Kari Bremnes er en av de artistene som har betydd mest for meg opp gjennom årene.

Alle platene er gode. De jeg hører mest på (i rangert rekkefølge):
Svarta Bjørn
Månestein
Spor
Gåte ved gåte

Svarta Bjørn er et fantastisk album, men i forhold til konsertopplevelsen har den noen mangler. Dette er den største konsertopplevelsen jeg har hatt (Logen i Bergen høsten 98 ). En vesentlig del av konserten var viet fortellingen om ho Anna, og dette ble mesterlig flettet sammen med musikken. Kombinasjonen av fantastisk fortellerkunst og fantastisk musikk var en nesten religiøs opplevelse, og førte til at jeg måtte legge turen til Abisko den påfølgende sommeren. Jeg fant graven til Anna, og fikk snust inn stemningen blant de gamle brakkene. Historien rundt ga vesentlig dybde til tekstene, og er grunnen til at denne rangerer øverst.

Løsrivelse ble det neste albumet jeg tilnærmet meg. Det var/er ett eller annet med tekstene i kombinasjon med musikeren som traff meg slik at jeg gikk inn i noen dager med søvnløshet og dårlige drømmer om døende mødre og syke barn. Dette førte til at jeg faktisk ikke har lagt plata i spilleren på snart 9 år. Jeg har aldri opplevd noe slikt med noen andre album. Bør brukes med forsiktighet.

Ellers skal vi ikke glemme noen av de sporene som er på plater sammen med andre artister. Her er spesielt disse mine favoritter:
”Folk i husan” fra ”Ord fra en fjord ”(Kari Ola og Lars Bremnes).
”Gikk du noen gang fri? ” fra ”Hadde månen en søster” – Cohen på norsk
”Alle vet jo det” fra ”Hadde månen en søster” – Cohen på norsk

Dette er også Must Have plater.