Jeg var meget imponert den gangen i 2003 jeg fikk mine Tannoy Turnberry HE i hus og har spilt mye på dem i årene etter. Homogen lyd og etter min mening ekte high-end, musikalitet kombinert med kontroll og stødighet, og høyt kunne de spille selv med en rimelig Rotel 2x70W forsterker. Fantastisk bass.

Men etterhvert begynte en tvil å snike seg inn - det var ikke mulig å bli kvitt en litt kornete diskant som i tillegg hadde for lite luftighet (hørbart også med rørforsterker). Forsøk med en separat super tweeter viste at det var mye mer å hente ut i toppregisteret.

Jeg var imidlertid overbevist om at et slikt design som her skulle kunne produsere diskant med både høy oppløsning og god luft der oppe.

Så frem med skrujern og loddekolbe - det viste seg raskt at denne store dyre høyttaleren er lett å skru opp og komme til de essensielle komponentene.

Delefilteret er fysisk delt i to. Bass-filteret sitter på en stor tykk printplate festet til platen bak med terminalene. Fire skruer ut og så kommer det hele ut. Diskantfilteret (plate med hard-wiring) sitter festet på innsiden av en forgylt plate på fronten der kontrollen for diskant-nivået sitter. Dette nivået kan justeres i 5 trinn. Fire skruer ut her også og det hele kan trekkes ut og lett modifiseres. Se første bilde (til venstre) under.

Nominell delefrekvens 1,3 kHz.
Bassfilteret er et tradisjonelt 12dB/oktav-filter, kraftige komponenter (luftspole), men i tillegg et ledd for kompensering foran selve filteret, bestående av en spole m/jernkjerne, en motstand og en kondensator.
Diskantfilteret er et enkelt 6dB-filter - en billig 2,2 uF ICW polypropylen (160V) og deretter følger en kraftig seriemotstand på 6,8 ohm med diskantkontrollen i null-stilling; 5 forskjellige motstander kan velges av nivåkontrollen. Det hele vises godt på det øverste bildet. ICW-kondensatoren sees til venstre, den er gul og noe flat i formen - sitter godt limt fast.

2,2 uF i diskantfilteret gir elektrisk delefrekvens 6 kHz, men pga av horn-driverens økte nivå lengre ned, blir den akustiske delefrekvensen nettopp 1,3 kHz.

Det viste seg raskt at den billige ICW-kondensatoren var skyld i den noe mislykkede diskant-kvaliteten, mens det ikke var noe å utsette på bass-filteret.

Etter å ha prøvd alt av kondensatorer, der særlig polypropylen-typer falt helt igjennom som ubrukelige (faktisk var den billige ICW'en blant de bedre) fant jeg frem noen eldre kondensatorer av en type som ble anvendt av JBL i deres dyre modeller på tidlig 70-tall. Disse er merket med fabrikat Electro-Cap og viste seg å være svært gode oppover i mellomtoneområdet. Se bildet i midten.

Jeg hadde flere av disse, de laveste verdiene var 3 uF og 6 uF, ved å koble to slike i serie ble verdien 2 uF oppnådd. Så ble en moderne Duelund papir/voks-kondensator (kobberfolie-typen, dyr !) på 0,47 uF satt parallelt, og total-kapasiteten ble 2,5 uF.

Det ferdige filteret sees på bildet til høyre - Duelund er som man ser en fysisk stor flat brunfarget komponent. ICW'en (sitter godt limt) benyttes nå som koblingskontakt for ledninger i den ene enden, men er selvfølgelig elektrisk frakoblet.

De to Electro-Cap kondensatorene ble limt på en trelist på innsiden av kabinettet og koblet i serie der. Så på det siste bildet her sees bare en gul og en rød ledning fra disse som er koblet til der ICW-kondensatoren var koblet tidligere.

Resultat: En veldig endring i gjengivelsen som jeg nå oppfatter som både varm og superdetaljert hele veien opp. Gjengivelsen er litt lysere og mye mer luftig i toppen. Samtidig god kontroll. Tendenser til forsterkning av "gneldre-lyder" ved dårlig kildemateriale er forsvunnet. Dette var vel den lyden jeg håpet på da jeg kjøpte den - nå er Tannoy best hos meg og ingen ekstra super-tweeter trengs.

Det er denne (totale) diskant-kondensatoren som hovedsakelig bestemmer hvordan høyttaleren skal lyde. Fordi den virker i hele området fra 1,3 kHz. Duelund-kondensatoren (i parallell) var helt nødvendig for å få høy kvalitet i topp-registeret.

JBL-kondensatorene har et anti-resonant papphylster ytterst og det kommer to lange ledninger ut fra en forsegling i enden med voks (se bildet). De er fysisk store og er bygget opp med separat plastfolie og metallfolie (film and foil-type) som er rullet tett sammen på vanlig klassisk måte. Ingen opplysninger kunne finnes om disse, så jeg saget en i stykker for å se på konstruksjonen - den ser fin og dyr ut. Sannsynligvis en mylar-type. Roger Russell i USA ble forespurt, men han visste det ikke, han foreslo mylar.

De jeg brukte her var merket fabrikat Electro-Cap, ellers finner man identiske kondensatorer merket fabrikat IMB, jeg har disse også liggende fra JBL delefiltere. Dette er de beste jeg har hørt for å få mellomtone-oppløsning som nærmer seg det man hører med en god hodetelefon. Toppdiskanten klares så perfekt hvis man setter en liten Duelund i parallell.