justerer. På den andre side så er følelesen at denne gain kontrollen er uendelig flytende trinnløs, ikke et snev av hopp og sprang. SuperCube har ikke noen form for EQ eller romkorreksjon, så der må en basere seg på eksterne tredjepartsløsninger.


    Med 1500W merket strømtrekk på effektdelen da er det kjekt å vite at den ikke popper sikringer straks den blir skrudd på. Faktisk tar det et minutt eller to (ikke målt skikkelig) fra power on til den leverer lyd. Dette tyder på at softstarteren i alle fall er på den sikre siden. I tillegg er det autosensing på inngangene, slik at den går i dvale når det ikke er bruk for den. Det gjør at du strengt tatt ikke trenger å skru den av mellom hver gang du bruker den.


    Med strøm på forsterkerdelen merker jeg at den har ørlite tomgangsstøy. Jeg kjenner straks igjen litt 50Hz brum men mer uvanlig er et mer høyfrekvent hiss, ikke ulikt viftestøy fra en PC. Men uten synlige vifter så må jeg gjette at denne støyen kommer fra de switchene effektkretsene.


    [BREAK=Målinger]

    Screenshots av kurver fra Room EQ Wizzard: Utført med M-Audio Mobile Pre og Behringer ECM8000 mikrofon. Hver måling har 4 sveip pr måling, og hver måling er utført minst tre ganger for å sjekke at måleresultatet er repeterbart. Kurvene er filtrert til 1/6 oktav. Alle målinger med mikrofon plassert på stativ over sweetspot.

    Først av alt, så gjelder det å finne den optimale posisjonen for høyttaleren i rommet. Det er i slike tilfeller at en skulle ønske at suben ble levert med hjul, helst motoriserte og med fjernkontoll. Selv med bare 3 dager tilgjengelig for å teste SuperCube, da er det fremdeles viktig å finne den beste posisjon i rommet for å gi best mulig testforhold.


    Jeg starter med å sette SuperCube midt i rommet forran senter høyttaler. Med det aktive elementet rett mot sweetspot og hver sin slave mot kortveggene i rommet, da forventer jeg en direkte respons. Og det gir den, men jeg vet også at denne posisjonen ofte gir en ikke-EQ'et sub litt lite respons mellom 45-80Hz. Litt spilling av konsertopptak bekrefter tendensen og målingene gir meg samme resultat.



    Lilla kurve: SuperCube Ref midt i rom
    Rød kurve: SuperCube Ref i venstre hjørne fremme.

    Fra kalibrering av andre sub'er, så vet jeg om et par plasser i front som normalt gir meg flatere respons og mer roomgain på de dypere tonene. I kroken forran mellom front og vegg, der merker jeg at suben blir mer fysisk enn da den stod alene i front. Men kroken har flere muligheter når det gjelder oppsett. Ikke bare de kritiske cm som gir flatest kurve, men med en sub som har elementer i tre av fire retninger, da må jeg eksprimentere litt med vinkel. Jeg setter først det aktive elementet rett frem i rommet slik at de spille med rommets lengderetning, deretter vrir jeg suben 90 grader slik at kortsiden blir det aktive elementets retning. Og tilslutt vrir jeg suben 45 grader og får det aktive elementet til å peke rett mot sweetspot. Sistnevnte retning passert godt på XTZ'en når jeg kjører uten plugg i en port, men SuperCube Referance har to slave-element som bidrar (litt?) sideveis og andre fysiske forhold gjelder straks.



    Blå kurve: Hjørne i rommet, Aktivt element plassert spillende med lang vegg i rommet.
    Grønn kurve: Hjørne i rommet, Aktivt element plassert 45 grader (dvs tålig rett mot sweetspot)
    Rød kurve:Hjørne i rommet, Aktivt element plassert spillende med kortside av rom

    Når jeg leser litt på nettet i etterkant, da finner jeg en bruker som sverger til å sette det aktive elemetetet rett opp mot taket, dvs han melder han gjørde det på begge sine SuperCube Referance'er på hver side av lytteposisjon. En interessant tanke, men jeg har ikke testet det selv.


    Hos meg blir det at når aktivt element jobber langsmed kortveggen, da blir responsen best i området 45 – 80Hz og jeg velge å la denne bli referanspeposisjon for testen.


    Uansett hvor jeg plasserer sub'en, så faller den bratt rett under 20Hz, ikke i nærheten av de 11Hz som spec'en skryter på seg. Jeg lurer på om det kan være noe eksternt som lurer meg, mikrofon, kaliberering eller ikke minst – brukerfeil. Så jeg skifter ut SuperCube Referance med SVS i samme posisjon og kjører et par målekurver med tuning på portene på hhv 10 og 15Hz.og da faller kurvene som de skal. XTZ'ene får samme posisjon og frekvensmessig drar de seg dypere enn SuperCube Referance. Man kan bli mildt sagt noe overrasket.



    Grønn kurve: SVS i hjørne, tunet til 10Hz
    Gul kurve: SVS i hjørne, tunet til 15Hz
    Rød kurve: SuperCube Reference i hjørne



    Gul kurve: 2 stk XTZ 99 W12 plassert i hvert hjørne, spillende mot sweetspot
    Blå kurve: (1 stk) SuperCube Reference i venstre hjørne, spillende med aktivt element mot sweetspot

    Low pass filter på min/max på LFE inngang.
    Signalet fra reciveren inn på SuperCube Referance blir først koblet til LFE og deretter til Low level inputs (hver kanal for seg og deretter samlet via Y-splitt). Kurvene viser at det er ingen forskjell på LFE og Low Level Inputs annet enn en 3dB reduksjon når en kobler bare på en Low Level inngang.

    Derfra kobler jeg tilbake til LFE inngang og kjører en test på om signal koblet til LFE blir påvirket av betjening av Low og High pass filter. Dersom LFE kjøres som egen "ren" kanal, da skal ikke ytelsen påvirkes av disse kontrollene. SuperCube Referance oppgir at LFE skal være "ren":
    Sitat Opprinnelig postet av Definitive Technology
    The LFE inputs on your SuperCube subwoofer are direct coupled inputs which are
    not affected by the subwoofer’s low-pass filter or low-pass crossover control.


    Rød kurve: Low pass filter satt til laveste frekvens (minimum posisjon)
    Blå kurve: Low pass filter satt til høyeste frekvens (maksimum posisjon)

    High pass filter gir ikke noen målbare avvik mellom respons på ytelsen, men for Low pass filter så er resultatet overraskende nok at responsen gir avvik! Og det er spesifikt det Definitive Technology sier at den ikke skal gjøre. Betenkelig og verd å ha med i tankene når en tuner denne suben!


    Gain/Volummessig så ser jeg tidlig at denne sub'en tydeligvis har mye å by på. Mens mine to XTZ'er lander på klokken 11 på volum, SVS på ca samme bare litt mindre, så har SuperCube Referance sammme referansenivå kl 9(+).


    [BREAK=Til filmbruk]

    Ettersom rommet er tilnærmet identisk fra høyre til venstre side så plasserer jeg en sub i hvert hjørne fremme plassert slik jeg vet de gir sammenlignbar samme ytelse frekvensmessig og impulsmessig. Plasseringen gir noe hjelp på gain, men mest i form av flatest mulig respons. SVS plugges og tunes til 10Hz, nivå og fase tilpasses frontene hver for seg. SuperCube Referance spiller med aktivt element langsmed kortvegg slik jeg har opplevd er best i mitt rom.


    Jeg begynner med en film føles som den mest naturlige filmen for denne testen – Suben får meg til å tenke på Allspark, kuben alle er på jakt etter i Transformers – Så hvilken scene er mer relevant enn pulse-scenen på slutten? Det er en scene hvor hovedenergien finnes over 20Hz, men som også går på det dypeste i frekvensregisteret, den kan føles fysisk på kroppen med rett utstyr. Jeg gir gass og setter volum på reciever til mitt normale referansenivå, og så litt til opp. Så høyt at jeg vet at naboene kan høre meg, men det er påske og alle er sikkert på fjellet, untatt hun eldre pensjonisten som bor rett ved siden... : Om hun ikke allerede er døv, så skal jeg alltids bidra litt i løpet av kvelden.


    Underlig nok blir det ikke noe halleluja stemning med med Transformers pulse scenen. Joda det rister i bygget slik det skal, men mine to billige svensker er ikke så langt unna i ytelse på min vanlige lyttenivå (og litt over). Og til sammenligning så er lånetuben direkte masserende i forhold.


    Jaha, Master and Commander er neste i skuffen. Og her blir det overhode ikke noen skuffelse! Med flere år i forsvarets tjenste, iniativtaker til oppstart av lokal skytterforening og generell våpengalskap, da har jeg en formening om hvordan et skudd skal lyde. Kanonscenene i Master and Commander er kraftfulle inn til ryggmargen og SuperCube Referance leverer en presisjon i attakket som jeg kun har hørt på subwoffere til mye høyere pris. Skuddsalvene leveres med et vel definert «krakk» fra fronthøyttalerene og SuperCube Referance følger opp med dypdrønn som jeg forventer. Og jeg er sikker på at jeg må ta en runde i kinoen med spikerpistol, for det rister og knaker overalt... men vent! Det er visstnok bare en god innlevelse i filmen ;-) Til sammenligning er SVS tuben er merkbart mer fysisk, men jeg velger realismen som SuperCube Referance gir i følelse av hurtighet i dynamikken. Ikke bare er de raskt rett på når det kreves , men de har ingen etterklang og lyden dør ut umiddelbart når den opphører i materialet.


    Finding Nemo - Darla scenen ligger lett tilgjengelig og her blir XTZ totalt overkjørt av SuperCube Referance, helt til en SVS tunet til 10Hz får leke seg. Dette er SVS sin styrke: Dype lange lyder som skal vibrere rom og lytter. SuperCube Referance mangler leveranse i det dypeste, for selv med 1800W tilgjengelig i kassen, så merkes de manglende frekvenser i bunn.


    Star Wars I, Pod race er en fysisk opplevelse med rett sub. Mine XTZ'er lever antydning til fysisk, og med SVS i en krok fremme, da er det allt annet enn antydninger. SuperCube Referance leverer slik at det blir fysisk, men styrken til SuperCube Referance blir ikke utnyttet ettesom dette er store og tildels trege basslyder. Uansett om SVS har mer å by på, så blir det en smakssak om SuperCube Referance leverer nok eller ikke. Med SVS må jeg skru ned lyden litt da det blitt litt vel mye, litt pga roomgain på frekvenser som SuperCube Referance faller av på, men SuperCube Referance kan jeg fremdeles ha et høyt nivå uten at det går på bekostning av balansen – en smakssak. SVS vil utvilsomt være mest imponerende på demoer, men til hverdagsbruk kan SuperCube Referance være mer enn nok.


    Flere filmer havner på løpende bånd i spilleren, DVD og Bluray om hverandre. Etterhvert slår jeg meg til ro med med en tanke: Om SuperCube Referance mangler endel vesentlig frekvensrespon i bunn, på rumlescener, så er det fremdeles mye fysisk å hente. Særlig føles eksplosjoner og skuddscener mer korrekte enn mye jeg har hørt før.


    Skrur jeg opp volumet opp forbi hverdagsbruk, da kan jeg bare fortsette og fortsette. Jeg opererer til vanlig på -8 til -6 på Master Volume. Jeg setter på hhv KungFu Panda, Matix Revolutions, Heat og Der Untergang og setter mastervolum til 0, deretter +2, +4 ,+6 og der gir jeg opp. Jeg er mer redd mitt eget utstyr og ikke minst min hørsel, for dette ble imponerende. Selv på massivt volum, så leverer SuperCube Referance samme attack som på vanlig volum. Jeg klarte ikke å få den til å knele på noen av disse. Ør i hodet setter jeg kroppen i retning senga, i morgen skal musikk-ytelsen testes!


    [BREAK=Til musikk]

    Først en liten flashback. Da jeg var på besøk hos Necroth, da stod SuperCube Referance midt i mellom disse massive tårnene av Avantgarde Duo. Den så liten og puslete ut og mine tanker gikk hen at det var ikke mye denne kunne bidra til disse mastadontene. Nå i tillegg lytterommet er av den vanskelige L-formen, ble jeg bare mer og mer nysgjerrig på hva som lå til rette. Jeg fikk snurret en knippe av noen CD'er jeg hadde liggende og fikk raskt et inntrykk av at dette var et anlegg som virkelig kunne yte. Jeg kjørte opp et volum som lå rett over mitt vanlige lyttenivå og nøt rytme og engasjement uansett hva som kom i CD-spilleren. Virkelig god integrering mellom AG og SuperCube Referance for ikke bare kom brystkassetrykket godt i kroppen, men de dype tonene var også med, like presis og tørrt som passet AG'ene. Så etter å ha snurret litt i min samling, da kom det fra Necroth at han skulle skremme og ut av huset med sin musikk! Vel, jeg er ikke lettskremt så jeg stålsatte meg bare litt i sofakroken og ventet på det værste. Musikken som snurret var ikke mainstream, men bevares som det svingte og trøkket da husverten selv styrte volum og musikk. Jeg hadde selv kjent hvor fysisk det traff på mine, nå klassifisert som snill, musikk. Denne gangen satt musikken like fysisk i kroppen som på en god live-konsert og det gikk HØYT,... og deilig. Nå gledet jeg meg virkelig til å ta med denne lille tassen hjem.



    Fra kvelden før, da jeg snurret film, da er anlegget klart til dyst fra første stund – for i all himmelens rabalder jeg laget gårsdagen, da glemte jeg å skru av allt annet enn lyset da jeg gikk til sengs. Så all elektronikk står varm og god og gleder seg til å flytte litt luft i rommet. Jeg håper jeg ikke blir like mørbanket av musikken som av filmene! Denne gangen skal jeg kjøre SVS vs SuperCube Referance – sang for sang. Jeg skulle helst hatt XTZ'ene med i samme sammenligning, men jeg mangler et par hjørner fremme til å kunne utføre den muligheten.


    Jeg har all musikk klar på en server i huset i FLAC eller MP3 på høy bitrate. På Logitech har jeg en knippe musikki spillelister, ens laget for å teste oppsett av anlegget hjemme. Jeg starter med Yello. SVS vinner på morrofaktor og dette er morromusikk som passer som hånd i hanske for tuben. Men SuperCube Referance har igjen en klar fordel med å gi lytteren en følelse av raskere anslag og mindre «etterklang». Hadde ikke SVS vært tilstede for sammenligningen, da hadde jeg nok ikke savnet differansen mellom disse to.


    Macy Grey sin plate «How life is» har en festsang, «Why did you not call me», som gir rytme i kroppen og et savn etter en kald mojito på en hipp nattklubb. Her hadde jeg forventet en klar seier til SVS men med SuperCube Referance i parhest med XQ40'ene da gjengir disse to den sounden jeg forbinder med denne type musikk. Her brillierer SuperCube Referance med et kraftfullt anslag og jeg frister meg til å gi gass på forsterkeren. Og som på film i går – SuperCube Referance leverer presis bass uansett hvor høyt opp jeg presser volum. Jeg stopper på et nivå hvor jeg merker at frontene begynner å henge litt etter, men da tar jeg heller å skruer opp volum på sub'en. Blir det mer morro nå, så trenger jeg ikke pacemaker for å holde hjerterytmen. SuperCube Referance leverer bare høyere og høyere og faktisk er det resonans i rommet som får meg til å stoppe. Det dundrer i lister og bjelker og sofaen i sweetspot får sitt eget vibrerende liv. Forsterkeren i samspill med elementene til SuperCube Referance virker godt balanserte og ettersom det ikke er porter da er det ikke probleer med portstøy. På dette nivået hadde jeg forventet at topplaten hadde danset og klirret i takt med musikken, men den ligger bare der. Skjønt – hadde den vibrert så hadde jeg ikke hatt sjangs til å høre det på dette lydnivået.


    Jeg fortsetter med Dead Can Dance sin utgivelse «Into the Labyrinth», og en merkelig navngitt sang, «The Ubiquitous Mr Lovegrove». Her kommer perkusjonen frem i en livaktig og presis gjengivelse, men jeg merker at jeg kan gjengi hvor i rommet SuperCube Referance står. Det virker som om jeg lettere kan retningsbestemme SuperCube Referance, for med SVS blir lyden av perkusjon i denne utgivelsen mer omnipresent. SVS sin lyd henger noen millisekunder igjen i rommet. Så skulle jeg hatt en SuperCube Referance i hjemmekinoen og valgt å plassere denne i et hjørne, da hadde jeg passet på å dele så langt ned at retningsbestemmelse ikke blir merkbart, alternativ kjøpt to stykker ;-). Til info så ble testen kjørt med deling på 80Hz.


    Angelique Kidjo havner i spillekø med platen Fifa og jeg dveler med «Sounds of the drums». Frem til nå så har alt jeg har spillt gitt SuperCube Referance en favør i form av presisjon og attack, men på denne platen blir det sceneskifte. Man skulle tro at med sitt navn, så er det massivte trommer, men det er bassgitaren i samspill med tromme som får meg til å spille gjennom sangen noen ganger. Her blir SuperCube Referance overkjørt av SVS på presisjon selv om SVS blir en smule dominerende på bassen. Det er som om sangen finner en kombinasjon av frekvenser som blir kubens achilleshel. SVS treffer timingen, SuperCube Referance finner ikke helt rytmen..


    Som nevnt tidligere, Storebroren Trinity var laget for å restatte de dypeste tonene til et orgel, så hva passet da bedre enn å sette på Johan Sebastian Bach. Nå sprudler det ikke med så mye orgelmusikk i samlingen min, men Toccata and Fugue in D Minor, kjent for de fleste som introen fra TV-tegneserien «Det var engang et menneske». Og SuperCube Referance har ingen problemer med å troverdig gjengi de dypeste tonene som ligger tilgjengelig på CD'en. De største kirke-orgelene har piper som kan yte under 10Hz (!) men jeg tror ikke denne utgivelsen hadde stort i det spekteret da det var forbausende mindre forskjell mellom SVS og SuperCube Referance. Selv med sitt drastiske fall under 20Hz så ga SuperCube Referance en veldig troverdig ytelse.


    Det blir mye tassing på rommet denne ettermiddagen, for det tar sin tid å skifte mellom subwofferene, og særlig når det tar et minutt og så for at SuperCube Referance våkner fra dvale. Ønsket om en raskere ON kommer, men bare fordi jeg kjører en langdryg A-B test. Mange plater snurres gjennom, flere enn dere høyst sansynligvis ønsker å høre om, men jeg begynner etterhvert å kunne dra en konklusjon.


    Jeg slutter av notatene med en gammel klassiker, Art Of Noice har en «best of», ikke en highend innspilling, men gøy musikk. Her overrasker SuperCube Referance med å være mer fysisk enn SVS. Det blir dagens tankevekker, for SVS har så langt vært den som har puchet til mest i stort sett det som har snurret.


    [BREAK=Konklusjon]



    Jeg skulle gjerne hatt mer enn de tre dagene tilgjengelig på denne sub'en. Jeg føler jeg har mer testet den enn opplevd den, og det er en subwoofer som leverer gode opplevelser!


    Når man ikke får den ytelsen man føler man er lovet, da blir jeg litt reservert i forhold til å gi ubetinget skryt. Hadde jeg fått en tålig god respons under 20Hz, helst ned til de 11Hz, da hadde jeg ubetinget ropt løp og kjøp! I stedet blir det heller en differensiert løpekommando. Er du på jakt etter en sub som er presis i respons, som gir høyt og rent trykk og med tilsynelatende utømmelige krefter, og gjerne en som er liten og nett: Da kan du spenne på deg et par Nike Air og løpe ut for å kjøpe. For denne sub'en er på ingen måte dårlig, tvert om ganske så fremragende. Den er et særdeles godt supplement i et oppsett hvor en priorieterer presisjon fremfor volum. Særlig kommer den til sin rett i et miljø hvor kjøperene er på jakt etter en god sub til rask og intensiv musikk, gjerne musikk som trives i et høytspillende rytmisk miljø. For jeg synes den våkner skikkelig først når volumet kommer over vanlig bakgrunnsnivå. Dette er en lyttesub som ønsker å glede publikum med å gi fokus om en er villig til å lytte. I tillegg er det en sub som kan hjelpe med å få frem «brystkasse-bassen» når den blir plassert på rett sted. Konsertopptak ble straks som en forventer seg.


    På film er det fremdeles et kjent merke som bemerkerer seg under 20Hz, men det er ikke den eneste egenskapen en er på jakt etter i film Jeg har skjelden følt meg så i skuddlinjen som når SuperCube Referance får lov å leke sortkrutts-simulator og den leverer bass som er presis og kraftfull. Så derfor er det også en god sub for oss som er på jakt etter både og.


    I skrivende stund er det Audiofoni i Haugesund som har import og salg av Definitive Technology i Norge. Nye nettsider er på vei, da også med informasjon om SuperCube Reference som mangler i dag. En telefon til Audiofoni avslører løftene fra USA om en ytelse ned til 11Hz, de er i beste mening høyst optimistiske så det er godt å høre at leverandøren i alle fall er ærlig om den saken.


    Selv om SuperCube Referance er fysisk liten, jeg har kallt den en dverg, så er jeg fristet til å sitere Gimli fra flukten fra Moria: "Nobody tosses a dwarf!" Den er som Gimli kraftfull nok til å klare seg selv og vel så det!


    +
    Presis og rask respons
    Kraftfull
    Har de fleste tilkoblinger
    Fysisk liten og lett å finne plass til, diskret men allikevel litt elegant = WAF
    Veldig bra på musikk
    Kubeformen innbyr til substacking!


    -
    Mangler de nedre frekvenser som lovet i spec fra leverandør, derfor ikke helt i referanseklasse til filmbruk.
    Mangler XLR ingang
    Ikke noen form for EQ
    Kunne hatt bedre (og høyere) føtter for isolering fra gulv
    Litt støy fra elektronikken


    TILSLUTT:

    En stor takk til både Necroth og Hellnoob for generøsitet med utlån av disse to produktene! :-D

  2. #2
    Moderator Kokken sin avatar
    Medlem siden
    Sep 2004
    Poster
    4,576
    Takk & like
    Nevnt
    0 post(er)
    AVtorget feedback
    0
    (0% positive tilbakemeldinger)

Stikkord for denne tråden

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg / tråder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere meldingene dine
  •